Spådomskunstene er en del av en stor sekk som heter Fung Shui - nå også etterhvert ganske kjent og populært i mange kretser i Norge. Fung Shui betyr Vind og vann på norsk.
Erik Ng - til venstre på bildet ble interessert i spådomskunst og Fung Shui i tenårene ved en tilfeldighet via en bok han fant på biblioteket. Han er nå tredveårene. Han leste etterhvert mye om blant annet spådomskunst og gikk også i lære hos diverse mestere.
Til høyre står Pastor Chow Wing Fai som er min sjef og medarbeider i Mong Yan menighet her i Hong Kong.Moren som var en kristen forsøkte å få Erik interessert i i kristen tro, men han var lenge overhodet ikke interessert. Livet var i grunnen greit som både på jobben og i privatlivet.
Alikvel så han etterhvert at selv om mange spåmenn kunne forutsi mange forhold - blant annet ved god menneskekunnskap - var det lite de virkelig kunne gjøre for å hjelpe folk i deres livskriser. Når de stod overfor vanskelige situasjoner var de til liten hjelp.
Det var også mange som jukset i bransjen. Og de som virkelig kunne forutsi noe kunne det gjerne fordi de tok i bruk og tilba onde onder .
Mye av virksomheten til spåmennene gikk ut på at de via god menneskekunnskap eller ved bruk av ånder kunne fortelle sine klienter om hemligheter de ikke trodde andre kunne vite noe om for så å skremme de til å kjøpe tjenester av de. På samme måten som Mafia folk kan hjelpe deg kunne også disse spåmennene hjelpe. Problemet var bare at prisen som regel langt overgikk nytten på lang sikt.
Da Erik begynte sin egen forettningsvirksomhet kom han rakst inn i en vanskelig ønonomisk situasjon og følte samtidig at alle spådomskunnskapene og evnen til å forutsi var til liten hjelp for ham i hans situasjon. Omtrent samtidig traff han også en gammel venn som hadde vært kristen i mange år og spurte ham og hvordan det var å tro på Jesus. Fikk han noen hjelp av denne Guden han trodde på? Vennen var meget bekreftene - Jesus hadde hjulpet han mange ganger. Dette fikk Erik til å tenke, men han utsatte bestemmelsen om å begynne å tro på Jesus.
Så skjedde det noe underlig en dag da han reiste på T-banen. På en av Hong Kongs travleste stasjoner, Admialty, var det som om han havnet inn i en slags "Saktegående film" mitt i menneskevrimmelen. Han ble først redd og lurte på om var i ferd med å få et illebefinnende, men samtidig opplevde han en veldig ro og fred og hadde en svært behagelig følelse i kroppen. Dette skjedde mens han beveget seg fra en linje til en annen for å skifte tog.
Han hørte også en stemme - men klarte ikke høre om denne stemmen var en kvinne eller en mann som sa det følgende til ham. "Du som søker meg fortsett å lære om meg".
Det tok en liten stunde før han skjønte hvem som hadde snakket ham, men da han gikk av på først stasjonen etter at han hadde skifte linje - hadde han bestemt seg. Han ville heretter tro på Gud. Nå er han døpt og medlem i en av kristen menighet i Hong Kong.
Han har også brent alle bøkene sine om spådomskunst for som han sa selv. Tenk om noen fant de og begynte å lese i de - på samme måte som jeg gjorde i tenårene. Det ville ikke være bra.
