Dogs like me and I like dogs

This one just jumped up on my lap. It belonged to the owner of the bar and kept on running between the bar and their home on the other side of the square.

Powerfull green stuff

Looks like green poison or even gasoline with a twist. Taste is good, but really makes you sit up. One glass was enough for between me and Kristin. It was a so called green liquer from a local plant. Two glasses would have put us to sleep.

Saint-Chely-d'Aubrac

The view across the roof from our lodging in St. Chely - small town from the middle ages. The house we lived in was 600 years old and had lots of details left from that time. (Yet of course it had been refurbished and we had a room with shower and toilet

The Cross II

Yet another cross - this one very simple in a beautiful postition -near Aubrac

St. James the Pilgrim

Pilgrim on a sunny but windy day

The trail through Massif Central is talking the high road - this is at about 1300 meter above sea level - some km before Rieutort. Sunny and windy - a Gore-Tex jacket on top of my shirt was a good thing.

After three four days on the trail the backpack on your shoulders become a part of your life and feels lighter than before.... It is good to feel that you are getting into shape.

The Cross

French villages in Auverne seems to have a real penchant for crosses - metal and stone and almost all the villages had them and in between. The empty cross is a sign of Christ's victory for us.

Chapel of St. Jacque in Rochegude

St. Jacque/James in English is the Saint of the Pilgrims. James the apostel that is. Very beautiful little chapel - just a small cool room to meditate in on a hot day.

Pilgrim praying

Part of the fun and joy of being a Pilgrim is to sit and pray and meditate in Churches like this.

Coming into St. Privat D'Allier

Here in this small town I prayed in the church up on hill in the background and stayed in a so called "Gite de familial" Gite is a hostel just for Pilgrims - "Familia" means that you have your meals with the family. Payment is by donation ie free.

Sleeping is in a dorm - and the food and friendship and chatting with other Pilgrims and the locals is usually excellent. French dinners is usually four-five course. Entre, main, cheese, fruit, and even sometimes an apertif to start with and of course vine during the meal.

The French like the Chinese knows how to eat!

The freedom of the Pilgrim

Being a Pilgrim - my greatest freedom is an open road and just walking towareds the horizon. And who would not like to do that when the horizon looks like this? (Towards St. Privat D'Allier) somewher in the valley below the distant hills. Most of the trail is on unpaved roads like this and forest trails - and of course a few times paved roads.

Venner på veien

This dog turned out to be quite friendly and deceided to enjoy the view together with me for a while.

Time out in Le Puy en Velay

Time out in Le Puy en Velay before starting on the trail
This square in the middel of Le Puy is called Place de Plot.
It is the traditional startin point for Pilgrims goint to Santiago about 1600km way.

What is better than starting with a Latte in a place like this?

The whole world is yours as a Pilgrim

The whole world is yours when you are on the Pilegrim path.
How about lunsh in such a place?
(You have to bring your bread and vine though)

Daughter Kristin Pilgrim in the highlands

and fields of gold and green Highlands

are between Fineyrols and Rieutort

Sitting in churches reading the bible and praying
and looking at the beautiful interior of Churches is what Pilgrims do, quite a lot of the time.

In France the churches are open all day and you can go in.
Even small villages have them and you pass through many every day - most days about 4-5km apart. That is about a Church each hour as we tend to walk about 4km an hour.

That is a ok speed with about 8-10kg on your back.

It is kind of nice - when the day is too hot the inside of the churches is cool,
when the day is too cold the inside is warm and confortable and not windy.

My favourite church was a small church in the village of La Chaze-de-Peyre it smelled of hay.

The picture below is from the church in Aumont-Aubrac - also beutiful,
but quite moderniszed in the stained glass window style

Fields of gold

Fields of Gold in the French Highlands of Massif Central (Central Mountains or highlands)

in the Middel South of France.

Towards Santiago -

I'll arrive in Santiago de Compostella one day,
even if it is going to take years.

Gates of Power - St Alban sur-Limagnole

The Pilgrim at rest - outside the gates of Power.
St. Alban

The Church of Saint Michael (on the mount) in Le Puy en Velay, France, a fantastic place.
Built in the middle ages on top of a piece of volcanic rock.
Go have a look you will not be disapointed.

My Pilgrim mate - daugter Kristine - on the steps of the Cahtedral in Le Puy en Velay.
I am priviledge - not many fathers have daughters willing to take part in this daddy more wild activities.

Pilgrim first installment

Photo taken on the 16th of June 2009.
Outside the steps of the Cathedral Notre Dame in
Le Puy en Velay - sothern France.

This was really the starting point of our pilgramage towards Santiago de Compostella in Spain about 1600km away. We had just been to mass and had been blessed by the Catholic priest.

They asked the non Catholics not to take communion, but offered a prayer instead. Strange feeling to be on that side of the "altar" for
pastor. We usully pray for the non batized in our church, but the catholics does not seem to recognice our baptisem.
Sad really that the catholics does not recognice our baptism, but never mind.
Jesus does recognice me.

Notice my soft pilgrim hat and Helly Hansen Gore tex jacket, the day was cool, about 10-15 degrees. Le Pui en Velay was just a great city and we deceided not to start walking on that day, but left the next morning.
Glad I did - Le Puy is unforgettable.

Mange bilder av dåpen i Amazing Grace Lutheran Church på pinsedag i 2009

Hei venner

Ta en titt på følgende nettalbum ved å klikke på denne linken

Bildene er fra dåpen av fire nye medlemmer i menigehten vår første pinsedag.

31/5 2009.

Pastor Chow og jeg stod for dåpen av tre voksne og et barn.

ojg

Fish massage/Fotmassasje av fisk.

In my last visit to China we visted Yongshun Northwest in Hunan and near the tourist aria called Zhangjiaje. 

The town of Yongshun is where we do our current rural development project. The locals have many specialities as they are mostlie Toujia tribal people. 

One speciality is fish masage for the feet or for the whole body for that sake. (They had pictures of local beauties in large wats being nibbeled by small fish. 

We deceided to try too, but on the safe side with just our feet. 

The sensation was quite ticklish, but quite confortable. I am sure all the "impurites" in my feet were removed by dilligent fish nibbeling away. Now I can say I have very clean feet, but may be they smell fishy?

Noe av det vi driver med i Kina

Vann er viktige greier - særlig når du stort sett lever av det du klarer å dyrke. 

På bildet ser du kinesiske bønder iaktatt av Det Norske Misjonsselskaps program og kommunikasjonssjef Leif Hadland.

Bøndene på bildet er med på å føre mer vann fra ei elv til et gjorde de planlegger å beplante. 

Sammen med Amity og kinesiske myndigheter er Det Norske Misjonsselskap med på å sponse diverse former for vannings og biogassanlegg på landsbygda i Kina. 

Her er vi og ser på et jordbruksområde i Zhangjiaje området nordvest i Hunan provins. Påfyllingsvannet har akkurat i ferd med å nå fram til jordet. Et flott syn! 

(Bildet tatt 29/4 2009 av Ole Jacob Grønvold) 

Glorias nye blogg

Av grunner en bare kan spekulerer om har Kina stengt tilgangen til hele Blogger systemet som også inkluderer Blogspot. 

(Det kan ha noe med at det snart er 20 år siden Tien An Men demonstrasjonene 4. juni 1989) 

Glorias blog på blogspot for tiden dermed ikke tilgjengelig for Glora - hun kan ikke skrive nye innlegg. De gamle innleggene kan fremdeles leses av oss utenfor Fastlandskina. 

Gloria har derfor flyttet bloggen sin til http://blog.sina.com.cn/gloriawu. Forsett å les den der. 

Vi får se om hun etterhvert kan igjen kommet tilbake til blogspot. 

Visjon for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Kina

Det er godt ha kollegaer på plass i Hong Kong. Vel har jeg en kollega i kona, men hun har mer en nok med jobben sin som prestelærer på Det Lutherske Teologiske Seminaret i Hong Kong. En stor institusjon nesten som en verden i seg selv. 

Nå nærmer det seg halvt års jubileum siden ekteparet Rode-Christoffersen ankom byen. Det virker som om Marieke og Tom trives, selv om det selvsagt tar tid å komme på plass med tre barn og seg selv i en fremmed by og med ny arbeidsgiver. Byen er ganske så forskjellig fra det forje hjemstedet deres i Kina - Xining i Qinghai provins der de jobbet i nesten syv år for Friends of China - en utviklingsorganisasjon med kristent verdigrunnlag. Tom og Mariekes ansvarsområde er Fastlandskina der også 50 % av arbeidstiden min skal brukes. 

For tiden prater vi visjon. Hva er det NMS vil i Kina? Hva ønsker vi å oppnå og på hvilke måter kan vi bidra i Kirken i Kina. Det føles godt å ha noen å snakke med og det beste av alt er at vi klarer å kunne bygge på hverandres kunskap og gaver. 

Siste visjonssamtale hadde vi sist onsdag. Da gikk vi på Pacific Coffee og drakk latte og pratet om arbeidet vårt. Det slo meg at vi var NMS medarbeidere i en ny tid.  Blar en i NMS historiebøker er de fleste av bildene i disse verkene av mennesker med høyt tilknappede snipper og kjoler der halsen går nesten opp til haka. Oftest i pentøyet - dress osv.  Sånn er det ikke lenger - i hvert fall ikke til hverdags. Nå går det i sandaler og t-skjorter og kaffe-latte og selvsagt uverkelig ligger det opptil flere bærbare komputere og mobiltelefoner på bordet blant kaffekoppene og papirene. 

Lurer litt på hvordan våre forgjengere "overlevde" med de klærne de hadde på seg og UTEN aircondition.  Her i Hong Kong har vi alerede flere ganger i mai vært opp i over 30 grader og 90% luftfuktighet.  Hong Kong er et av de stedene i verden der en noen ganger kan ta "steambad" i friluft.  Pacific Coffee har aircondition og soft music i bagrunnen. 

Vi har tro på at det blir NMS arbeid av slikt også. Vi snakket i flere timer om hvordan NMS i Kina kan bidra til å styrke Kinas kirke. Det er en oppgave vi bør være veldig ydmyke i forhold til. Vi er tilsammen fire NMS medarbeidere her og arbeider i verden mest folkerike nasjon - som i tillegg er verdens tredder største i utstrekkning.  (Russland, Canada er større)

Men samtidig bør selvtilliten også være på topp. Vi må se på oss selv som et sennepsfrø som det er omtalt i Matteus 13:31-32. 

 

Matt 13,31-32 SENNEPSFRØET

"Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe annet frø; men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene." 

Gave fra et uventet hold

Mandag kveld den 18/5 09 - fridagen min, ble jeg med et menighetsmedlem til sykehuset.
Moren hennes på 85 år var lagt inn samme dagen- og mye feilet henne. Hun hadde nyresvikt, hjerteproblemer, diabetes i siste stadium (Hun var blind) og i nå også kolbrand i begge føttene.

Datteren hadde lenge bedt moren om å bli kristen, men hun hadde til søndag kveld 17 mai nektet plent. Hun ville holde seg til sin gamle tro. Søndag kveld av grunner vi ikke vet hadde den gamle ombestemt seg. Hun ville bli kristen - hun ville la seg døpe. Da vi kom på sykehuset et døgn etter bekreftet hun igjen at hun ville bli kristen og tilhøre Jesus.

På grunn av kolbrannen skulle den gamle damen få foten amputert under kneet. En operasjon som kunne ta livet av henne fordi hun allerede var ganske svak, men som hun måtte igjennom. Uten operasjon ville koldbrannen utvikle seg til blodforgiftning og døden ville følge ganske raskt og sannsynligvis smertfull.

Derfor valgte sammen med henne å døpe henne der og da - vannbeholderen jeg brukte var et vannglass. Da mannen hennes som var innlagt på et annet sykehus fikk vite om dåpen, var hans beskjed klar. Om kona var døpt ville ha la seg døpe han også.

Under samtalen med damen før dåpen sa den blinde gamle damen til meg. "Du er et godt menneske". Vet ikke helt hvor hun fikk det fra. Det var første gang hun traff meg og i tillegg var hun blind. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at min godhet absolutt har begrensninger.

Tror hun vel egentlig mente at hun opplevde at "jeg ville henne vel. "
At hun sa det gjorde meg veldig glad. Selv i en så tøff situasjon som hun var i hadde den gamle noe å gi til en annen person - meg. Jobben min kan være slitsom men oftest er belønningene og gleden langt større en det en regner med på forhånd.

Hotell oppslag Taipei

Fikk et nytt bidrag på i dag på morsomme oppslag i Kina

I hotellheisen her i Taipei Taiwan kan du lese om følgende regler for opphold på hotellet. 

1: Do not yell. (Ikke skrik) 

2: No pets. (Ingen kjeledyr)

3: Infectious patients please inform front desk. 

Syke pasienter si fra til resepsjonen. 

4: Inform front desk if you do not feel well during your stay at the hotell. (Informer respesjonen hvis du ikke føler deg frisk mens du bor på hotellet. 

5: If there is anything need to be improved please inform us. 

(Hvis du er noe som trengs å forbedres vær så snill å informer oss.) 

Klikk på bildet for å få det større/Click on the picture to enlarge it. 

Et øyeblikk fikk jeg lyst til å skrike for å se hva som skjedde, 

samtidig som skiltet fikk meg til å føle meg litt uvel, men jeg tror jeg skal la være å si ifra i resepsjonen. Jeg er usikker på hva hvilke misforståelser som kan oppstå og litt redd for å bli sperret inne på isolasjonsavdelingen på et sykehusene i byen. 

Fra spøk til alvor  - jeg har det egentlig helt greit her på Friendship hotell i Taipei.

Helt ok rom og internet er det også - gratisk og inkludert tilogmed. 

På tur til Taiwan

På Generalforsamlingen i 1996 vedtok Det Norske Misjonsselksap (NMS) å avslutte arbeidet på Taiwan og konsentrerer seg om Hong Kong og Kina. Eiendommene som NMS eide sammen med Dansk og Amerikansk misjon, skoler mm ble solgt. 

Disse pengene ble satt i et fond som gir en avkastning på rundt 500.000 kroner i året. 

I dag har jeg vært med å betemme, på NMS sine vegne,  hvordan de pengene skal brukes i året framover til gode for misjon og arbeidet som vi gjør sammen med Taiwan Lutherske Kirke, Den Amerikanske Lutherske kirken  og Danmisjon i Kina.

Viktig i seg selv, men enda viktigere er samtalene oss i mellom og det vi kan lære av hverandre. Vi kan kommentere de andre organisajonenes arbeid, få nye ideer og utveksle informasjon. Vi unngår overlapping og står sammen. Vi kan dra nytte av hvernandres kontakter. 

Taiwan lutherske kirke sender også ut misjonærer. Vi fikk et hyggelig måltid med Taiwan kinesiske John og Key og sønnen 3 år gamle Michael som planlegger å bli misjonærer. 

På bildet over: Marieke Rode-Christofferen NMS, Kay og Michael, ut. John tok bildet. 

Oppmuntrende. Misjon er ikke noe bare NMS driver - flere og fler kirker har blitt aktive og er med å drive misjon. 

Hello from Norway.

I am in Norway on a work for trip for NMS. I also had the good chance also to visit some friends and family. 

To the left - my sister Grete and her husband Arne walking on the pavement in my hometown Ski.

As you see it Ski is quite snowed down. This is the case for most of eastern Norway. The pavement have turned white and white/grayish - snow is not "snow white for long when on the road. 

Want to go skiing - Norway is the place to be right now. 

Going upcountry to visit a friend - there was even more of the white stuff - on any flat piece of land about one meeter in dept. 

Cold - well not too bad - but somehow I am glad I am living in HK and does not need to showel it away the stuff anymore. 

My attitudes have changed. While I was a kid I used to love the snow. Great time for play and skiing - not much of that anymore. 

I am greatfull to God who have put me in a warm place