Holy Trinity Bromton og Den Hellige Ånd i Hong Kong

I uka som gikk fikk Hong Kong besøk av
Alpha teamet fra Holy Trinity Brompton (HTB) HTB er en anglikansk menighet i London – og stedet som begynte med Alpha konferanser for etter hvert en god del år siden. Hovedtaleren på denne Alpha konferansen som gikk over to dager var Nicky Gumble – Vicar – dvs prest og leder av HTB menigheten. Han er for øvrig forfatteren til mye av Alpha litteraturen som vi også er godt kjent med i Norge. Arrangementet ble kalt en global kinesisk Alpha konferanse – og folk fra hele Asia kom – Det var fult hus, over 2000 deltagere og folk fra i hvert fall 22 land i Asia. Alt ble oversatt til/fra engelsk, kantonesisk og mandarin. Ganske mange ikke kinesere var også tilstede.

Chow Fai kollega og sjef, kona hans og jeg deltok fra Mong Yan og sammen vi hadde to flotte dager sammen. Vi fikk mye informasjon om hvordan vi kunne arrangere Alpha kurs her i Hong Kong, men det som sitter igjen er egentlig noe enda mer vesentlig og nyttig.

Fra en norsk sammenheng var jeg ikke oppmerksom på hvor mye Alpha kurset baserte seg på undervisning om den Hellige ånd. (Er det jeg som har sovet i klassen eller er det nordmenn som har underslått denne sammenhengen eller er det Alpha som har forandret seg?) Jeg er takknemlig for svar. (Det er mulig å gi respons på bloggen – se menyen nederst dette innlegget. I hvert fall var det jeg opplevde i Hong Kong tirsdag og onsdag i denne uke noe jeg ikke tidligere hadde assosiert med Alpha. Det ble sagt i klartekst at UTEN skikkelig undervisning om og vektlegging av Den Hellige Ånds gaver og uttrykk var ikke Alpha Alpha.

Det var helt tydelig at Nicky Gumbel mente det han sa. På slutten av den første delen av det tre timer lange todelte åpningsforedraget, ba han en bønn der han inviterte Den Hellige Ånd til å komme ned over forsamlingen som telte ca 2000 mennesker.

(Han hadde tidligere i talen understreket at alle som er kristne har den Hellige Ånd.)

Det han ba om var påfyll. Etter bønnen var det som om salen sakte begynte å ”koke.” Mange storgråt en 5-10 minutter – etter hvert stilnet gråten av og blant noen av de som hadde grått begynte glad latter å bre seg. En dame på første rad – jeg satt på tredje, reiste seg. Ben og armer sprellet i alle retninger. Ikke lenge etter satte hun seg ned på gulvet for så å legge seg ned – der hun ble liggende i omtrent 20 minutter. Mange profetiske utsang fra folk i salen ble lest opp – konkrete ting som omhandlet folk som var til stede uten at navn ble nevnt. Omtrent 100 mennesker kom fram og søkte forbønn på grunnlag av utsagnene og av egne behov.

Jeg opplevde det hele som en god og fin opplevelse. Forkynnelsen om nådegaver var bibelsk og solid. Særlig var det godt å få høre nådegavene plassert som Guds vitnesbyrd om hans kjærlighet til oss mennesker og deres funksjon i det å bringe mennesker til tro og til syndserkjennelse samt til tjeneste i menighetene.

Mange skriftsteder ble nevnt, men jeg la spesielt merke til fire vers fra Lukas evangelium - kap. 10:17-20 med spesiell vekt på vers 20

Lukas 10,17-20

17 De sytti kom glade tilbake og sa: "Herre, til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!"

18 Han svarte: "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

19 Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere.

20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen."

Det viktigste var ikke Den Hellige Ånds uttrykk, under og mirakler men vårt forhold til Gud. Det satt det hele i et godt perspektiv for meg.

Hvordan opplever du forkynnelse av Den Hellig Ånd i din menighet?
Har du noen egne kommentarer om Alpha kurs?
Du kan være med å få igang en samtale på denne bloggen.

Jeg en tøffing

Første dag i utebassenget i dag. Vanntempraturen var 20 grader og det er brr lite i Hong Kong. Så hadde jeg stort sett svømmebassenget for meg selv. Hong Kong har mange flotte svømmebasseng for almuen (Jeg er en del av den) 8 baner av 50 meter m. en svømmer og tre livvakter!

Det var ingen i NMS i 70 årene som tenkte på å utstyre Mong Yan menighet som også inneholder en NMS leilighet samt de gamle NMS kontorene med svømmebasseng. (Det er ingen som tenker på det nå heller.)

Men naboene våre har svømmebasseng. I dag bor middelklassen i Hong Kong som oftest i leiligheter som ligger i en samling høyblokker med høye murer rundt. På sitt eget område har de klubbhus og uteområder - med ditt svømmebaseng treningstudio - så også våre naboer på den ene siden. Stasen heter Park Oasen. På den andre siden av Mong Yan ligger Syd Fjellet landsbyen som også er en samling høyblokker, men uten mur rundt. Størrelsen på leilighetene her er ofte krymptet til en halvparten/ en tredjedel av de i Park Oasis - dvs ned mot ca ca 30 kvm. Ikke mye å boltre seg på for en familie på fire-fem.

Det var deilig å være tilbake i Kowloon Tsai park bassenget. Jeg var lei av å svømme i sikk sakk i Kowloon Park bassenget - grunnen til at de fleste av mine medborgere fremdeles er der er at vannet er oppvarmet. Men med kalt vann gjorde jeg unna 1000 meter på rekordtid!

Kalde dager

I går var tempraturen i Hong Kong 13 grader Celcius. Dagen før var det ca 26 grader.
På CNN så jeg at tempraturen i Oslo var 14. Altså kaldere her på 22 grader nord enn i Norge/Oslo som vel ligger på ca 64 grader nord.
Dette er uvanlig. Er det global oppvarming eller nedkjøling?
Kanskje tempraturen i Oslo avspeiler global oppvarming - i Hong Kong derimot er fenomenet ganske velkjent og har altid vært slik.
På våren kan vi ha store tempratursvingninger før monsun tiden virkelig har slått inn. Nord og nordøst for Hong Kong er det lite med skikkelige fjell som kan stenge for kalde luftstrømmer nordfra - det er over 1000 km nordover før en kan se f jell av noen særlig høyde.
Snur vinden og det begynner å blåse fra nord kan tempraturen fort falle over 10 grader i løpet av et døgn. Nå sitter jeg å skriver med en tykk utehøstjakke fra Norge på meg og ute på gata i går kunne jeg se mange med dynejakker. (De en bruke i Norge når det er veldig kalt -5 - 10 osv.
Skjønner ikke helt hvordan de orker å gå i de.

Når derimot monsun tiden får stabilisert seg vil vi stort sett ha varm og veldig fuktig vind fra havområdene i Sørkinahavet. Tempraturen vil i mesteparten av juni, juli og august ligge på noe over 30 grader. Til tider vil vi også få besøk av tropiske tyfoner som kan være farlige. Men Hong Kong er bygd solid og har et godt varslingsystem. Når signal 8 blir heist, stenger skoler, alle offentlige aktiviteter og de fleste arbeidsplasser. Folk henter ungene sine og drar hjem og rydder alle løse deler inn i huset. Folk som bor i utsatte boliger kan om de vil, bli evakuert. Selv holder det for oss å lime tape på vinduene - det hjelper de mot å ikke bli trykt inn av vinnpresset om vi får et direkte treff av en tyfon (signal 10) . Da kan vinden komme opp i 120-160 km i timen i kastene.

Jeg var også på flyplassen i går. En venn fra NMS var på gjennomreise og hadde noen timer her før han skulle videre for å besøke datteren sin som studerer på New Zealand. Vi tok en snartur med flytoget til Hong Kong sentrum. Vi fikk en hyggelig prat om både Hong Kong og arbeidet til NMS her.
Første gang jeg faktisk har gjort noe slikt - dvs tatt i mot en venn på gjennomreise. Tidene forandrer seg og misjonfolket er blitt mer mobilt. Det var nesten utenkelig at en kunne reise til New Zealand fra Norge for ferie og så kunne møte en misjonær i Hong Kong for noen timer.

Hjem fra flyplassen tok jeg drosje. Fordi jeg hadde snakket kinesisk med sjaføren hadde han tygeligvis begynt å lure på hva jeg drev med i Hong Kong og spurte meg om jeg var prest. Det kunne jeg bekrefte og så var praten igang. Han lurte først på hva som var forkjellen på katolikker og protestanter (protestanter kalles kristne i Hong Kong) Jeg sa det var lite.
Spørsmålene gav meg en god anleding til å fortelle om hvorfor jeg var kristen og litt om hva jeg trodde på. Siden jeg bor i kirken jeg arbeider og taxien kjørte meg hjem, fikk jeg også vist ham hvor kirken min var. Kanskje kommer han tilbake?
Be til Gud om det.

Søndag, fridag og arbeidstid.

I dag er det søndag. Jeg har hatt fri. Fra og med mars har arbeidstiden min blitt noe mer regulert. Regelen Prest Chow Fai og jeg har blitt enige om er denne: Jeg jobber fem dager i uka de tre første ukene av hver måned - fridagene er mandag og onsdag. Fra og med den 22. i hver måned til og med den 30/31 har jeg fri. (Full arbeidsuke for en prest i HK er 48 timer, 8 timer hver dag i seks dager - lunsjpause ikke innkludert) Dermed blir min arbeidsuke på ca 24 timer.

Jeg er veldig fornøyd med dette - jeg får lov til å drive med de to aktivitetene jeg liker best her i livet. Arbeide i menighet og ha fri :-) En vinn vinn situasjon med andre ord.

Om bildet: Den hvite byggningen i midten er Mong Yan Kirke som inneholder kirkesal, barnehage, prestebolig og misjonærbolig der vi bor. Bildet er tatt i Grandeur Road som betyr omtrent "storhet" eller "storslagent. Litt av et navn på en vei.

Rart er det å tenke på at fram til ca 1995 gikk denne veien kun omtrent til der den røde taxien står. Fra den og forbi der jeg står og tar bildet, bredte en stor slum seg utover til venstre. På høyre side av veien lå en ås omtrent like høy som de røde mursteinsblokkene med luksusleiligheter som står der i dag. Jeg savner åsen og trærne, men ikke all myggen og insektene som kom fra den.

Jeg har hatt fri idag og dagen har blitt benyttet til å gå i en av Hong Kongs mega menigheter. Den har vokst fra ca 1000 i 2004 til 8000 i dag. Bygget den holder til i ligger i et strøk dominert av fabrikker. Noen år før 2004 fikk presten og grunnleggeren av menigheten en drøm - han så seg selv stå med en spade på ei tomt over en T-bane stasjon. Alle lo av ham, men i dag holder altså menigheten til i en 19 etasjer høyblokk - på toppen av en T-bane stasjon, der alle etasjene er brukt til menighetsaktiviteter.

Går vi og drømmer om å grunnlegge en megamenighet? - absolutt ikke. Dog hvem vet hva som kan skje om det er det Gud vil? Det er i alle tilfelle lov å drømme og lære nye ting. Det fineste for meg i dag var muligheten å oppleve en gudstjenste ulik vår egen samt se andre måter og gjøre det på. Livet i Hong Kong er ganske intenst og tiden bare flyr - dagene er fylt med nok å gjøre. Jeg er glad for pusterommet jeg har hver fjerde søndag i måneden.

I går holdt jeg min første tale på cantonesisk siden jeg kom hit i august i fjor. (Min førte cantonesiske preken holdt jeg i 1985), men det har tatt tid å opparbeide motet til å gjøre det igjen her i cantonesernes by. Menigheten klappet da jeg var ferdig - hm det kan tolkes i minst to rettninger: 1 Var det fordi jeg var ferdig? eller fordi de hadde forstått hva jeg sa eller 3: fordi de synes det jeg hadde sagt var bra. "Sjefen" min Chowfai sendte meg en mail etterpå, han sa:

"Thank you Jack for your sermon tonight - simple, but have good points!! And you cantonese is getting better day after day!! Thank God! Praise God!!

" Takk Jack for din preken i dag, enkel med gode poenger!! Og kantonesisken din blir bedre dag for dag!! Takk Gud! Takk Gud!!

Oppmuntrende ord - enda mer oppmuntrende var det at en ønsket å bli bedre kjent med Jesus - kvelden i går var et evangeliseringsmøte. Vi viste en evangeliseringsfilm, sang lovsanger og inviterte folk til å ta imot Jesus.

Fantastisk overraskelse

For to-tre månder siden da jeg besøkte Peace menighet, der jeg arbeidet tidligere - fra 1985 til slutten av 1987 og så fra 1990 og utover. En person jeg ikke kjente , men som tydeligvis kjente meg, kom bort til meg for å hilse på meg. Han het Wynnice Yu.
Han takket meg for det jeg hadde gjort for ham. Jeg måtte bare (som jeg ofte må) avsløre min manglende hukommelse og spørre: "Javel - hva var det jeg hadde gjort for ham".


Jeg hadde døpt ham. Leserne synes kanskje det er rart at jeg hadde glemt dette - men faktum var at jeg bare fungerte som "sakraments forvalter" i Peace fra jeg ble ordinert i 1992. Hovedoppgaven var å bygge menighet i Peace (Fred) preken plassen. Et prosjekt støttet av både Peace menighet og NMS. Peace hadde dermed bare kalt meg inn for å foreta dåpen av Wynnice og mange andre med ham.

Dåp er en viktig begivenhet for kinesere som blir kristne. Det er et stort steg. I en så ung kirke som ELCHK kirkesammefunnet og deres menigheter er det mange som blir kristne som unge eller voksne og ikke som det vanligvis skjer i Norge - som spebarn. Det er noe en husker. Wynnice trakk deretter fram lommeboka. I den hadde han et bilde av seg selv mens jeg døper ham. (Bildet til venstre) Tror bildet ble tatt i 1992 eller 1993. Rart å tenke på at jeg hadde ligge i lommeboka til denne mannen i ca 13 år.

Dette var en flott opplevelse. Det forteller noe om hvor viktig det vi gjør for mennesker er. Det forteller noe om hvor viktig det vi gjør som misjon og misjonærer er. Takk til alle som gjorde det mulig for meg og utføre den for min del enkle jobben det var å døpe Wynnice Yu. Han er nå et aktiv medlem i en annen menighet i en annen del av Hong Kong!

I begravelsen til en jeg ikke kjenner

Hjemmesidene til Po Chu og meg inneholder mye stoff om svigerfars bortgang og begravelse. I kveld deltok jeg på minnestunden til svigersønnenen til en av de eldre ivrige gamle damene, fru Chan i Mong Yan menighet. Fru Chan, en del eldre damer og vi prestene går ofte på husbesøk sammen. Nå var hennes svigersønn gått bort og det var naturlig at vi deltok i minnesamværet.

Jeg hadde ikke tidligere truffet den den døde og viste lite om ham. Kun at han ikke var veldig gammel - kun 57 år. Dermed forventet jeg en trist begravelse, med mange slektninger som sørget.

Alikevel ble minnestunden på mange måter en postiv opplevelse.
I kinesisk begravelser og minnestunder er det første som møter en når en kommer inn i lokalet, et bilde av den avdøde. Bildet er oftest i svart/hvitt og flott innrammet. I tillegg til billedrammen er det gjerne "ramme på ramme" av blomster rundt denne igjen. Den avdøde så ut som om han hadde vært en forettningsmann med brukbar suksess i sitt liv. Et portrett i dress med sløyfe og en mann som så ut som om han var ca 60 år smilte mot oss. En "pen" mann vil mange ha sagt. Fornøyd med livet. En person som så ut som om han hadde hatt det bra.

Dette stemte - men på en annen måte en jeg først trodde.

Den avdøde hadde vært en kristen siden 1989 - altså i 18 år. Før det hadde han vært kriminell og stoffmisbruker. Han kom fra fattige kår og hadde lite skolegang. Mor og fra var skilt og han hadde vokst opp med far. Han hadde havnet på skråplanet som ung mann.
Først etter et opphold på en klinikk for stoffmisbrukere, startet av det Finske Misjonsselskapet, hadde han kommet på rett kjøl igjen - det skjedde tidlig i 90 årene.

Etter at han ble kristen engasjerte han seg sterkt i å hjelpe andre stoffmisbruker bort fra stoffavhenighet og inn i kristne sammenhenger samt et aktivt forhold til Jesus. Han ble også svært aktiv i sin menighet og etterhvert en av medlemmene i menighetsrådet. Mange gav lengre vitnesbyrd over forandringen som hadde skjedd i hans liv! I de siste 18 årene hadde han nesten kontinuerlig avlagt et vitnesbyrd om Guds store nåde. En skikkelig oppbyggelig minnestund over en mann som kun ble 57 år gammel.

Nytt lovsangsband i Mong Yan Menighet

Fra januar 2007 har vi hatt fast lovsangsband i gudstjenesten i Mong Yan. Ungdommen
slår til to ganger i måneden. Med gitar, piano og lovsang og tekst på skjerm via videokanon.

Dette presenterer jeg herved ved to videosnutter. Kinainfo bloggen har derme tatt et steg i videoalderen. Er det et steg framover? Det får leserene avgjøre.
Ta en titt og gi gjerne tilbakemelding.

Følg denne linken for en titt på menighetens sang.

Følg denne linken for en titt på lovsangsbandet.

Erik - tidligere spåmann i Hong Kong

I Hong Kong er det å oppsøke spåmenn for å få vite om sin framtid ganske vanlig. Mange blir bundet og styrt av de de får høre og veldig engstelige.
Spådomskunstene er en del av en stor sekk som heter Fung Shui - nå også etterhvert ganske kjent og populært i mange kretser i Norge. Fung Shui betyr Vind og vann på norsk.

Erik Ng - til venstre på bildet ble interessert i spådomskunst og Fung Shui i tenårene ved en tilfeldighet via en bok han fant på biblioteket. Han er nå tredveårene. Han leste etterhvert mye om blant annet spådomskunst og gikk også i lære hos diverse mestere.
Til høyre står Pastor Chow Wing Fai som er min sjef og medarbeider i Mong Yan menighet her i Hong Kong.

Moren som var en kristen forsøkte å få Erik interessert i i kristen tro, men han var lenge overhodet ikke interessert. Livet var i grunnen greit som både på jobben og i privatlivet.

Alikvel så han etterhvert at selv om mange spåmenn kunne forutsi mange forhold - blant annet ved god menneskekunnskap - var det lite de virkelig kunne gjøre for å hjelpe folk i deres livskriser. Når de stod overfor vanskelige situasjoner var de til liten hjelp.

Det var også mange som jukset i bransjen. Og de som virkelig kunne forutsi noe kunne det gjerne fordi de tok i bruk og tilba onde onder .

Mye av virksomheten til spåmennene gikk ut på at de via god menneskekunnskap eller ved bruk av ånder kunne fortelle sine klienter om hemligheter de ikke trodde andre kunne vite noe om for så å skremme de til å kjøpe tjenester av de. På samme måten som Mafia folk kan hjelpe deg kunne også disse spåmennene hjelpe. Problemet var bare at prisen som regel langt overgikk nytten på lang sikt.

Da Erik begynte sin egen forettningsvirksomhet kom han rakst inn i en vanskelig ønonomisk situasjon og følte samtidig at alle spådomskunnskapene og evnen til å forutsi var til liten hjelp for ham i hans situasjon. Omtrent samtidig traff han også en gammel venn som hadde vært kristen i mange år og spurte ham og hvordan det var å tro på Jesus. Fikk han noen hjelp av denne Guden han trodde på? Vennen var meget bekreftene - Jesus hadde hjulpet han mange ganger. Dette fikk Erik til å tenke, men han utsatte bestemmelsen om å begynne å tro på Jesus.

Så skjedde det noe underlig en dag da han reiste på T-banen. På en av Hong Kongs travleste stasjoner, Admialty, var det som om han havnet inn i en slags "Saktegående film" mitt i menneskevrimmelen. Han ble først redd og lurte på om var i ferd med å få et illebefinnende, men samtidig opplevde han en veldig ro og fred og hadde en svært behagelig følelse i kroppen. Dette skjedde mens han beveget seg fra en linje til en annen for å skifte tog.
Han hørte også en stemme - men klarte ikke høre om denne stemmen var en kvinne eller en mann som sa det følgende til ham. "Du som søker meg fortsett å lære om meg".

Det tok en liten stunde før han skjønte hvem som hadde snakket ham, men da han gikk av på først stasjonen etter at han hadde skifte linje - hadde han bestemt seg. Han ville heretter tro på Gud. Nå er han døpt og medlem i en av kristen menighet i Hong Kong.
Han har også brent alle bøkene sine om spådomskunst for som han sa selv. Tenk om noen fant de og begynte å lese i de - på samme måte som jeg gjorde i tenårene. Det ville ikke være bra.

Røyking absolutt forbudt

Antirøykere har tatt over Hong Kong.
Rett uten for Mong Yan Church, der vi bor ligger det en flott park.
Bildet under er tatt fra taket på bygget - jeg står oppå en stor vann sisterne.

Helt som norske parker er ikke denne parken. Den har mange flott bedd, benker og blomster, men bakken har ikke gress, istedet har den en type keramiske fliser.
De blir vasket med gjevne mellomrom - det brukes høytrykkspyler. Jeg har aldri gått igjennom denne parken uten å se stab som holder rent. Det er heller ikke lov å røyke i denne parken, samt hunder er strengt forbudt.

Hong Kong har vedtatt meget strenke røykelover. Fra og med 1/1 2007 er det forbudt å røyke på offentlig plasser i Hong Kong inklusive parker og strender. Tenk det!

Jeg synes det er flott greier, samtidig som mengden av folk som står og henger på fortauer og røyker rundt om i byen har økt dramatisk siden nyttår. Ikke helt like bra - men myndighetene har altså en klar holdning mot tobakk.

Begrunnelsen for forbudet er det samme som i Norge. En vil beskytte helsa til folk som blir utsatt for passiv røyking.
Ellers kan jeg jo fortelle at den nederste delen mot høyre på bildet viser plassen utenfor leiligheten til presten som bor over oss. Utenplassen utefor leiligheten hans "missunner" jeg ham litt. Jeg trøster meg med at han også må gå en etasje til - (han bor i fjerde) samt at taket hans er øverst. Solen er ikke å spøke med på disse breddegrader. (Ca Kanariøyene for å gi nordmenn en pekepinne om hvor langt syd Hong Kong Ligger.

Går en igjennom parken og ut på andre siden når en raskt T-bane og tog og et stort kjøpesenter. Forsetter man er man etter ca 15 minutters gange i marka!

Svigerfar døde 2. januar 2007.

Som mange venner av fam. Grønvold vet allerede, døde svigerfar tidlig om morgenen den 2. januar. Han døde fredfult hjemme etter over et års sykeleie. Den siste tre månedene ble han gitt mat via sonde. Alle kunne se at livet hans gikk mot slutten.
Kone - Chan, Chun Hing og yngste sønn Nai Yan gjorde en kjempeinnsats i den siste tiden med å pleie ham slik at han kunne være hjemme.
På mange måter var det godt at han fikk slippe, samtidig som familien selvsagt savner ham mye. Cheung, Chi Ching ble 79 år gammel.

Svigerfar ble døpt som ung mann i en baptist menighet, men hadde etterhvert i mange år liten kontakt med denne menigheten. For ca 6 år siden fant han tilbake til sin tro og gikk så lenge han orket fast i en luthersk menighet her i nærheten av hjemmet. Han vil derfor bli begravet som en kristen - sannsynligvis den første kristne begravelse i den kinesiske del av vår familie - Cheung'ene.

Bildet til venstre er spesielt. Det viser Po Chus bestemor med Po Chu (min kone) i armene. Herr og fru Cheung og to gutter - Po Chus brødre Hon Wai og Hon Hung - eller som de kalles på til dagelig - Ricky og Ah O. Bildet må ha blitt tatt en gang høsten 1952 - beregnet etter størrelsen på baby Po Chu. For et mer "up to date" bilde av svigerfar - ta en tur innom min hjemmeside på http://www.kinainfo.no. Vi lyser fred over hans minne.

Julaften i Hong Kong

Klokken er 01:00 den 25/12. Julaften ble feriet på restaurant sammen med Peace Church, det først stedet jeg arbeidet i Hong Kong i 1980 årene.
Julesang, andakt, leker, vitnesbyrd og stort koltbord ble avsluttet med julesang i en av
Hong Kongs hovedgater Nathan Road.















Det er flott å være sammen som menighet på julaften.
Julaften i Hong Kong fungerer ofte som et lavterskel tilbud - der folk i menigheten kan ta med seg slekt og venner til en hyggelig sammenkomst med lek, sang og god mat.
Så også i kveld.

Så - norsk julefering for familien Grønvold - får som regel vente til første juledag.
Treet vårt er på plass i stua og adventslysestaken har stått der en stund, gavene må vente til i morgen kveld.

Vi valgte den "tidligere" løsningen på juletree spørsmålet denne gangen også.
Ekte juletreet er veldig dyrt og lite pent i Hong Kong. Plastikk-juletre enda værre. I stedet ble det en tuja på ca 50 cm høyde i potte. Nå er den vakkert pyntet med lys og julepynt. Runt nyttår flytter vi den ut på trappeavsatsen slik at den kan klare seg til neste år.
God jul.

En snartur til London

I Norger er det å ta en snartur til London ikke helt uvanlig. Koster mye gjør det ikke heller.
Jeg kan avsløre at i november var jeg en snartur til London.
Det har seg slik at det er startet et nytt flyselskap i Hong Kong med navn Oasis.
Det er det første transkontinentale billig-flyselskapet som eksisterer (tror jeg)

De gav bort to gratisbiletter til alle prestene i Hong Kong og siden jeg er en av de gikk turen i orden for både meg og svogern - som har kone og barn boende i England, mens han jobber her i Hong Kong. (En slitsom ordning spør du meg)
Min kone Po Chu fikk selvfølgelig først tilbudet på den ledige biletten, men sa nei da hun er meget hardt arbeidende for tiden. Jeg er derimot er i studieperm og dermed ikke så hardt presset. Hvorfor Oasis http://www.oasishongkong.com gav bort gratisbilletter til Hong Kongs prester kan ha noe med at lederen er kristen.
Men sannsynligvis at de også ønsker et godt rykte både her på jorden og høyere oppe :-) .
















Det føltes litt uvirkelig å reise på en kort ferietur til London, nå som jeg bor i Hong Kong. Men enda rarere var det at jeg IKKE hadde en litt oppspilt følelse av å skulle reise veldig langt.
For London er veldig langt borte fra Hong Kong - 12 timer med fly herfra. Jeg pakket trillekofforten på under en halv time og det var det. Kan vel ha noe med at jeg ikke hadde betalt noe for biletten.

I London gikk jeg gatelangs og fotografert, besøkte museer og utstillinger og besøkte venner.
Full frihet til å slappe av med andre ord.

De to flotteste opplevelsene var gudstjenesten i Holy Trinity Brompton hvor Alpha kursene startet og at jeg fant igjen en gammel venn jeg hadde mistet kontakt med. Både han og jeg hadde flyttet og vi glemte å gi hverandre adressene før det var for seint.
Sist gang jeg traff Graham var i Hong Kong i 1987 - da han og kona Olga besøkte oss - det eneste jeg viste var at han da hadde flyttet til Stoke on Trent området i The Midlands.
Jeg har igjennom noen år via internet forsøkt å finne de uten hell. Denne gangen må jeg ha truffet rette telefon katalogen.

Via White pages og nett telefon katalogen til British Telecom fant jeg 10 G. Potts som bodde i Stoke on Trent og da jeg begynte å ringe nummerene var han den første som svarte.

Å treffe Graham var alikevel ikke bare en glede. Kona Olga var gått bort i januar i år, jeg kom for seint til å treffe henne igjen. Graham og Olga betyr mye for meg - de er pinsevenner og sammen med Olga ba han for meg sommeren 1972 da jeg besøkte de, om at jeg måtte få tung-talenes nådegave. Ingenting skjedde der og da, men plutselig en kveld i november i Norge samme året, mens jeg ba aftenbønn, begynte jeg å be i tunger helt alene i min egen seng. Nå takker jeg Gud for at jeg fikk lov å reise til London og de 25 timene på fly reisen tok (14 ut og 11 tilbake til HK) var vel vært det.

Om Oasis kan jeg bare si at de var hakket bedre enn både KLM og BA siden setene hadde litt bedre plass og i motsettning til KLM har Oasis videoskjerm i setet. Ellers var forskjellene minimale. Flyturer er en moderne form for tortur.

Kinesere både leker med og spiser slanger.

Da jeg var på kinaturen i oktober/november fikk jeg en ny venn.
Denne vakre Pyton slangen!



















Heldigvis kjente den ikke noe til kineseres vane med å spise slanger, da er det ikke så sikkert at den hadde vært like vennlig og kjelen. Og siden den er en kvelerslange hadde jeg stått klar for "hogg" selv om altså pytoner kveler sitt bytte, ikke hogger med gifttenner. (De har ikke gift.)
Det sies at Pyton slanger stort sett er vennlige når de ikke er sultne og at de spiser kun en gang i uka sånn omttrent. Marginene er dermed gode.

Jeg fikk anledning til å ta dette bildet på slangøya i den vankre Fe-skjøen (Les Hulder - sjøen) i nærheten av byen XinYu - der vi fikk overvære et helt slangeshow.

Jeg kan også røpe for leserne av denne bloggen at jeg har et tilsvarende bilde fra 1990 årene. Det ble tatt i Bangkok og da var det et mål som ble nådd. Å få lov til å ha en pyton-slange rundt halsen. Vet ikke om det viser en foruroligende side ved min personlighet - men ønsket om ha en slange rundt halsen har altså vært der lenge og er der fremdeles. Å bli tatt bilde av med slange rundt halsen kostet den nett sum av ca kr 8,- (10 RMB) i Bangkok var det gratis.

Skikkelig Kinatur

Ikke golftur denne gangen ... ,

men en skikkelig Kinatur som "kameramann" for Det Norske Misjonsselskap (NMS).
Sammen med Landkoordinator for Asia Inger Kari Søyland og Leif Hadland Program og kommunikasjonsleder i NMS reiste jeg i slutten av oktober inn i til Nanking og Changsha.

Hensikten var å besøke og se hvordan det gikk med prosjekter NMS er involvert i i Kina. Min oppgave var å ta bilder og film fra de stedene vi besøkte. Etter en slik tur sitter en igjen med mange inntrykk og ganske mange Gigabytes med bilder og film. Her er noen av de.

Bilde av kirke i Xinyu

Det slo meg at det var mye smog i Kina.

Luften i byen Xinyu – der NMS har en engelsklærer, var så uklar at selv korset på kirketaket ble delevis borte. I løpet av 9 døgn var et par dager nogenlunde klare, men noen norsk høst/vår lysblå himmel så vi lite til. Kinas enorme modernisering på kort tid har hatt sin pris.

På samme måten som veksten i økonomien er sterkt er også Guds rike i Kina i sterk vekst. Kirken i Xinyu var ikke bare stor, den var under gudstjenesten fylt til trengsel - i tre etasjer. Folk satt tett i tett i hovedsal, gallerie og kjeller – med TV overføring av det som foregikk fra talerstolen - og det var bare morgengudstjenesten!

Bilde av ”kaffekirken”

Det var mange positive tegn på at situasjonen for de kristne var blitt lettere i de områdene vi besøkte. I 1994 oppleved jeg å spise en god middag i stilige omgivelser i kirken over. Den var da i bruk som restaurant. En nokså sjokkerende opplevelse. For et par år siden var den igjen tatt i bruk som kirke. En sterkt og gledelig opplevelse!

Vannbøffel i Yongzhou - Syd Hunan provins.

En kjører ikke langt ut fra byene i Kina før en kommer til en annen verden - glass og betong og høyhus blir borte. I stedet kjører en inn i en verden med vannposter i bakgården, folk som henter vann fra bekken, veldig enkle hus, folk som jobber tungt på jordene uten maskiner.

I løpet av 9 dagers reising så jeg ikke en eneste traktor, men jeg så flust av vannbøfler som den over. Mange folk på landsbyga er fattige og har en helt annen levestandard enn de i byene. Faktisk har Kina mellom 100 og 200 millioner mennesker som lever under FNs fattigdomsgrense som tilsier en inntekt på en US Doller pr dag - dvs kr 6,50 pr dag.

Det Norske Misjonsselskap ønsker å være med på å gjøre hverdagen bedre for de som har det vanskeligst i Kina

Mer seinere.

Ding

"Ding fan jit keui", sa en venn av meg. Jeg sa: "Hva behager" (eller noe liknende på kantoensisk)
Jeg skjønte hva han mente, men synes at starten - det første ordet var ganske rar.

Settningen betyr rett og slett bare: "Pling den varm igjen"

"Ding" er lyden de fleste microbølgeovner lager når de er ferdig med jobben sin. Kinesisk er et meget efektivt språk. Rett over satt betyr "ding fan yit keui" Pling igjen varm den. Kinesisk har en slags "telegrafisk" struktur i seg. Her trenger en ikke bruke mange ord for å få sagt den en vil.
Det er ikke lett å gjøre gramatiske feil og bli misforstått, rekkefølgen er ofte ikke veldig viktig for det en skal si.

Nok en mandag nok en tur til Lantau

Nok en mandag, nok en tur.
Mandager er bra turdager for misjonærer.
Søndag er høytrykksdag for jobbing -en trenger hvile,
og mandager har få folk ute i naturen. En vinn vinn situasjon.
Nok en gang møttes vi v. flyplassen og gikk der fra mot Tai O, en spesiell landsby på nord-vestsiden av Lantau, den største øya i Hong Kong.

Å gå er er bare veldig bra. Å tilbringe 4-5 timer i naturen uten folk rundt seg - er viktig i et by som Hong Kong - der det er folk overalt.

Håkan Granberg viser her fram rett antrekk for hodet for en tur i Hong Kong klimat.
Det sies at barna hans ikke er villig til å gå sammen med ham - når han ifører seg dette antrekket. Legg merke til kluten under hatten - den er våt og holder ham kjølig samtidig som "bondehatten" hans lar ham beholde den bleke nordiske fargen.

Misjonærer er ofte ganske individuelt anlagt og "praktiske" typer.













Underveis passerte vi flere områder med bambus skog.
Jeg synes den er vakker og når det blåser er den full av lyder - bambusen gnisser mot hverandre og kolliderer, lager dumpe smell.




















Bambus er egentlig en grass sort sies det og er nyttig til litt av hvert, f.eks merkstaver for norske skiløyper på fjellet samt i gamle dager, staver til skiturer etc.




















Denne gangen hadde vi med oss Andrew fra Seol i Korea. Han er nygift med ei kinesisk jente her i byen og på leting etter jobb - når arbeidstillatelsen hans er i orden. Han kan lite kinesisk og vi hadde et lite kinesisk kurs for ham mens vi gikk - i grunn en merkelige følelse - å lære bort kineisk til en asiat. Det var på en måte noe som ikke stemte.

Samtidig har vi tre mye felles. Vi har alle "utenlandske" koner. Håkan er gift med Judy fra Amerika, Andrew og jeg med henholdsvis Po Chu og Lily fra Hong Kong.

Her er vi på broa over en av kanalene i Tai O som i hovedsak er en fiskerlandsby - bygd på påler og unik for Hong Kong.





























Hovedkanalen i Tai O med den helt spesielle begyggelsen.

Under et bilde av Tai Os tempel - som ligger i utkanten av landsbyen.

Lunsj med noe attåt.

Sist søndag var jeg på to gudstjenester - og da jeg fulgte med noen venner for lunsj - havnet jeg i et lite informasjonsmøte - uten å vite det på forhånd - som innkluderte mat.
Etter hvert oppdaget jeg at flere av de andre heller ikke viste om møtet - bare om lunsjen.
Et komplott med andre ord - for å få oss som deltagere på møtet. Det viste seg å være ganske "matnyttig" og relevant ikke bare ut fra et næringssynspunt. I hvert fall for meg.

Formannen i misjonskomiteen i Den Evangeliske lutherske kirken i Hong Kong (ELCHK) Rev. Anita Chen orienterte om arbeidet i Thailand - artig å høre om noe som Det Norske Misjonsselskap er med på fra en annen vinkel. ELCHK er i ferd med å forberede to nye kvinnelige misjonærer til tjeneste i Thailand - en sosialarbeider og en evangelist! Mye av den økende viljen til misjon i ELCHK har kommet som et resultat av korttids-tjeneste, 2-3 uker i div land i Asia.
Her har norske menigheter noe å lære - la folk delta, det blir de inspirert av!

Hav, strand og fjell på Lantau

En av de flotte tingene med Hong Kong er at naturen er veldig tilgjengelig
Det finnes store områder med med uberørt natur, fredet og ikke nedbygd.
Folk bor jo stort sett i høyhus som ikke tar mye horisontal plass og vistnok er bare 12% av Hong Kongs areale bebygd!

I går stod en tur til Lantaus sydspiss på programmet.
Håkan og jeg fulgte kysten fra Shek Pik til den et lite tettsted som heter Tai O - en tur på ca 20 km stort sett langs kysten.

På veien passerer en et gammelt fort fra 1800 tallet og noen små landsbyer - en som har to innbyggere - begge i 80 årene. Desverre var de to ikke hjemme - de selger nemlig Cola rett fra eget kjøleskap.

Vel framme i Tai O ventet lunsjbesøk på en lokal restaurant der vi spise oss veldig mette for kr 40 pr hode - og drakk en masse Seui Sin te. (Når en spiser lunsj kan en som regel velge mellom fire tesorter som er en del av måltidet.
Fra Tai O tok vi buss til flyplassen - og derfra T-bane hjem.





















På stien kunne flere eks av denne type edderkopper beskues - de er en god del større en håndflaten din. Vi forsøkte ikke å finne ut om den kunne bite så mye at det gjorde vondt.




















Gudestatuer under et tre - landsbybefolkningen passer ofte godt på templene sine.














Omtrent halvveis og nesten helt i syd på Lantau - hadde vi allerede passert over stranda i bakgrunnen og før det vandret i åsen bak.














Som dere ser trenger misjonær Grønvold godt til mosjon og jeg har faktis begynt å gå nedover i vekt etter å ha kommet hit!

Velkommen til Hong Kong som turkammerater.

Hong Kong er en labyrint

I dag var jeg på byen igjen. For å hente ID kort, biletter og visa for en tur til Nanking og Changsha seinere i måneden. For å få ID kortet måtte jeg vise tommelene - ikke fingeren. Dama på kontoret har et lite vindu i skrivebordet sitt. Der sitter det en liten scanner som scanner tommelene dine - dvs fingeravtrykket og vips kommer et bilde av deg selv opp samt all informasjon de måtte ha på deg.
Litt skremmenede, men det viser viktigheten av å ha hansker på om en tenker på å begå innbrudd eller andre type handlinger der fingeravtrykk kan få store konsekvenser. Nå sitter altså Hong Kongs myndigheter inne med fingeravtrykkene til nesten alle i byen - det er i grunnen ganske imponerende og Hong Kong er faktisk en ganske lovlydig by - som er stort sett trygg. I motsettning til i Oslo hører en veldig skjelden om skyting på byen på fredagskveld. Da er ran noe mer vanlig, men busser er stort sett enda farligere.
I dag kjørte en dobbeltdekker opp på fortauet midt nede i Kowloon. Fikk ikke med meg om den tok med seg folk der, men i følge min kone ble annen etasje revet av og en døde av det - 12 ble skadet. Hun er sterk motstander av å sitte i annen etasje på busser - særlig helt framme. Det er faktisk mitt yndlingsted. Ting tyder på at det er på tide å begynne å "høre" på henne - selv når hun ikke er med i bussen.

Ellers skulle jeg på reisebyrået Fubeimani for å hente visa og biletter. De har kontor i 16 etasje. Litt trøtt fra lang fottur i går - glemte jeg et vesentlig poeng. Heisen i første går rett til 20 etasje, en må ta rulletrappa opp i annen etasje for å få heisen til 4-19 etasje. Vel opp i 20 etasje bestemte jeg meg for å eksperimentere litt. Jeg forsøkte og klarte å finne trappa etter å ha vandret rundt mesteparten av etasjen. Da jeg kom til 16 etasje - var alle dører låst, men det var en heis der. Jeg trykket på ned for å begynne prosessen igjen - men det varte og rakk før den kom. Først gikk den opp til 22 etasje - så kom den ned. Jeg gikk inn og ble med nedover. I 12 etasje kom ei vaskedame på - dette var tydligvis arbeidsheisen. Hun begynte å laste inn søppelsekker. Mistet tellingen da hun var opp i 10 og heisens menneskelige reisende var klemt inn mot bakveggen i heisen. Vi reiste så videre nedover og i 8 etasje hentet hun inn 15 sekker til og alt ble så lastet ut igjen i fjerde. Da var folkene i heisen så lei av dette at de begynte å hjelpe henne med å lempe sekke ut - det er ganske uvanlige for fremmede å hjelpe hverandre i Hong Kong.
Endelig nede i 2 etasje hadde jeg lært - ikke forsøk å gå i baktrapper i Hong Kong - det lønner seg sjelden.

Vel, nå er jeg i besittelse av flybiletter og visa til Kina - dit jeg reiser mot slutten av måneden for å følge med Leif Hadland og Inger Kari Søyland på besøk til NMS prosjektene der. Min oppgave er å forevige det hele for å ettehvert dele denne misjonsinformasjnen med dere i Norge. Jeg er blitt film og fotomann i NMS - en rolle jeg i grunnen liker i hvert fall som en deltidsgeskjeft. NMS skulle bare vist at jeg knapt har tatt i et videokamera før... Ooops.

I dag glemte jeg å skru på air-conditioneren da jeg begynte å jobbe i morges.
Det må bety at høsten er begynt å komme.

Dagens Hong Kong avis kunne fortelle meg at morgentemperaturen var 25 grader
og ville stige til 29 midt på dagen - morgenene har begynt å føles kjølige - tro det eller ei.

Tankene går til temperaturen i gamlelandet.














Savner høstfargene, men ikke det som står for døren, en kald og våt november med mindre og mindre sollys.

Høsten er den beste tiden i Hong Kong. Den relative fuktigheten er på vei ned fra 85-95 luftfuktighet til en mer tørr 50-70%.

Det regner nesten ikke og sikten i luften begynner også å bli litt bedre, ikke så mye dis.

Mange påstår at det har blitt mer dis nå enn det det var for kun 5-10 år siden. Grunnen er luftforurensning fra vår egen by og områdene rundt oss i Kina. Guangdong provins - som er vår nærmeste nabo har hatt en eksplosive økonomiske utviklingen de siste 30 årene - men selvsagt ikke lagt like mye ned for å ta vare på miljøet.

Høsten er også god tid for fjellturer og vandringer i Marka. Bildet over viser teamet som skal gå sponset tur for en kristen organisasjon som heter Breakthrough. Poenget er at vi skal gå og så skal vi finne sponsorer som kan gi til organisasjonen - fordi vi er så flinke til å gå....
På bildet fra venstre: Meg, GaBou (prestens kone) SiGyun, Ah Mei, Ah Hong og Rev. Chow som er prest i Mong Yan. Vi hadde en riktig trivelig tur















Bildet over: GaBou og ChowFai tar en pust i bakken.
Dette ektparet er våre nærmeste naboer - det vi si de bor i etasjen over oss i Mong Yan Church, der han Rev Chow også jobber. Flotte folk og mye godt humør.