100 km på 34 timer og 47 minutter

Mye plass på bloggen har blitt brukt til å beskrive diverse fjellvandringer her i Hong Kong. Disse har vært trening for den store "styrkeprøve", deltagelse i Trailwalker 2007.

Trailwalker 2007 gikk av stabelen fredag 9. november. I løpet av max 48 timer - skulle 100 km fra øst til vest i Hong Kong, tilbakelegges til fots. "Trailen" går over en rekke fjelltopper med høyder på fra 300 til 1000 meter. Flere av oppstigningene er på over 300 meter.

Vi klarte dette i løpet av 34 timer og 47 minutter - hvorav 1 time gikk med til soving - og 3-4 timer til spising og hvile. Da vi kom i mål var vi veldig stolte!

Jeg er sikker på at jeg ville ha gitt opp om jeg ikke hadde vært en del av et team. Må også innrømme at jeg flere ganger i løpet av de nesten 35 timene, næret et lite håp om at en av oss ville falle og brekke et ben eller forstue en fot slik at vi alle kunne bryte løpet med god samvittighet og noen kunne frakte oss vekk i en ambulanse eller et helikopter. Det skjeddde ikke heldigvis.

Her er bildet av oss etter tilbakelagte 80 km.

Fra v. Hon Keung, Ole- Jacob, Billy og Clara

Løpet hadde heller ikke vært mulig uten et fantastisk support team - som på skift møtte fram, leverte nye sokker og klær, lagde mat og masserte slitene ben. Noen gikk også sammen med oss de siste 20 km fram til målpassering!

Her er bildet av oss med deler av support teamet. (Ikke alle kunne møte fram ved målpasssering)

Hva føler en (utover det at kroppen verker) når en har gått 100 km i et strekk? Jeg må si at jeg er mest forbauset over å ha klart det! Det er liv i den 55 år gamle kroppen enda.

Takk til Gud også - jeg var faktisk den eneste som ikke pådro meg noen særlig skader i løpet av turen. HK og Clara hadde mange gnagsår under føttene, Billy et forstuet kne men jeg kun et lite gnagsår på helen - som ble kurert med et plaster og da var det helt ok.

Møtte heller ikke noen vegg slik jeg gjorde det midtveis i den siste treningsøkten på 50km. Denne gangen tok jeg i bruk Jesus bønnen som mange pilegrimer kan og som stammer fra den russisk ortodokse kirke. På innpust ber man "Herre Jesus Kristus" og på utpust ber man "Miskunne deg over meg" Forsøk det og du vil oppdage at det gir deg en dyp innpust og utpust og da får man vekk den gamle luften fra lungene og mer oksygen inn. Da høres det logisk ut at en ikke blir så sliten i beina gjør det ikke? Det rare var at når jeg førsøkte å bare pust dypt ut og inn fikk jeg ikke samme effekten! Jeg opplevde det hele som et lite mirakel.

Et bildet til mot slutten av Trailwalker.

"Det er mye enklere å gå inn i mørket når en kan gjøre det sammen med noen"

Åtte dager med "Back-to-Back" møter fra 09.00 til 21:00 samt laaaang tur.

Dialogen på kirkelederkonferansen var spennende. Kineserne som deltok fra Fastlandskina, Hong Kong og Taiwan fikk god anledning til samtaler og bli kjent med hverandre. Mye spennde arbeid kan komme ut av dette i framtiden.
Dog å sitte i møter hele dagen fra morgen til kveld i åtte dager var litt for mye.

Da jeg kom hjem til Hong Kong på onsdag var det kun fire dager til lørdag. Det var dagen for generalprøven for "Trailwalker" som går av stabelen 9-10/11. Vi gikk 50 km og brukte 14 timer på det.

Men det var tøft. Litt før halveis i rute lørdag møtte jeg veggen! - det kan ikke sies på noen annen måte. Bena ville ikke mer og jeg orket rett å slett ikke å gå videre. Måtte legge meg ned. Etter 15 minutter på ryggen i stien, med teamet som maserte leggenen mine - kunne jeg reise meg opp og gå de resternde 30km. Stor takk til Billy og HK som ikke gav meg opp. (Jeg var ganske nær å gi meg selv opp.

Det ble ganske tydelig for meg at gåing i Norge i flatt Østlandsterreng ikke holdt særlig for HK forhold. Der er det stort sett opp og ned hele tiden.
Jeg hadde nok i tillegg endel jet-lag i kroppen (Sover ikke så godt de første nettene etter å ha krysset mange tidsoner) samt litt forkjølelse og vondt i halsen. Det gjorde nok ikke dagsformen noe særlig bedre. Men jeg kom altså igjennom det og nå håper jeg at formen sitter
til selve dagen fredag den 9/11.

Tur til Norge

Som Det Norske Misjonsselskaps (NMS) representant for Kina blir jeg innkalt til til møter i Norge 2 ganger pr år. NMS tar deltagelsen i besluttningsprosessen for organisasjonens arbeid alvorlig. Jeg er nå ankommet "Himmel og Hav" som er det nye navnet på den oppgraderte Strandleiren i Sola kommune v. Stavanger. Her skal vi ha representant møte, kirkelederkonferanse og rådsmøte. På rådsmøtet og kirkelederkonferansen kommer representanter fra nesten alle NMS sine samarbeidspartnere rundt omkring i verden.

For min del vil det si at representanter fra Fastlandskina, Hong Kong og Taiwan vil komme til Stavanger og være på møter sammen med resten av lederene i NMS.
Det skal bli spennende å lytte til og delta i den dialogen.
I år vil også samarbeidspartnerene ha forslag og stemmerett på rådsmøtet og dermed tatt med i besluttningsprosessen for NMS.

Sett fra en personlig synsvinkel er det rart å være i Norge og ikke føle at jeg er kommet hjem. Hjemme er i Hong Kong. Det er vel egentlig slik det skal være!
De som leser denne bloggen har sikkert lagt merke til mitt relativt harde treningsopplegg i de siste månedene. Det har jeg faktisk klart å forsette med den sista uka her i Norge.
Lørdag den 6/10 gikk jeg 30km fra Ski til Oslo langs pilgrimsleden som nå er merket fra Halden til Oslo. En flott tur i strålende høstvær!
I dag har jeg gått 3 timer eller omtrent 15 km langs Solastranden fra Himmel og Hav til Ølberg litt lengre syd og tilbake igjen- også en flott tur.
Må bare matche teamet som forsetter treningen hjemme i Hong Kong i påvente av den store Trailwalkerdagen 9-10/11.
Før det skal vi ha en generalprøve den 27/10 og gå 50k i et strekk.
Jeg er spent på hvor mye jeg klarer!

Psyko tur III

Nok en nattevandring for Trailwalker trening ble tilbakelagt natt til mandag. (Søndag kl 10:30 til Mandag morgen kl 06:00) Denne turen ble avsluttet med morgen te (les småretter) kl 06 i en landsby halveis oppe i Tai Mo Shan fjellet - nær der MacLehose stien passerer. (MacLehose stien er en sti som går fra øst til vest i Hong Kong med en lengde av 100 km.
Vårt support team møtte oss der kl 06:00 - slik at vi kunne spandere frokost på de!














Fra v. Billy Chan og Lei Sze Kuen Clara og meg som er team medlemmer.
Clarence Chow og Eddy Tsang support team.
HK som er team medlem kunne ikke være med på denne turen, men også han er i rute og klarte 34k på 9 timer i forje uke!


God framgang kunne noteres. Vi klarte 27 km på 7 timer og 7 minutter - mye opp og ned og vi passerte fem fjelltopper underveis -inklusive den høyeste i Hong Kong på ca 1000 metere. Med andre ord vi er i rute.
Fat man Grønvold vekta viste forøvrig kun 79kg da jeg veide meg i går! (Forje gang var det 79,5 kg.
Slik så vi ut siste gang vi var på denne restauranten for ca 3 uker siden.















Å rase igjennom Hong Kong natur midt på natten gir en noe surralistisk følelse. (Hvorfor er jeg her og hvorfor gjør jeg dette????) - tanker som kommer særlig når beina føles som bly i oppoverbakken og bare viljen tar meg videre. Jeg lurer på hvorfor jeg ikke holder meg i senga når klokka går mot 03 midt på natta og fremdeles er langt fra folk samt har en 500 meters stigning forann meg. Vet ikke helt svaret - og det er noe "uvirkelig" over det hele.














Her er teamet vårt for noen uker siden.
Det hjelper å vite at en ikke er alene. For det første er man et team og gjør dette sammen. Vennskapet i teamet er blitt utdypet og siden teamet består av 4 deltagere, Clara og meg fra Amazing Grace Lutheran Church (Tidligere Mong Yan på Engelsk) samt en fra hver av de to menighene jeg tidligere har arbeidet i, har dette vært en flott biefekt - kanskje den viktigste effekten?

For det andre at Trailwaker er for å skaffe støtt til god organiasjon, Oxfam,
som gør mye godt for fattige i Kina og andre steder i verden.

For det tredje viser det seg etterhvert at det er mange andre "gale" mennesker i Hong Kong.
Via Trailwalker aktiviteten har jeg blitt litt kjent med fyren under - Jonathan som har deltat på Trailwalker 11 ganger og har fått seg en spesiell hobby i HK - Skotsk sekkepipe. Han trener gjevnlig i naturen med å gå og spille. Sikkert lurt - han ville neppe blitt populær om han drev med spilletrening hjemme.

Bildet viser Jonathan på MacLehose stien et sted i Sai Kung. Å møte kinesere som blåser på skotske sekkepiper ute i naturen i Hong Kong er ganske surralistisk i seg selv.

50 års jubileum i Amazing Grace Lutheran Church (Mong Yan Church nye navn)

To slitsomme, men veldig givende to uker er nå over.
Uke 38 var preget av innspurten mot vårt 50 års jubileum i Amazing Grace Lutheran Church (AGLC) Uke atter hadde program for alle de norske gjestene som kom. (Tone Warhuus, Marit Johnsen, Marit Rundberg og mannen Stein Hauge, Stig og Audhild Kaarstad og barna samt Ivar og Bjørg Andersen - Amazing Grace første faste prest i 60 årene) kom alle for å dele gleden over denne flotte livskraftige femtiåringen. I tillegg fikk jeg også besøk av nr 2 i NMS Program og Kommunikasjonsleder Leif Hadland samt min gamle sjef Inger Kari Søyland. Vi hadde mange overføringssamtaler i forhold til hennes Kina oppgaver som jeg nå har overtatt.

I år har Mong Yan blitt en internasjonal menighet. Vi har kinesisk gudstjeneste kl 10:30 og Engelsk kl 17:00 - på jubileumsdagen var vi selvsagt samlet til felles gudstjeneste.

Mange bilder og mye video ble tatt av det som skjedde og her kommer første smak på begge.
Denne kinesiske YouTube siden har to videoer. En av det kinesiske koret og en av det filipinske koret. Enjoy.

Fat man Grønvold

Det ser ut som om jeg klarer det, selv om jeg et lite tilbake "mentalt" slag under beltet for noen uker siden. Vekta ved bassenget i Kowloon Chai park viste minst to og en halv kilo mer enn vekta (Badevekt) hjemme.

I dag kl 10:00 viste badevekta hjemme 79 kg og vekta i bassenget 81,5kg

Har mest tro på basseng vekta. Den er en stor greie med lodder og arm som må balanseres.
Men jeg kan jo feire litt på forskudd at en ny grense er nådd! Under 80kg.
I går møtte jeg fam. Kaarstad på flyplassen og det første Audhild sa var: Det er jo nesten ikke noe igjen av deg.

Det var et godt kompliment! Selv om det i gamle dager ville blitt tatt som et trist fenomen. Om noen sa at du var blitt tynnere var det med bekymring i stemmen - å si at noen var blitt fetere var et kompliment. Man var i godt hold!
Verden forandrer seg også den kinesiske.

Fat man Grønvold

Vekt/Weithgt 10:00Am 2007/09/22=Kg 79,00 (Baseng vekt 81,5k
Vekt/Weight 11:30am 2007/07/22 = Kg 81,00
Vekt/Weight 12Noon 2007/06/13 = kg 81,50
Vekt/Weight 5 pm 2007/06/06 = kg 82,00

Flere gode grunner til å være glad i Hong Kong

Hvilken by på denne kloden kan tilby to så forskjellige utsikter på under 1100 kvadrat kilometer? (Ca halvparten av Vestfold fylke)

Det første bilde er tatt i rettning vest av fjellet Sharp Peak i Sai Kung området på øya "Grass Island". Bildet er tatt en tirsdag morgen i slutten av August. Lufttemp. ca 30 grader.
(Og ja, jeg har vært på toppen av Sharp Peak som er 468 meter høy - men det begynner å bli lenge siden - tror det var i 1994.
Det tar ca 90 minutter å reise til dette stedet om du drar fra stedet bildet under ble tatt.














Bildet under viser en mer kjent utsikt i HK. Tatt på havna fra Kowloon siden mot Central og Hong Kong øya tidlig i september. I forgrunnen sees Star Ferry - en "institusjon" i denne byen. Ferja tar deg over til øya for HK 2,2o som tilsvarer ca Nkr 1,60. Overfarten tar ca 10 minutter og er den beste, men ikke raskeste, måten å reise mellom Kowloon og øya på.
Du kan kjøpe en kaffe og eller en iskrem før du går ombord og bare sette deg ned, slappa av og nyte utsikten i stedet for å henge i "stroppen" på T-banene som tar mye kortere tid og koster en del mer.

Legen min

Legen min er spesialist i Geriatri fortalte han meg. Jeg bemerket at det passet jo bra siden jeg også var i ferd med å forlate min ungdomstid. (Jeg fylte 55 for ikke mange dager siden)
Han heter Dr. Chung Wai Ming og er medlem av Peace Church, den første menigheten jeg arbeidet i Hong Kong. Dermed er jeg hans pastor og vil vel forbli det så lenge han og jeg lever og sannsynligvis etter den tid også.

Menigheten ble lenge hjulpet av Det Norske Misjonsselskap.
Tror det er sammenhengen med at han ikke vil ta seg betalt når jeg besøker ham. Jeg betaler bare kostpris for medisiner. Legene i Hong Kong ikke bare foreskriver medisiner de selger de også. Sist jeg var hos ham stakk han til meg gratis vareprøver på en salve han hadde fått fra produsenten.
Det er ganske rørende med leger som ikke vil ta seg betalt fordi de ønsker å støtte misjonen.

I tillegg er omsorgen hans både dyktig og ekte og varer minst 100% lenger i tid enn i gamlelandet. I forhold til fastlegen min i Norge behandler Dr. Chung meg mer som en sønn. Vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke på ex legen i Norge. Doktoren der var grei nok, men her går de grundiger til verks. Årlig sjekk for 55 åringer bestod av røntgen for lunger, ultralyd av urin og galleblære, lever og mye mer, mange blodtester, urintester, avføring og så videre. Han lurte på om jeg også ville ha en ostoskopi. (Ikke helt sikker på om det er rett ord) Undersøkelsen består av et videokamera opp et unevnelig sted. Jeg sa nei takk for denne gang - neste år kanskje?

Han fant ut at jeg også manglet vaksine mot Hepatitt (via blodtest) og mente det var greit å ha siden jeg skulle reise endel i Kina. Vel - jeg vet at er i Kina nå, men på slike områder er Kina og Hong Kong to verdener) så jeg sa ja takk.

Psyko tur

John (min sønn 22 år gammel) ville ikke være med på fjellturer sammen med meg for tiden fordi han klaller turene mine for psyko tripper. "Psyko" eller "psykotiske turer" som begrep kan kanskje bety turer der en har mistet kontakt med virkeligheten. Konkret mener han de er for lange. Natt til i går gikk vi på en igjen - vi er Clara, Billy, HK og meg. Vi trener for MacLehose "Trailwalker" en 100km tur som gåes i løpet av 48 timer.
Nå er vi oppe i ukentlige treningsdoser på en 25km tur pr uke. I går gjennomførte vi en ny på 5 timer og 45 minutter - den tredje på rad og vi føler oss sterkere. Det var litt kjøligere i luften - ned mot 26 grader og det hjelper. I løpet av natta besteg vi Needle hill - Grassy hill og Tai Mo Shan Hong, Kongs høyeste fjell på ca 1000 meter. Alle med god fart og med egne vannryggsekker på ryggen - vi drikker fra en slange slik at vi kan innta vann med korte mellomrom. Vann trengs - Vi er stort sett søkkvåte av svette hele tiden mens vi går.

Teamet har også fått hjemmeside. For engelsk versjon klikk på Engelsk opp i hjørnet. Her kan du faktisk donere penger online til Oxams fattigdomsbekjempende arbeid mange steder i verden. Oxfam er stor veldedig humanitær internasjonal organisasjon.

Nå må jeg vel innrømme at det ikke er fattigdomsbekjempelse via Oxam som står meg nærmest - mye heller via NMS, som gjør at vi har tenkt til å samle inn penger til Oxfam, men rett og slett utfordringen det er å gå 100 km på 48 timer. Mye trening må til for å kunne klare det og det gir igjen god mulighet for mosjon i godt lag, samt for meg å gå ned i vekt.
Det er noe veldig flott å gå med venner! (Det vet jo alle vandringsmenn noe om også!)

NMS en miljøvennlig organisasjon

Et av prosjektene som NMS støtter i Kina er Biogass prosjektet i Jianghua, Sørvest i Hunan provins.
Biogass produsert av dyreavføring, blir brukt istedet for trevirke til matlaging og belysning.
Slik unngår man at mye skog blir hogd ned noe som igjen er med på avverge flom
NMS er dermed med på å forbedre miljøet i Kina, minske menneskenes lidelser og gjøre hverdagen letter.
Se film om dette på YouTube

http://www.youtube.com/NMSinfo

Ps: Fotografen er meg Ole-Jacob Grønvold ! Redigering Arne Morten Rosnes Madagaskar.

Joggeskoa mine kan snakke med Ipod Nano'ene

Kjøpte nye joggesko i går. Leste igjennom brosjyra i boksen i dag og fant ut følgende revolusjonerende nyhet. Skoene mine kan snakke med en Mp3 spiller - Ipod Nano - hvis jeg hadde hatt den - må i tilfell kjøpe en plugg eller sender eller noe slit i tillegg til spilleren.

Joggeskoene har en sensor i sålen!
Ipodens audio feedback kan fortelle meg hvor langt jeg har løpt, fart, og kolorier brukt.
Bør jeg kjøpe dette? Hva tror du jeg har lyst til?
La det bli en liten gjettekonkuranse blant mine lesere basert på deres oppfattning av meg.

I samme leia - det har vært stille på Fat Man Grønvold fronten/postene i det siste
Vekta på kontoret mitt sier nå kl 16:41 HK tid den 28/8 2007 at jeg veier... 81kg. Altså reduksjon. Men jeg ble litt frustert her om dagen .

Veide meg på en skikkelig vekt i bassenggarderoben. En sånn med lodder og det hele. Den viste ca 85 kg. Antar at vekta jeg har hjemme viser for lite. Men det går nedover.
Altså har jeg faktisk fremdeles ca 10 kg igjen til 75.
Jeg jobber med saken.

Trailwalker - men trøtte fire kule

Fredag var det trening igjen. Vi hadde bestemt oss for å øke dosen fra 4 timer til 7. Det ble 7 timer og 40 minutter for 22,5 km.

Vi gikk fra kl 23:40 til 7:40. Her er bildet fra ca kl 06:30 med utsikt mot endepunktet for nattens vandring - et sted under skyene til høyre i bildet.

Ja vi var trøtte og innser at vi må legge inn flere 20+ km turer om vi skal ha sjanse på å klare 100 km i ett den 9-10/11.

Fra v. Clara, Hon Keung og u.t. Billy som tok bildet var i merkbart bedre form enn oss tre!
(Jfr forøvrig posten om "Fat Man Grønvold" Som leserne av denne bloggen nå kanskje skjønner er jeg svært seriøs i forhold til det å gå ned i vekt. En ekstra sekk på 5-10 kg er ikke noe jeg har lyst til å bære på lenger - ei heller knærne mine.

Trailwalker - de fire kule

Viste du at Hong Kong har et stort nett av stier i fjellene som ofte kun ligge en 10-15 minutters biltur unna mange tett bebygde områder av byen?

Hvert år i november arrangere Oxfam, en internasjonal humanitær hjelpe organisasjon "HK-Trailwalker."
Det er stor rift og loddtrekkning om hvem som får være med. Vi var blant de heldige i år.

Trailwalker går ut på skaffe seg sponsorer og deretter som takk for støtten gå 100 km som et team på fire i løpet av 48 timer. Trailen en følger tar deg fra øst til vest i Hong Kong og går over mange av Hong Kongs fjelltopper - noen av de opp mot 1000 meters høyde.

Tøft for 55 åring? Ja absolutt, men så har vi trent på dette siden mars i år og nesten gått tur hver uke. I det siste har vi gått turer på mellom 10 og 20 km med god fart. I kveld skal vi ut på en tur på over 20km og regner med å gjennomføre den i løpet av 7 timer. Vi føler vi nå har farten, men trenger mer kondisjon for selve Trailwalker døgent som er 9-10/11. Jeg vil gjerne røpe at jeg ikke er mitt teams fysisk svakeste ledd. Du kan jo gjette hvem som er det?
Fra høyre ser du, alle gode venner: Billy, Hon Keung, Clare og meg. Clara er reserve. Ming som er endel av teamet var ikke med på denne turen.
Bildet av fjellet i bakgrunnen er Ma On Shan - Heste sadel fjellet. For å gjennomføre etappen over Hestesadelfjellet måtte vi opp i skaret på ca 600 meters høyde til venstre for toppen.

Fordi Trailwaker må gjennomføres i løpet av 48 timer og vi regner med å bruke rundt 30 timer, har vi hovedsakelig de siste månedene trent om kvelden/natta. Da har vi bedre tid og det er rett og slett for varmt å gå i fjellet om dagen i sommermånedene. Våre vandringer med hodelykt i mørket har vært en stor opplevelse. Hong Kong er fantastisk vakker om natta. Ofte kan vi se byen og lysen under oss og stjerner og månen over oss - vi støter på dyr vi ikke ante eksisterte i en by på ca 7 millioner befolkning.

Klarer vi ikke å gjennomføre trailwalker - og det vet neppe amatører som oss før de har prøvd, har all treninga og opplevelsene rundt det vært vært forsøket i seg selv.

To begravelser, en etter et selvmord og en av en gammel far.

HK har mange høyhus. Boligblokker kan være opptil 65 etasjer høye.

En vanlig måte å begå selvmord på er å hoppe. For et par uker siden hoppet en ung kvinne i døden fra ca 20 etasje. Hun ble ca 25 år gammel. Hun hoppet fordi hun hadde kjærlighetssorg. Jeg gikk i begravelsen hennes fordi hun var en slektning av en venn av meg.

Jeg var glad jeg ikke kjente henne. Dermed slapp jeg å bære på et minne om hvordan hun hadde vært da hun levde. Det var ille nok som det var. Selvmord gjør vondt – og gir en nesten fysisk smerte et eller annet sted inne i en.

Litt om begravelser.

Hong Kong begravelser foregår sjelden i kirker eller templer. Man leier en sal der størrelsen kommer ann på hvor mang en tror vil delta. Salene ligger som regel et ”begravelse senter” som har alle fasiliteter som begravelsesbyråer med utvalg av kister, blomsterbutikker, fryselager osv. Omgivelsene er gjerne nedslitt og bråkete. Hver etasje har flere saler og nabo salene har gjerne begravelser foregående parallelt med den en selv deltar i. Det er såpass lite lydisolasjon mellom salene at en hører godt det som foregår i naborommet. Verst av alt er det om ”nabo begravelsene” er buddhistiske. Det er det en god sjanse for at den er - flertallet av Hong Kongs befolkning regner seg som Buddhister.

Har du noen gang hørt eller deltatt i en Buddhistisk / Taoistisk begravelse glemmer du den ikke. Musikken er høy og skingrende. Nesten skingrende nok til å vekke opp døde. Den siste setningen var ikke ment som en dårlig spøk. Buddhistisk begravelses musikk er ment å lede den dødes ånd på reisen inn i dødsriket – og da må man sikre seg at den døde hører – bokstavelig talt tror man.

Innerst i salene står et alter. Over alteret henger et bilde av døde. Bak veggen bildet henger på, ligger rommet der kisten og den døde oppbevares det siste døgnet før selve begravelsesdagen.

Som regel er veggene i rommet vi sitter fylt av blomsteroppsatser og kranser. Nære slektninger sitter på tvers slik at de kan se både bildet av den døde og alle de andre deltagerne. De andre sitter i ”bussformasjon slik at de kan ser rett mot bildet av avdøde og slektningene, men ikke så mye hverandre.

For meg var min opplevelse av begravelsen etter selvmordet verre en opplevelsen av selve handlingen. Begravelse hadde ingen liturgi – bare stillhet, men den ble brutt av salmesangen i naborommet der en kristen liturgi ble gjennomført. Tomheten i vår stillhet var til å ta og føle på, så salmesangen fra det andre rommet gjorde godt samtidig som kontrasten til det som skjedde i vår sal ble veldig sterk.

De seks søsknene til jenta så selvsagt veldig triste ut. Den døde hadde ingen religion og derfor hadde slektningen valgt å kutte ut alle ritualer. Vi bare satt i rommet med ansiktene vendt mot bildet av den døde. Moren kom så vidt innom mens vi satt der i stillheten, men orket nok ikke å være der og gikk etter 10 minutter.

På alteret lå hamburgere, chips fra McDonald, cola bokser og mye annet den døde hadde likt å spise og vært glad i. I den vanlig Hong Kong borgers verdensbilde er den døde ikke borte, bare gått over i en annen tilværelse.

Bildet av den jenta som hang over alteret så alvorlig ut, men minnet lite om den døde i kista. Når en har falt 20 etasjer må sminkelaget være ganske tykt for å få den døde til å se levende ut. Mye var gjort for at døden ikke skulle oppleves som død.

Etter ca 45 minutter ble den døde brakt ut fra bakrommet og kisten plassert mitt i lokalet foran alteret og bildet. I Hong Kong foregår de fleste begravelser med åpen kiste. Lokket blir lagt på som en del av ritualet – nok et steg i avskjedsprosessen. Når den døde blir brakt ut i selve salen – blir alle ble bedt om å reise seg reise seg og bukke i respekt mot den døde. Deretter defilerer man rundt kisten som nok et farvel før lokket blir lagt på.

Tomheten, mangel på mening i det som hadde skjedd, mangel på håp uttrykt i ingen liturgi og stemning, var til å ta og føle på. Verdien i min egen tro, mitt eget håp ble veldig sterk - styrket av salmesangen i naborommet. Vi kristne hår virkelig et håp som går ut over døden.

En uke etter den begravelsen av den unge jenta var jeg igjen i begravelse. En far på ca 75 hadde gått bort. Han var kristen og menigheten møtte opp med kor og alle medarbeiderne. Lokalet ble fult av mange andre som kom for å støtte og for å ta avskjed. Min venn var datter av avdøde og både hun og enken satt sammen og gråt. Men samtidig var talene, sangene og alle som var til stede et sterkt vitnesbyrd om håp. Fellesskapet mellom folkene, ikke bare den biologiske familien var sterkt. Venner forteller at før de ble kristne var begravelser noe de var svært redde for. De var bråkte og i tillegg uhyggelige – nå etter at de har blitt kristne kan de noen ganger være til glede midt i sorgen.

En musikk og video intro til Amazing Grace Lutheran Church Hong Kong (Mong Yan Church)

Hei venner

Denne sangen og videoen varmer mitt hjerte. Jeg tror at andre som er glad i Amazing Grace Lutheran Church (Mong Yans nye Engelske navn) vil oppleve det samme.
AGLC er menigheten jeg arbeider i.
Klikk her og nyt.
Sangen hyller AGLCs i vårt 50 års jubileum og er skrevet av Jeff Jeff Pau som også spiller gitar, trommis er Lau og sangere Carmen og Pau. Alle tre er medlemmer av menigheten.

Gode grunner til å like seg i Hong Kong

Middelskolen i Yiyang er 100 år og du er invitert om du har råd til å kjøpe bilett

100 års jubileum 3/10 2007

Middelskolen i Yiyang/Taohualun

Det er 100 år siden Middel Skole i Yiyang/Taofaleun ble grunnlagt og dette ønsker skolen å feire. Feiringen finner sted den 3. oktober og består av et arrangement om morgen samt mulighet til å se en fin utstillingen om skolens historie om kvelden.

Ønsker du flere opplysninger om jubileet ta med kontakt med u.t. Legg inn en kommentar i denne meldingen.

Bildet under: Den gamle restaurerte skolebyggningen i Yiyang/Taohualun.

Varme dager

Ryktene om tidenes våteste og kaldeste sommer i Norge har spredd seg helt hit til Hong Kong. En misjonsforeningsdame nevnte i et brev til oss at hun takket Gud for at hun ikke bodde nær en elv, samtidig som hun følte med de som opplevde flom og problemer på grunn av vannet.

Her i Hong Kong derimot, kan det ikke sies å være kaldt. Vi har faktisk en svært varm sommer og tempraturen har enkelte dager vært oppe på 35 grader. Stort sett holder den kvikksølvet seg på rundt 33 på den varmeste tiden av dagen og synker ned mot 28-29 om natta.

Dette medfører at de fleste i Hong Kong har store strømregninger for tiden. Det sies at 75% av strømbehovet i Hong Kong går med til nedkjøling. Det trenges.

Hadde gjester fra Norge på besøk for noe over en uke siden og gikk en fottur med de. Startet tidlig om morgenen i 8 tiden, men vi nådde ikke hjem før ca 16:00 på grunn av lang lunsj, lang tid på stranda samt diverse. Mens vi gikk i den stekende solen tenkte jeg på en observasjon en forfatter gjorde - tror det var Kipling. Han skrev (fritt oversatt) . Midt på dagen i solen i tropene finner du bare to vesener: Gale hunder og engelskmenn.
Jeg synes vi hadde en flott tur - og hadde Kipling skrevet i dag ville han kanskje tatt med en ny type vesener?

Det er lenge siden jeg skrev noe både på bloggen og hjemmesidene mine. Det er ikke fordi jeg har uvirksom i det siste. Snarere tvert i mot. Men nå har jeg bestemt meg for å "ta meg sammen" og "snekre" en side eller to til på hjemmesidene mine. Gå dit og ta en titt.

Fat man Grønvold

Fat man Grønvold

Vekt/Weight 11:30am 2007/07/22 = Kg 81,00
(Med klær rett etter frokost)
Vekt/Weight 12Noon 2007/06/13 = kg 81,50
Vekt/Weight 5 pm 2007/06/06 = kg 82,00

Nå er det varmt her og glimt fra en prestedag i Hong Kongs hverdag

I dag har jobben min bestått av følgende.

Opp kl 07:00.
Var klar kl 08:00 for å reise med kolegaen min Pastor Chow til medarbeider samling for alle medarbeiderne i Den Evangeliske Lutherske Kirken i Hong Kong (ELCHK).
Samlingen fant sted i den "Lutherske" bygningen i Waterloo Rd Nr. 50. eid av ELCHK. Medarbeidersamlingen startet med gudstjeneste som varte i nesten to timer, men var faktisk veldig bra. Men med ca 50 prester og evangelister sammen, blir det både bra preken og sang og fin liturgi.

Deretter 5 minutters pause før vi ble sittende å lytte til en predikant som fortalte oss om hvordan preke. Særlig på evangeliseringsmøter.

Slike samlinger blir som regel avsluttet med lunch. Mesteparten av gjengen gikk derfor ut for å drikke te og spise Dimsam - småretter sammen. Nesten altid en veldig behagelig affære - så også i dag. ELCHK sponser lunsjen så alle betaler bare kun HKD 25,- for tiden ca Nkr 20,- Lunsjen varte fra kl 13:00 til kl 14:30. (Lunch varer stort sett over en time her i byen - noe som er et svært behagelig side av kinesisk kultur. Her gjelder det å spise og være sosial.

En tidligere kollega, men fremdeles veldig god venn av meg som glemte to midddagssamlinger hjemme hos meg, så han måtte betale lunsjen for meg som "straff"
(Typisk HK måte å avstraffe folk på.)

Deretter fant jeg en buss til et svømmebaseng i Kowloon City. Svømte 1000 meter. Vannet var lunka - sikkert over 30 grader og sola var så sterkt at jeg ble blendet av gjenskinnet i de kjeramiske flisene i bunnen av basenget. Bestemte meg for å kjøpe svømmebriller med innlagt solbrillefekt. (De jeg hadde på meg var klare)

Gikk deretter de 25 minuttene det tar å gå hjem. Sola stekte. Hadde rett og slett ikke penger i lommeboka til Taxi som ville kostet meg ca HKD 20,-. Taxier her i byen forlanger kun cach - plastikk er ikke innført enda. Jeg forsøkte å gå i skyggen. Det hjalp lite - vel hjemme var jeg klar for en ny dusj. Før jeg tok den (dagens tredje dusj) gjorde jeg klar til dagens Engelsk/Kantonesisk klasse for studentene fra Fastlands-kina. De er studenter på universitet som er nærmeste nabo til Mong Yan kirken vår.

Klassen starter kl 19:30 og varer til kl 21:30. Tenk jeg underviser kinesere i kinesisk - riktignok samme med en del andre infødte, men dog - det er ikke værst er det vel? Studentene snakker kun mandarin og ikke kantonesisk - noe jeg altså gjør.

Arbeidet/prosjektet med fastlandskinesere er skikkelig spennende - mer om det seinere.

Jeg veide meg også i dag. Skal starte en egen blogg artikkel serie om vekta mi. Har store planer om å slanke meg! Blir du med på det? Tør du legg inn din egnen vekt som kommetar på bloggen min? La det sport i slankingen.

FAT MAN Grønvold veide i dag 82 kilo!

Planen er å komme ned til 75 kg.