NMS støtter Jordskjelvofrene i YuShu Qinghai Kina

NMS støtter redningsaksjonen etter jordskjelvet i YuShu

Artikkelen er skrevet av Tom Kamau Rode-Christoffersen som selv har bodd i QingHai i 7 år.

Jordskjelvet i Yushu, det autonome prefekturet Yushu i den sørlige del av provinsen Qinghai i Kina rammet klokken 7.49 den 14. april 2010 og hadde en momentmagnitudepå 6,9- 7,1. I følge offisielle tall, har 2200 mennesker mistet livet, over 12 000 er alvorlig skadet og 80 er fortsatt savnet etter dette jordskjelvet (uoffisielle tall er lagt høyere). Svært få bygninger stod i jordskjelvområdet, så mange mistet sine hjem, men blant bygningene var det også veldig mange skoler, da Jiegu er et reguionalt skolesentrum for barn fra nomadiske Tibetanske familier.

NMS sin lokale partner i Kina, Amity foundation har lenge jobbet i QingHai med ulike typer prosjekter. Amity hadde derfor gode kontakter og var godt kjent da jordskjelvet inntraff. Allerede tidlig den 16 April var Amity på plass med ansatte i Yushu, og har vært aktivt inne med nødhjelp til de trengende. Denne kinesiske kristne organisasjonen som NMS også støtter i deres arbeid i SiChuan etter jordskjelvet der, har etterhvert fått mye erfaring og mye anerkjennelse for deres nødhjelpsarbeid selv om organisasjonen hovedskalig er involvert i langsiktig bistandsarbeid. Flere organisasjoner har vært involvert i nødhjelpsarbeidet i Yushu. Blant annet sentrale myndigheter, provinsmyndighetene fra flere provinser, det kinesiske (statlige) røde kors, den internasjonale organisasjonen ”Plateau Perspective” og ikke minst Amity foundation. Som lokal ikke-statlig organisasjon, står derimot Amity i en særstilling.

Så langt, har NMS’s lokale partner, Amity, delt ut: 1680 tepper, 3140 flasker med drikkevann, 1365 pakker med nudler, 45000 pølser, 27 tonn ris, 10.5 tonn mel og 50 kartonger med stearinlys. ”Vi synes det er veldig imponerende og rørende at NMS i en så vanskelig økonomisk situasjon støtter aktivt vårt nødhjelpsarbeid i Yushu. Det setter vi i Amity og folket i YuShu stor pris på!” sier She HongYu i Amity Foundation. NMS har støttet Amity’s nødhjelpsarbeid med 25 000 norske kroner. ”Med en så effektiv lokal partner, gleder vi oss over at disse midlene strekker langt!” sier Ole Jakob Grønvold, representant for NMS i Kina.

Clara spiser "Dim Sam"

Ut for å spise

Er virkelig en "folkesport" i Hong Kong.

Kaffe 6

Chocolate, men coffee - some things are better rich. "Anonymous"

Vanskelig å oversette - beklager.

Kaffe 5 Expresso yourself

Be a coffee-drinking individual - expresso yourself!

(Beklager oversettelse til norsk funker ikke i dette tilfelle.

Dette er ikke en expresso kopp men får gjøre nytten.

Nice to be out and abouth?

In the last month I have been travelling too much, all work related.
When I was young I wanted to travel but could not afford it.

Now I have too travel, but are are only half willing.

Does the Perrier looks cool? Sure, but that is only half the story.

Har Kina verdens raskeste tog??

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3557376.ece

De har også store planer. Les følgende artikkel. 

Hunan kirke skal bli cellegruppekirke

Vil Hunans kirke bli en Cellegruppe kirke? 

NMS har vært med på å støtte en studietur for kirken i Hunan til Taiwan.

At Hunan - fastlandskinesere, får lov til å dra til Taiwan er kunne et par år gammelt og spennende i seg selv, men enda mer spennende var den postive responsen på hva de hadde sett og lært da de kom hjem til Hunan.

Formålet med turen var å vise kirken i Fastlandskina at det også fantes andre modeller for kirkesamfunn og menighetsliv enn de tradisjonelle formene. (Kinesisk kirke har vært svært konservativ i stilen på kirkebygg, former og kirketenkning etter at gudstjenester igjen ble mulig tidlig i 1980 årene.

Pastor Chen Zhi og Pastor Jane Yau Jing Yi var noen av deltagerne på turen til Taiwan og Pastor Wu skrev følgende i en mail til u.t. om Pastor Chens uttalelser dette etter at han var kommet tilbake til Changsha. (Oversatt av u.t.)



“I går kveld var det den 14. januar 2010. Pastor Chen ba studentene (på HBI) huske denne dagen - for om 20 år vil dere oppleve en totalt forskjellig kirke i Hunan.

Pastor Chen brukte bilder han hadde tatt på Taiwan for å introdusere Taiwans kirke administrasjon og det han hadde opplevd på Taiwan. Han delte hovedsakelig informasjon om disippelopplæring etter medvandrer metoden og cellegruppe kirkemodellen til alle studentene. Han sa: ”I de siste tre årene etter at jeg kom til HBI har jeg brukt mesteparten av min energi i å utvikle HBI. Fra i år vil jeg bruke mesteparten av min energi på menighetsplanet.

Hvordan? Først av alt vil jeg bruke vår HBIs egen menighet som eksempel. (Min kommentar – HBI har en kirkesal som huser en menighet med 800 medlemmer og to gudstjenester hver søndag) og samtidig trene dere (studentene ved HBI) ”i en til en /medvandrer disippelopptreningssystemet. Dere vil også lære hvordan en pastor skal fungere i cellekirke modellen. Fra vår skole og HCC håper jeg at alle Hunan menigheter kan forandre seg fra tradisjonelle møte sentrert pastoral modell til en person sentrert modell med ”En til en” disippeltrening samt cellekirkemodell.

Pastor Chen er en mann som holder sitt ord og vi tror at han virkelig vil gjøre dette.



Noen av studentene som har erfaring fra undergrunnskirken ble ikke overrasket over å høre dette. "Vi burde ha gjort dette tidligere,” tenkte de.

Men ingen kan bevege kirken i Hunan som pastor Chen med sitt team. Vi er glad at Pastor Chen så og opplevde dette i Taiwan kirken. Pris Herren.



Kan bare stemme i det som Pastor Gloria Wu avslutter med – ”Pris Herren”. Siden vårt først bare dels vellykkede prosjekt ”Kirkeadministrasjon fra et Cellekirke perspektiv” i april 2008 i Changsha – ser det ut som om NMS Kina og TLC nå har klart å oppnå et gjennombrudd i Hunan for nytenkning om menighetsutvikling.

Tre goder hallen "Saam Hou Tong" Kinesisk medisin

English underneath.
Min gode venn i mange år Clarence ble ferdig med sine studier i kinesisk medisin ifjor og også registert som lege innen faget.
Hans spesialitet er akupunktur.
Sammen med to kollegaer åpnet han 7 februar en klinikk for nær Jordan stasjon i Hong Kong. (De to kvinnelige kollegaene er spesialister innen urtemedisin og kinesisk medisinsk masjasje. ) Sammen blir de et bra team
Jeg fikk æren av å være med på å kutte åpningsnora. (Første gangen for meg så langt jeg kan huske)


My good friend of many years Clarence (Chou Wing Fu) graduated from his studies at Baptist University Hong Kong as a Chinese Medicine Doctor last year and was later registered by the government as a doctor of Chinese medicin.
His speciality is acupunture and together with two colleques he opened their new clinic near Jordan Mtr station.
(The two girls do Chinese medical massage and herbal remedies) so they make a good team.
I had the honour of cutting the ribbon! (A first for me I believe)

Bildet under. F.v. Po Chu Groenvold, meg og Clarence.

Kaffe 3 og 4

Jeg har målt opp livet mitt med kaffeskjeer.

I have measured out my life with coffee spoons.

-T.S. Eliot.

Hvis jeg var en kvinne ville jeg brukt kaffe som parfyme.

If I were a woman I'd wear coffee as a perfume.

- John Van Druten

Kaffe02

"Jeg ler aldri før jeg har drukket kaffe"

-Clark Gable

Brev fra Po Chu Grønvold på Lutheran Theological Seminary Hong Kong

Po Chu Grønvold er av 4 NMS medarbeidere i Kina. (Hun er også min kone) Hun er født og oppvokst i Kina - men her "blogger" hun altså på norsk. Denne gangen har jeg ikke rettet hennes norsk - på samme måte som hun retter min kinesisk. Tenkte leserne ville like å lese Po Chus helt egne ord.

Po Chu arbeider på Det Lutherske Teologiske Seminaret i Hong Kong og underviser hovedsakelig i Nytestamentelige fag.

------------------------

Først vil jeg gjerne takke dere for forbønn for og støtt til mitt arbeid på LTS. Jeg er priviliet å kunne tjerne Guds rike på dette sted. Ofte rett før jeg går på preken stolen på morgens andakt, eller å undervise i klasserom, tenker jeg, hva jeg skal si eller undervise vil ha innflytelse i students liv. Den tanke minner meg på at det som jeg gjør er veldig viktig, og jeg må ved Guds nåde gjøre min best, og prøve å leve mitt liv ifølge det som jeg lærer andre å gjøre.

Fra i dag 5/2 2010 - ettermiddag til Sønday, vi har en 3 dagers møte for 28 personer som vurderer om de skulle studie teologi og bli prest. De er fra forskellige kirken samfunn, ikke bare fra lutherske kirken. Vi har slik møte hver år. Å studere teologi i Hong Kong er ikke som i Norge.

I Norge alle kan studere teologi, om du er kristen eller ikke. Her i Hong Kong, hvis en vil få prest utdanning, hun/han må ha vårt kristen i hvert fall i 3 år, og må anbefalt av menighet. Delterkerne i møte ofte trenger hjelp å forstå mer om kall. Mange av dem får konsekvense økomomisk hvis det sier ja til kallet, og det går ut på deres familie. Så, det er viktig at de som sier ja til kallet får støtt av deres ektefelle.

De blir hjulpet via vitnesbyrd fra vår student, taler om kalt eller andre tema, og samtalen med lærer. For eksempel, i kveld skal jeg tale til dem om å lære teologi, og i morgen skal jeg ha samtalen med fire personer. Når dere møtes på Søndag i Norge, dere kan be for disse 28 personer. Be at Gud må kalle sitt arbeider, be at Gud må lede disse menneskers tanke og avgjørelse.

I de siste to månede, det var et par ganger at temperatur synket til 10-13 varme grader. Det høres varmt ut for dere som er vant til med kula grade, men for oss her ute, det er kaldt og fuktig, og det er mye gjennom trekk inne huset. Når slik vær fortsette i en uka, rom temperature vil gå ned til 10 varme grade, og det er veldig ukomfortable. Hver år vi samler vinter klar for studenter som kommer fra Sør-Øst Asia. Vi gjør det fordi de synes ting her i HongKong er dyrt, og de vill helst spare penger for å sende penge tilbake til deres familie, eller å kjøpe telekort slik at de kan ringe hjem mer ofte. De vil ikke kjøpe ting som de ikke har bruk for når de skal hjem senere.

I år, jeg ba min/Ole-Jacobs menighet (Amazing Grace Lutheran Church) å gi bort vinter tøy som de ikke bruker. Vi har samlet veldig mye vintertøy, og nesten alt ble tatt av vår studenter. Jeg føler varmt i mitt hjerte når jeg ser at min studenter har varme jakker på dere.

Litt om meg selv. Jeg hadde ikke juleferien i år, fordi jeg underviste en intensive kurs på Gresk I i rom-jula, fra 28-31 Desember, og 4-7 Januar, 4 timer per day. I dette semester underviser jeg Gresk II. Jeg har 15 studenter. Det er først gang for meg å undervise Gresk. Jeg trives veldig godt. Det er gøy.

Po Chu Grønvold

Lærer på Lutheran Theological Seminary Hong Kong.

Misjonær for Det Norske Misjonsselskap

The writings on the coffee cup at Pacic Coffee.

Coffee should be black as hell

Strong as death

and sweet as love.

"Turkish Proverb"

I prefer Latte without sugar.

Overdose

Together with some friends from left Clara, daughter Kristin, Kwong - I had a bit over an overdose of fresh air and walking on Friday the 29th of January and Saturdsay the 30th of January. Here my friends are eating breakfast in their sleepingbags.

Kwong and I somehow "had to go to" Wong Chuk Kok Tsui = Yellow bamboo corner tip of land" The place is on the tip on an peninsula almost at the north east corner of Hong Kong. You can go there by boat or walk from the nearest parking space/bus stop in a village about 15km away. There is absolutly nothing there, but a beautiful view of the sea on three sides, mountains behind mountians that you know you will have to cross on your way back and bush. No fresh water, very few people. We meet less than 20 on our way back on Saturday.

Now 15km one way or 30km in total, is not much for us brave walkers - however this was a tough one as we deceided to sleep there and brought sleeping bags, sleeping mats and about 3l of water each + food and clothes of course - even a backpack of 8-10 kg is felt after some time. The pictures is from the morning - after sleeping rough from 4am to about 8am.

In addition the track was very bad, lots of "jungle and bush" ups and downs, loose stones and gravel most of the time and on our way "out" it was night. We walked from 10pm to 3:30am - 5 hours. Next morning we had sunshine and I returned home exhausted with a dep red colour on my face.

Going back I remarked at particular steep cliff- "Did we really climb down here in darkness last night? Not bad at all"

Was it worth it - I would say yes! Just had to go there. The friendsship was good and it did not rain during the night.
However I guess that I will not go back for awhile - except with a boat.

Picture below. Starting on our way back home. 5 hours to go to reach the car.

Taohualeun Kirke - YiYang Hunan, Kina

Kirketrappa - sett fra forsiden - gatesiden.

Treningsenter/Aldershjem - etterhvert ....

Fremdeles noe uferdig innvendig.

Scene mangler.

Musikkanlegg donert av NMS Kina "misjonærbarn" (De fleste er nå pensjonister)

Slik ser den nye kirken på Taohualun – Ferskenblomsthøyden ut. Er det ikke fantastisk hva som gror i NMS sine fotspor i Kina.

Nå helt selvstendig og drevet av kirken i Yiyang.

Dette er virkelig Tre Selv. Selv underhold, selvstyre og selvutbredelse. Tre Selv!

Noe å tenke på for din menighet?

Chinaman

Travelling good and bad/Reising både godt og dårlig

English underneath

Da jeg var yngre ønsket jeg ofte jeg kunne reise, men hadde ikke mye penger, så det ble lite av tankene. Så ble jeg gift og fikk barn. Det satte en stopper for reiseferier. Nå må jeg reise mye, men setter ikke like stor pris på det.

When I was considerable younger I wanted to travel - however due to lack of money I could not do it as much as I wanted. Then I got married and had babies. That really crimps your ability to travel. Now I am travelling a lot but does not really enjoy it that much.

Det er ikke det at jeg misliker det - det blir bare for mye av det. I løpet av de forutgående 12 månedene hadde jeg 51 reisedøgn - vekke fra hjemmet i Hong Kong - ikke ferier medregnet.

Men selvsagt er det gode sider ved reising også.

It is not that I dislike it - but it is just too much of it. Not counting my holidays this year - I spent 51 days on the road - away from home in Hong Kong. However of course there are good sides to it.

Jeg møter mange interessante mennesker og for lov til å være med på å gjøre mye arbeid for Det Norske misjonsselskap et arbeidet jeg liker veldig godt.

I get to meet a lot of interesting people and I get to do a lot of work for The Norwegian Missionary Society I really love to do.

Akkurat nå er jeg i Stavanger med en delegasjon fra Hunan Bibel Institutt (HBI) og Hunan kontor for religiøse saker - som er en lokalregjernings ministerium for å ta seg av religiøse saker i Hunan. 4 personer samt meg. Vi vil gjerne forbedre standarden ved HBI - og det er virkelig et viktig mål. Vi bygger også opp relasjonene og vennskapet mellom Misjonshøgskolen og HBI. Vi gjør en bra jobb synes jeg og alle parter lærer mange nyttige ting.

Right now I am in Stavanger with a delegation from Hunan Bible Institute (HBI) and Hunan Religious Affairs bureau - a government organization like a ministry handling religious policy in China. 4 people in total + me. We want to improve the standard of HBI - and that is a really important purpose. We are also building up the friendship and relation between The Mission High School and The Norwegian Lutheran Faculty of Theology and HBI . I feel we are doing great and all sides are learning a lot of usefull things.

Har du lyst til å støtte prosjektet Kirkelige undervisning i Kina? Da kan du klikke her!

Do you want to support the work of the Norwegian Missionary Society in China in this case Church education? If yes here!

En bonus ved å være i Stavanger er at jeg kan bo på Himmel og Hav - NMS sitt leir og konferansesenter på Solastrand. Samme hva slags vær det er utenfor vinduet ser det helt fantastisk ut. Utsikten er utrolig. Under ser du noen bilder fra tatt fra mitt eget vindu.

An added benefit of going to Stavanger is being able to live in the Norwegian Missionary Societies camp and conference center called "Himmel og Hav" Heaven and ocean" directly translated.

And no matter what kind if weather there is outside my window - the views are just fabulous.

I just love it.

Underneath are some views from this place. Both of them taken from my window.

"Velsignende vann" byen Fushui blir velsignet

Velsignet vann er virkelig blitt velsignet.

Byen ligger ca 90 minutters kjøring på motorvei fra provinshovedstad Nanning i Guangxi provins syd i Kina som igjen er en drøy times flytur fra Hong Kong. Guangxi er naboprovinsen til Guangdong . Guangdong er den provinsen som Hong Kong hører naturlig til – om byen da altså ikke hadde blitt okkupert av britene i 1840 årene og nå siden 1997 har vært en ”Spesiell Administrativ region” (SAR) av moderlandet Kina.

Pussig med kinesisk navn. Guangdong betyr ”Bred øst” og Guangxi betyr ”Bred vest”. Navnene gir en følelse av at provinsene står i et tvillingforhold og sier noe om hvor de ligger i forhold til hverandre.

Halvparten av Guangxis befolkning snakker samme kinesiske dialekt som Guangdong – og Hong Kong – Guangdongwa - også kalt Kantonesisk. Den østlige delen av provinsen var tidligere en del av Guangdong provins. Så ble grensene flyttet.Tilbake til Fushui.

Tom (K Rode-Christoffersen) og jeg ble kjørt dit av en ungt kvinnelig medlem av menigheten i Nanning samt av pastor Wei i Guangxi Christian Council. )GXCC. Dama representerte noe nytt – i hvert fall for meg, i kinesisk sammenheng. Hun var frivillig i menigheten og brukte den dagen tid og bilen sin til å kjøre oss utenlandske gjester fra Hong Kong på tur. Hun var eller fulltids husmor. Ungen i var i dag på besøk hos kusina. Mannen var kaptein på en stor båt og hun hadde god tid. Tid til å jobbe for kirken og altså NMS. Nytt for meg -egentlig blitt forvent med at andre provinsers Council stiller med egne biler og egen sjåfør når noen skulle kjøres.

Byen er velsignet med et vakkert landskap rundt seg som ligner litt på Guilin landskapet med sukkertop fjell. Mange turister kjenner Guilin som ligger litt lengre nord i Guangxi

I Fushui var det ingen turister og enkel standard i et vakkert landskap. Selv ”kommunen” hadde ca 450.000 innbyggere og byen ca 65.000 et lite sted i Kina med andre ord.

Som kom det gode budskap på besøk til Fushui. Det skjedde i form av en kvinne fra en annen provins. Hun skulle besøke søstera si Fru Liang Yushun, nå en kvinne i 60 årene. Søstera var kristen og det la hun ikke skjul på for Yushun som tok i mot historien om Jesus hun også.

Troen måtte hun ha tatt i mot ganske bokstavelig. Hun startet snart med å be for syke og andre i byen. Mye spennende skjedde. I 1996 ba hun for en lam bonde som kom seg opp av senga han hadde ligget i tre år. 13 år etterpå var han fremdeles i arbeid som bonde ble det oss fortalt. Blinde hadde også fått synet igjen!

F.v. første rekke: Pastor Wei fra Guangxi Christian Council. den nye evangelisten fra Hunan Bible Institute, kassereren, eldste fru Liang Yushun og vaktmesteren.

F.v. bakre rekke: To evangelister, Tom og Ole Jacob

(Ja jeg vet at jeg burde ha skrevet ned alle navnene, men glemte det. )

I 1993 da Yushun ble kristen, trodde hun at hun var den eneste kristne i byen. Det viste seg dog etter hvert at også en gammel dame trodde på Jesus, men det hadde hun holdt for seg selv i mange år - kanskje av redsel for å bli forfulgt. Selv om det hadde vært misjonærer i byen før 1949 var kirken rett og slett blitt borte i tiden fra 1949 og fram til 1993.

Etter at Yushun hadde blitt kristen og med alle tingene som skjedde var det ikke underlig at folk i Fushui ble opptatt av det som Yushun hadde begynt å tro på. I dag, 16 år etter at Yushun ble kristen, har Fushui ca 1000 kristne medlemmer av menigheten. Det var hun som førte ordet på menighetens vegne da vi var på besøk.

Fushuis nye kirke

I Fushui var myndighetene velvillige og hadde skaffe de kristne tomt. I 2008 stod kirken med ca 400 sitteplasser (200 hvis medlemmene var nordmenn) ferdig. Kirkebygget bestod av tre og halv etasje. 2 og 3 etasje var leid ut mens taket og den halve toppetasjen etasjen fungerte som kjøkken. Ute på taket hadde den noen skikkelig vedkomfyrer for kinesisk matstell som de fortalte de brukte til jul når alle som tilhørte menigheten samlet seg for å feire.

Kirkens takjøkken og de 400 plassene i kirkesalen

Ellers i året samlet de som bodde for langt fra kirken seg i 11 møteplasser. Kirken var bygd med mye dugnadsinnsatts, hadde kostet i penger 510.000 RMB – omtrent det samme i Norske kroner og i dag hadde de en gjeld på 20.000 Rmb.

(Et utrolig vitnesbyrd i seg selv.)

Møteplassene ble stadig besøkt av menighetsledelsen i byen og de dro til alle som ønsket å høre om troen andre steder også. Øynene til Yushun strålte da hun fortalte hvor travel opptatt de var med nettopp å reise rundt å forkynne og lære opp folk. Som erfaren kristen var det i dag Yushun som fungerte som eldste i menigheten og hadde ansvaret som sakramentsforvalter. Samtidig hadde hun også en gjeng med yngre evangelister som hjalp henne. Et par uker før vi kom på besøk hadde de også ansatt en teolog fra Hunan Bibel Institutt i Changsha. HBI har jo mange som leser disse siden sikkert lest om.

Menigheten i Fushui ba om forbønn. De tenkte på disse 20.000 som de ønsket å bli kvittet og det andre ønsket var å bli prest. Den nyansatte evangelisten hadde noen år foran seg før det kunne komme på tale med ordinasjon.

Egentlig er det vel vi som trenger forbønn fra folka i Fushui? Da jeg reiste tilbake til Nanning og videre til Hong Kong var det nettopp historien jeg hadde fått høre fra denne lille byen i provinsen som grenser til Vietnam i sør som brant i hjertet. Måtte Gud la noe slikt skje i min menighet også!

Har du lyst til å gi en gave til Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Kina - klikk her

Gospel i Nanning

Før siste gudstjeneste i Nanning hadde de Sang-inspiration den siste halvtimen.

I praksis en lovsangsesjon som gikk kant i kant med gudstjensten.

Kirken var stort sett fullsatt med unge mennesker.

På selve gudstjenesten var var det bare koret og pianisten som slapp til.

Klikk for å se og høre fra Nanning Guangxi Kina.

Det unge presteparet i Nanning Guangxi

For et par uker siden var Tom Rode-Christoffersen og jeg på en undersøkelses/bli kjent tur i Guangxi.
Guangxi er provinsen vest for Guangdong (Navnene betyr "Bred vest" og "Bred øst" Guangdong er provinsen som Hong Kong på mange måter er en del av og som omslutter byen.

Det tar en time og 5 minutter å fly fra Hong Kong til Nanning som er hovedstaden i Guangxi.
Vi dro dit for å bli kjent med Guangxi kristne råd (Guangxi Christian Council) (GXCC)

Noen kjernetall fra GXCC: Provinsen hadde 48 millioner mennesker, 100.000 var kristne og ca 10.000 av disse tilhørte hovedstadens to menigheter i Nanning en by med ca to millioner innbyggere. Nanning er en av Kinas middel store byer.
Hoveddelen av befolkningen i Guangxi tilhører etniske minoriteter. Zhong er det største med ca 17 millioner mennesker.

De fleste snakker mandarin, mens nesten halvparten snakker i tillegg også kantonesisk - noe de i Guangxi også kaller det "Hvite språket" som igjen betyr mannen i gatas språk. Mange snakker i tillegg stammespråk. Provinsen har nær tilknyttning til Guangdong der hoveddelen av folket snakker kantonesisk. Den rare utlendingen - dvs meg, gjorde stor lykke da plapret i vei på folkespråket.

Det var to kirker i Nanning og den ene hadde fire gudstjenester pr søndag (alle fylt til randen av folk) og den andre tre gudstjenstester pr søndag med god søkning. Det var mange unge tilstede. Fordi de rett og slett var for mange folk og ikke hadde plass til de i kirken - ble grunnstensnedleggelsen til den tredje kirken foretatt 16/9 2009. Planene var at den skulle stå ferdig en gang i løpet av 2011.
Denne kirken var planlagt å ha 1500 sitteplasser og skulle også innholde GXCC sine nye kontorer.

Det ble en tur med mange oppmuntringer.
For å summere opp: Provinsen hadde en raskt voksende kristen befolkning - med mange aktive menigheter som stort sett stod på egne ben. GXCC hadde mange planer - de ønsket hjelp utenifra, men ønsket å dra hovedlasset selv. Noe de virkelig syntes å klare.
Mer om det seinere .

GXCC yngste prest var Pastor Wei og 30 årene - kona noe yngre og nettopp nytdannet teolog fra Wuhan seminaret.


















Hun regnet med å bli plassert i menighetsarbeide i løpet av den nærmeste tiden.
Jeg spurte pastor Wei om hvordan han ble kristne og om det var noen andre kristne i hans familie.

Han kunne fortelle en fasinerende histore. Da han var i tenårene og bodde hjemme i Guilin eide han en kortbølgeradio.
I løpet av et år lyttet han på sendinger fra Hong Kong nesten hver kveld - fra en stasjon som kalte seg "God venn"
Den stasjonen forkynte evangeliet og etter ett års lytting bestemte Wei seg for å bli en kristen.

Pappa likte lite denne besluttningen, men det ble alikevel slik som sønnen ville og i dag er Wei med i ledelsen av provinsen 100.000 kristne. Guds ord vender ikke tomhent tilbake!

I løpet av tre dager traff jeg forøvrig nok en kristen i Guangxi som hadde hørt på radio og blitt kristen. I dag gikk han på GXCC sitt eneste teologiske utdanningsted. Guangxi Kristne Lay Leader Training Center (GX LLT)
De som går der blir som regel sendt til de mer landlige kirkene -der 90.000 av de kristne holder til.
Klarer menigheten å betale kandidatene fra GX LLT RMB 300 (Noe over kr 250,) i måneden trenger disse medarbeiderne ikke være bønder i tillegg til evangelister og kan jobbe heltid for menigheten.
På landsbygda er RMB 300 en ganske vanlig lønn som altså utgjør Rmb 3600 i året.
(Fattigdomsgrensa til kinesiske myndigher ligger på noe under RMB 1000,- i året. )