Mye plass på bloggen har blitt brukt til å beskrive diverse fjellvandringer her i Hong Kong. Disse har vært trening for den store "styrkeprøve", deltagelse i Trailwalker 2007.
Trailwalker 2007 gikk av stabelen fredag 9. november. I løpet av max 48 timer - skulle 100 km fra øst til vest i Hong Kong, tilbakelegges til fots. "Trailen" går over en rekke fjelltopper med høyder på fra 300 til 1000 meter. Flere av oppstigningene er på over 300 meter.
Vi klarte dette i løpet av 34 timer og 47 minutter - hvorav 1 time gikk med til soving - og 3-4 timer til spising og hvile. Da vi kom i mål var vi veldig stolte!
Jeg er sikker på at jeg ville ha gitt opp om jeg ikke hadde vært en del av et team. Må også innrømme at jeg flere ganger i løpet av de nesten 35 timene, næret et lite håp om at en av oss ville falle og brekke et ben eller forstue en fot slik at vi alle kunne bryte løpet med god samvittighet og noen kunne frakte oss vekk i en ambulanse eller et helikopter. Det skjeddde ikke heldigvis.
Her er bildet av oss etter tilbakelagte 80 km.
Fra v. Hon Keung, Ole- Jacob, Billy og Clara
Løpet hadde heller ikke vært mulig uten et fantastisk support team - som på skift møtte fram, leverte nye sokker og klær, lagde mat og masserte slitene ben. Noen gikk også sammen med oss de siste 20 km fram til målpassering!
Her er bildet av oss med deler av support teamet. (Ikke alle kunne møte fram ved målpasssering)
Hva føler en (utover det at kroppen verker) når en har gått 100 km i et strekk? Jeg må si at jeg er mest forbauset over å ha klart det! Det er liv i den 55 år gamle kroppen enda.
Takk til Gud også - jeg var faktisk den eneste som ikke pådro meg noen særlig skader i løpet av turen. HK og Clara hadde mange gnagsår under føttene, Billy et forstuet kne men jeg kun et lite gnagsår på helen - som ble kurert med et plaster og da var det helt ok.
Møtte heller ikke noen vegg slik jeg gjorde det midtveis i den siste treningsøkten på 50km. Denne gangen tok jeg i bruk Jesus bønnen som mange pilegrimer kan og som stammer fra den russisk ortodokse kirke. På innpust ber man "Herre Jesus Kristus" og på utpust ber man "Miskunne deg over meg" Forsøk det og du vil oppdage at det gir deg en dyp innpust og utpust og da får man vekk den gamle luften fra lungene og mer oksygen inn. Da høres det logisk ut at en ikke blir så sliten i beina gjør det ikke? Det rare var at når jeg førsøkte å bare pust dypt ut og inn fikk jeg ikke samme effekten! Jeg opplevde det hele som et lite mirakel.
Et bildet til mot slutten av Trailwalker.
"Det er mye enklere å gå inn i mørket når en kan gjøre det sammen med noen"
