Julebrev fra Grønvolds i Kina 2011

Det er snart jul og jeg ønsker alle mine venner, bekjente og uvenner en god jul og et godt nytt år. (Vet ikke helt hvem som er mine uvenner - men de er nok der ute de også)  Begynner å få dårlig samvittighet mens jeg leser alle julebrevene som strømmer inn jeg og Po Chu derimot har ikke hatt tid til å skrive noe.

 

Livet går fort her i Kina og Hong Kong. Det er mer enn nok å henge fingrene i, møte opp på,bidra på og delta på. Selv om vi er 100 stilling føles det som 150, men det nytter desverre ikke og er nesten umulig å være misjonær i 100%. Det er altfor mange gråsoner mellom det å være misjonær, kristen og menneske på en gang. (Og det er vanskelig å ikke kombinere disse tre fasettene av livet. :-) )

 

Jeg må fortelle at jeg den 13/12 ble lagt inn på sykehus for menisk operasjon. Ifølge MRI og legen min er i hvert fall det venstre kneet mitt blitt gammelt og noe slitt. Dvs brusken i kneet er noe slitt - ikke bare menisken desverre. Dette medfører noe smerter fra tid til annen  - i høst nesten konstant. Kanskje har dette noe med ihuga gåing på div. pilegrimsferder de siste årene..... men men spist er spist..... I følge legen må jeg ha en transplant i kneet til neste år om jeg forsetter å gå til Santiago. (Noe de fleste i min situasjon venter med til de er en 65 - 70 år.)

 

(En transpant funger bra i ca 15 år......... ) og tanken er da at etter det er man ikke veldig avhenig av bena lenger - i hvert fall statistisk sett. Neste transplantasjon er da vinger samt opplæring i harpespill.

 

For vandring til Santiago har jeg dermed fått kroken på døra - noe som er et ikke lite slag for selvfølelsen min. Jeg velger dog å se positivt på det.

Legen sier at sykling og svømming er bra  - så nå må jeg begynne å planlegge hvordan jeg skal sykle til Santiago de Compostella. Det er også godkjent pilegrimsferd! John sier han vil være med og dermed er det kanskje hans tur å reise sakte med Pappa.

 

 

Po Chu jobber og sliter som før, men med lys i enden av tunellen. I neste semester skal hun ikke undervise - men reise på studietur til Jerusalem - Svenske Teologiske Instiuttet der i to måneder. Deretter skal hun oversette bok fra dansk til kinesisk om diakoni. (Diakoni og menneskesyn Johannes Nissen) Hun får dermed et veldig anderledes semester. Hun er også blitt involvert mer i Det Lutherske Teologiske Seminarets sitt Fastlandskina arbeid.

 

Kristin jobber halv tid og tjener mer enn meg som altså jobber 150. Hun studerer samtidig Master i Veterinary Scienc. Jenta har framtidsvyer om å ta seg av ville dyr i Afrika og lurer på om pappa og mamma har lyst til å immigrerer en gang til. Det har vi ikke. Hong Kong er vårt hjem og vi reiser ikke frivillig!

 

John er i ferd med å avslutte om ca 6 månder til et år sin Bachelor i Språk og lingvistikk. Ikke værst. Han jobber også som frivillig i barnehagen vi deler hus med.

Alle har det godt  -men untak av noen smerter i kneet for u.t. - de er på retur.

 

I menigheten går det strålende og også i NMS synes vi. Det eneste som mangler i NMS er penger så  kunne gjort mye mye mer. Mulighetene og dørene som står åpne er utallige for å gjøre noe i Guds rike i Midtens rike.

 

Juledag døper vi 16 nye inn i menigheten og det er selvsagt ikke værst i når det gjennomsnittelige frammøte nå ligger på ca 105. Vi takker Gud og alle cellene våre for den fantastiske jobben de gjør med å dele evangeliet med mange mange.

 

Første gang jeg har skrevet "julebrev" på facebook. Men det går vel det også.

Legger det ut på "Ja vi elsker Kina" i tillegg samt på bloggen min.

God jul og godt nytt år.

Hilsen Ole Jacob og Po Chu

 

Eksperimentell gudstjeneste - 4de advent 2011

I dag gjorde menigheten min Amazing Garce Lutheran Church noe "rart". 
Nesten noe litt "uhørt" med dog veldig bra. 

Vi byttet ut den tradisjonelle gudstjenesten med tre andre typer Gudstjenester. 
I stedet for å samles i kirken kl 10:30 delte vi oss opp i to grupper som henholdsvis møttes kl 09:00 og kl 14:00. Den tredje samlet seg allerede dagen før kl 13:30 på en stasjon for tog. 

09:00 gruppa hadde invitert mange venner - faktisk over 50 nye mennesker. Sammen reiste de på grilltur til et annet sted i Hong Kong. To fulle busser ble leid inn. Tanken er å knytte kontakt, bygge broer, dele guds kjærlighet med andre menneser og etterhvert evangeliet med de. 

Den andre gruppa møttes kl 14:00 - etter lovsang og bønn gikk vi ut i nærmiljøet rundt kirken oppdelt i 6 grupper. Alle gruppe bestod av av blanda team med folk fra både vår engelske og kinesisk gudstjenste. Teamene pratet med og evangeliserte folk som var interessert i å snakke med oss. Vi delte også ut gratis appelsiner til folka vi snakket med. Mange sa seg interessert i å komme på grillfesten på kirketaket den på ettermiddagen den 25 desember - neste uke. 

Hva bestod den tredje Gudstjenesten i? I går ettermiddag dro ca 30 av oss på besøk til en menighet i Guangdong - dvs i Fastlandskina og hadde møter både i går og dag sammen med de. 

Vi la ned en Gudstjenste og fikk tre tjenster for Gud tilbake. Gjorde det samme i fjor også - og det var vel da ideen kom. I fjor var 25 på lørdag og det er hovedjuledag her i byen. 26/12 en søndag. Så i stedet for to kirkegudstjenester tok vi en i kirke - jule-dåpssøndag den 25/12 som er offentlig hellig dag også sammen med søndagene og en evangeliseringsdag i rundt forbi i Hong Kong og Macao! 

Noe å tenke på for din menighet også?

En vakker historie - Dinglus fødsel

Professor Dinglu takker varmt for at han fikk livet i gave av norske misjonærer fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Yiyang Hunan.

For noen uker siden fikk jeg epost fra studierektor på Hunan Bibel Institutt Pastor Gloria Wu. En gammel mann på 77 år – født i 1934 ønsket å møte meg når jeg kom til Changsha.  Mannen var professor Dinglu født 3/11 1934 på Misjonssykehuset i Yiyang Hunan. Byen som på den tiden var NMS sitt hovedkvarter i Kina.

Anna Vogt lege (født Ucherman) og gift med Volradt Vogt som også var lege ble den dagen tilkalt til et hjem i Yiyang der en ung kvinne på 28 var i veer, men med store komplikasjoner i form av krampe anfall – en tilstand som lett kunne ha ført til døden både for mor og barn. Barnet far var bortreist – men siden han hadde mistet en tidligere kone og barn i barselseng ment de andre i familien at det var spesielt viktig at det var han som tok beslutningen om innleggelse. De tillot derfor ikke innleggelse.

Etter hvert kom også Volradt Vogt til hjemmet, samme ble familien og de norske doktorene enige om å legge kvinnen inn på sykehuset.  Forutsetningen var at Anna og Volradt selv tok det hele ansvar for innleggelsen.

i Barnet ble tatt med tang og var mer død enn levende da det var født – men legene klarte å bevare dets liv uten at det fikk noe men. Etter et par dager på sykehuset var moren også stabil. Historien endte godt og det var stor takknemlighet i familien for arbeidet og strevet som de to Norske legemisjonærene hadde hatt med denne jobben.

Den 8/11 2011 traff jeg barnet som hadde blitt reddet den dagen i Yiyang for over 77 år siden.  Etter et langt liv i Hunan Kina var han nå pensjonert lærer ved Det Tekniske universitet i Hunan (Hunan University of Science and Technology) sin avdeling i Xiangtang – en mindre by ca 40km fra Changsha hovedstanden i Hunan provins. Mest av alt er Xiangtang kjent som formann Mao Tsetungs fødeby.

Dinglu ble selv gift og bor i dag sammen med kone og en datter i denne byen –fremdeles i sin leilighet på universitetsområdet. Av utenlandske språk mester han russisk – som han lærte under sin utdannelse og også en god del engelsk.

Han har et langt arbeidsliv bak seg og i tillegg forfatter av flere bøker. Professor Dinglu ønsker å rekke en varm takk til familiene til Anna og Volradt Vogt som gjorde det mulig for ham å få leve opp i denne verden. Han vet at Anna og Volradt selv ikke fikk barn, og ønsker derfor å takke de andre i disse to familiene Vogt og Ucherman på det varmeste.

Kontakten mellom Dinglus og hans reddingsmenns slektninger er nå opprettet. Praten går i dag via epost. For meg som utsendt for NMS i Kina var det en flott opplevelse å få oppleve se så konkrete spor av to misjonærer i Kina som gikk bort allerede i 1971 og 1974. 

Bildet: Professor Dinglu 8/12 2011 Hunan Bibel Institutt, Changsha, Kina.