mandag, desember 31, 2007

Stille tider på Kinainfo



Sånn ser det ut på Lucky beach v. Esperance Wester Australia WA en dag desember 2007.
Esperance befl. 10.000 - ligger ca 400 km fra nærmeste bynabo i WA, Albany som igjen ligger ca 400 km fra Perth WAs hovedstad. Mellom Albany og Esperance er det to tettsteder med ca 500 mennesker -ellers bare steppeland, ørken kenguruer og emuer.




Hvis du har vært en en noe regelmessig leser av denne bloggen har du sikkert registert at det har vært stille tider på den. Ingen nye innlegg siden begynnelsen av november 2007 og i dag er det faktisk 1. januar 2008! Godt nytt år!

Det har vært stille tider på bloggen, men ikke stille for meg - og det er vel her grunnen ligger for at innlegg som har vært i mitt hode ikke har blitt skrevet. Etter den utrolige opplevelsen å ha virkelig klart å gå 100 km i løpet av 35 timer - jeg er fremdeles forbauset over å ha klart det, har oppgavene bare stått i kø.

Dagen etter faktisk samme dagen som jeg kom hjem måtte jeg stille opp og preke to ganger i Amazing Grace L. Church - en gang på formiddagen og en gang på ettermiddagen. Hadde egentlig planlagt feriere søndag og mandag etter å ha gjennomført de 100km - dette ble også innvilget. Etter hvert innså jeg alikevel at skulle jeg gjennomføre det jeg hadde lovet til min kollega for resten av året, og ikke dumpe jobben min på han, var jeg nødt til å preke den 11. november.
Det gikk etter sigende bra! Jeg klarte å stå oppreist og folk så ut som om de fulgte med.
Kanskje var det meg og min tilstand de fulgte mest med... hvem vet. De sa ikke noe om det i alle fall og jeg har i hvert fall fått et rykte som presten som er superman i fjellet.

Deretter var jeg i embetets medfør i Hunan i slutten av november i fire dager.
Vel hjemme kjempet jeg en hard kamp for å få arbeidsoppgaver utført i løpet av fire dager før min ferie begynte. Den ble tatt sammen med John i Australia der vi besøkte Kristin.
Hun ble offisielt ferdig med 5 år studier den 30/11 og pappa stilte opp på "Graduation Dinner" for å høre fine taler samt være med å glede meg over at dette kapitelet var vel overstått.

Nå er Kristin tilbake i Hong Kong og bor hjemme hos mamma og pappa igjen - det ser også ut som om hun blir! Allerede før hun reiste fra Australia var jobben i HK sikret -på et dyrehospital i Happy Valley på Hong Kong øya.

For meg hadde den nesten tre ukers lange ferien i Australia forårsaket at både den elektroniske og den mer konkrete postkassa var full av nye ting og masse greier. (Les papirer og oppgaver) Det hjalp heller ikke at jeg kom tilbake den 15 de. fra Australia og prekte den 16 desember.
(Av samme grunn som 11/11) Dette gikk også etter sigende greit. Deretter fulgte julekjøret som jeg nå som menighetsprest er en del av. Selv en halv stilling stilling som prest gir mye å gjøre i desember. (Lurer litt på hvordan kolleagene i Norge overlever)

I tillegg har jeg jeg gått et lynkurs hos kollegaen i kinesiske ekteskapliturgi. Førstkommende lørdag 6/1 2008 er jeg liturgisk ansvarlig for et bryllyp i kirken vår! Vet ikke hvem som er mest nervøs, det unge paret eller meg. (Min kollega mente det gav ekstra status for ekteparet at en utlending vier de!) Håper det øker tabbekvoten min noe.

Søndag 25. des hadde jeg juledagsprekenen. Dette er en viktig dag i Hong Kong - vel viktig for kristne i hele verden, men for oss er det en av årets to dåpsdager. 7 ble døpt - 2 voksne, tre småskolebarn, 2 babyer og en som flyttet medlemskapet til Amazing Grace L. Church.
Prekenen ble holdt på kinesisk!

Jeg prekte så på engelsk i vår Engelske avdeling den 30. des. og er nå i ferd med å forbrede preken for søndag den 6. januar i vår kinesiske avdeling. Med andre ord har det vært hektiske uker etter at ferien ble unnagjort. Jeg er fast bestemt på at å ikke dele opp ferien i tre bolker i 2008 som jeg gjorde i 2007. I år skal ferien taes i et. Håper det blir mindre backlog av det .
Det viktigste nyttårsforsettet for 2008 er å planlegge ferier og NMS reisene mine bedre - slik at det blir letter å kombinere med jobben som menighetsprest!
Jeg takker Gud fremdeles like varmt for begge oppgavene og også alle de i Norge som er med på holde oss her.