Opp ca kl 07:00 og frokost fram til ca kl 08:00. Deretter litt personlig andakt m.m. fram til kl 09:00. Epost div til kl 10:30, da ringte et menighetsmedlem - en kvinne i 40 årene og sa at sykehuset hadde kontaktet de. Det gikk mot slutten for moren .
Kunne jeg dra for å være der sammen med de? Den dødende var den gamle damen som jeg døpte i begynnesen av juni i år - tidligere nevnt i denne bloggen. Timeplanen måtte reorganiseres. Døden følger ikke menneskers avtalebok. Vi ble enig om å møtes på sykehuset kl kl 11:30.
Den gamle kona hadde født ti barn - fem sønner og fem døtre. Vel oppp i korridoren i femte etasje der den gamle holdt til satt ektemannen og en sønn sitte helt stille i den ene enden.
Det ante meg hva som var skjedd. Hun var allerede død. Desverre var de to også kommet for seint. Vårt menighetsmedlem kom først en god stund etter meg.
Jeg ble til ca kl 13:00 og sammen med sønnen gikk jeg for å se på den døde - som fremdeles hadde fått lov å bli liggende i sengen. Jeg ba litt sammen med de. (Med unntak av en av døtrene og den avdøde - er de andre i familien ikke kristne) Alikevel så de ut som om de satt pris på at jeg ba.
Det så ut som om den døde hadde gått rolig bort - ikke antydning til smerte i ansikte hennes. Heldigvis fikk den gamle ligger i sengen til de fleste av familien hadde fått sett henne og tatt avskjed.
Vi gikk ut og forsatte å prate på gangen. Etterhvert ble det naturlig å tilby hjelp fra menigheten i forhold til de praktiske ting i forhold til begravelsen. Kirken kjenner rutinene for hvordan en kan booke begravelseshall, krematorium - hva de forskjellige alternativene koster osv.
Begravelser er dyre saker her i byen.
Siden menigheten ikke tjener penger på begravelser, men bare gjør det for å hjelpe - blir slike råd gjerne tatt godt i mot og med stor takknemlighet. Folk er ganske sårbare i slike situasjoner og mange er ute etter å tjene penger på de pårørendes hjelpeløshet.
Ca kl 13:00 dro jeg vidre og hadde en god lunsh og prat med Lon - sønnen til vår medarbeidre i den engelsk delen av menigheten vår. Vi har medvandrersamtaler sammen. Jeg har slike samtale med to i menigheten - en kinesisk ung mann og altså Lon som er fra filipinene.
Dette er en av de oppgavene jeg liker aller best.
Like mye som det er opplæring for tjeneste i menigheten for Lon samt dypere innføring i livet som det kristen og leder, er det lærerikt også for meg.
Lons spørsmål og kommentarer får meg til å tenke på nye sider av jobben og livet. Medvandring bygger vennskap og felleskap for lang tid framover.
Tilbake på kontoret ca kl 15:30, ringte kolleagen pastor Chow Wing Fai og sa at familien til den døde hadde sagt ja til at vi hjalp de. Dermed dro vi hjem til den etterlatte ektemann og traff mange av familien der, kl. var da 16:30. Pastor Chow la fram alternativene på en veldig oversiktelig måte.
Kristne kirkegård eller ikke - prisene for en urneplass etter kremasjon, hva "jord begravelse" ville koste - hva de kunne velge av type kister priser og hvilke begravelsesbyråer som var billig - hva de tilbød.
Faktisk er begravelse i jord billigst, men problemet er bare at den døde må taes opp igjen etter 6 år - dette er lovbestemt. Benene blir deretter plassert i spesielle urnelunder for store urner. En ganske lite hyggelig affære. Dette er alternativet om en ikke eier et lite jordstykke på 2 x 1 meter på en kirkegård. De gjør de færreste da det er rådyrt - ca 200.000 kroner koster noe slikt. Land er dyrt her i byen. Da kan den døde få ligge i fred.
Andre spørsmål handler om hvor fort begravelsen kunne finne sted osv. I dag fikk vi vite at køen var lang. Dødsdagen var igår 15. august. Begravelsen kan først finne sted den 3. september for først den 4 september var det ledig en krematorie ovn. Selv når en er død må en inn i en kø her i byen.
Var hjemme ca kl 17:30 - spiste middag kl 18:00.
Kl 18:45 dro jeg hjemmefra for å gå treningstur i fjellet sammen med en vennegjeng. Det er rett og slett for varmt å trenge om dagen. Vi startet med å gå kl 20:30 og gikk fram til kl 01:00. Hodelykter og naturlig lys fra stjerner og måne gjør at det er greit å gå.
Det er flott å gå i fjellet om natta i Hong Kong. Stillheten i forhold til resten av byen og dens larm er nesten overveldene og siden det er mørkt - blir mange detaljer borte, livet blir enklere.
Samtidig trer alle siluttene til fjelltoppen fram enda tydligere enn i dagslys og mange steder på stien kan se ned på lyshavet fra byen under oss - uttrolig vakkert.
I stedet for bilbråk, lager innsekter til tider en intens konsert i buskene rundt deg. I bekkefarene vi krysser blinker lysene fra mange ildfluer. Fin naturopplevelse med andre ord.
Vi hadde rimelig god fart forholdene tatt i betraktning, det hadde regnet mye tidlig på dagen og på endel steder var det både glatt og vått. Vi klarte ca 20km på 4 timer og tredve minutter.
Deilig å gå slik - det triste steming en får når en står overfør død og begravelseplanlegging blir på en måte mildnet og trer i bakgrunnen. En av turkameratene - en god venn i over 20 år, begynte å snakke om ekteskapet sitt. Hva synes jeg om kona hans når hun osv..... Det er letter å prate for oss gutter når vi går sånn.
Kanskje noen synes det er slitsomt å høre på andres problemer - jeg synes ikke det. Snarer føler jeg meg priviligert over å bli involvert i andre liv. Det å bety noe for andre er med på å gi mening med å leve. (Samtidig er balansen mellom å være der for andre, at andre er der for deg og hvile selvsagt også viktig.)
2 mil gange med brukbart fart gjør selv meg trøtt i kroppen - men dette er en god trøtthet og jeg sovnet selfølgelig på et blunk da jeg la meg ca kl 03:00. Kl 09:00 i dag våknet jeg av meg selv.
En ny arbeidsdag begynte kl 10:00... osv. Lørdag er arbeidsdag for meg - mandag er fridag.
