I Norger er det å ta en snartur til London ikke helt uvanlig. Koster mye gjør det ikke heller.
Jeg kan avsløre at i november var jeg en snartur til London.
Det har seg slik at det er startet et nytt flyselskap i Hong Kong med navn Oasis.
Det er det første transkontinentale billig-flyselskapet som eksisterer (tror jeg)
De gav bort to gratisbiletter til alle prestene i Hong Kong og siden jeg er en av de gikk turen i orden for både meg og svogern - som har kone og barn boende i England, mens han jobber her i Hong Kong. (En slitsom ordning spør du meg)
Min kone Po Chu fikk selvfølgelig først tilbudet på den ledige biletten, men sa nei da hun er meget hardt arbeidende for tiden. Jeg er derimot er i studieperm og dermed ikke så hardt presset. Hvorfor Oasis http://www.oasishongkong.com gav bort gratisbilletter til Hong Kongs prester kan ha noe med at lederen er kristen.
Men sannsynligvis at de også ønsker et godt rykte både her på jorden og høyere oppe :-) .
Det føltes litt uvirkelig å reise på en kort ferietur til London, nå som jeg bor i Hong Kong. Men enda rarere var det at jeg IKKE hadde en litt oppspilt følelse av å skulle reise veldig langt.
For London er veldig langt borte fra Hong Kong - 12 timer med fly herfra. Jeg pakket trillekofforten på under en halv time og det var det. Kan vel ha noe med at jeg ikke hadde betalt noe for biletten.
I London gikk jeg gatelangs og fotografert, besøkte museer og utstillinger og besøkte venner.
Full frihet til å slappe av med andre ord.
De to flotteste opplevelsene var gudstjenesten i Holy Trinity Brompton hvor Alpha kursene startet og at jeg fant igjen en gammel venn jeg hadde mistet kontakt med. Både han og jeg hadde flyttet og vi glemte å gi hverandre adressene før det var for seint.
Sist gang jeg traff Graham var i Hong Kong i 1987 - da han og kona Olga besøkte oss - det eneste jeg viste var at han da hadde flyttet til Stoke on Trent området i The Midlands.
Jeg har igjennom noen år via internet forsøkt å finne de uten hell. Denne gangen må jeg ha truffet rette telefon katalogen.
Via White pages og nett telefon katalogen til British Telecom fant jeg 10 G. Potts som bodde i Stoke on Trent og da jeg begynte å ringe nummerene var han den første som svarte.
Å treffe Graham var alikevel ikke bare en glede. Kona Olga var gått bort i januar i år, jeg kom for seint til å treffe henne igjen. Graham og Olga betyr mye for meg - de er pinsevenner og sammen med Olga ba han for meg sommeren 1972 da jeg besøkte de, om at jeg måtte få tung-talenes nådegave. Ingenting skjedde der og da, men plutselig en kveld i november i Norge samme året, mens jeg ba aftenbønn, begynte jeg å be i tunger helt alene i min egen seng. Nå takker jeg Gud for at jeg fikk lov å reise til London og de 25 timene på fly reisen tok (14 ut og 11 tilbake til HK) var vel vært det.
Om Oasis kan jeg bare si at de var hakket bedre enn både KLM og BA siden setene hadde litt bedre plass og i motsettning til KLM har Oasis videoskjerm i setet. Ellers var forskjellene minimale. Flyturer er en moderne form for tortur.
