Farende fant - hjelp Det Norske Misjonsselskap med å kjøpe "KLIMAKVOTER"

2007 var et reiseår.
Jeg reiste - fasten your seatbelts please - 9 ganger ut av HK.

Jeg reiste i:

1. Ffebruar til Thailand Bangkok på misjonærmøte for Det Norske Misjonsselskap (NMS).
   
2. Mai til Taiwan på den såkalte ”Missionary support fund” konferansen.
3. Mai til Nanjing i Jiangsu i Kina for å delta på Amity sin rundebordskonferanse.
4. Juni til Hainan – Kinas Hawaii på privat badeferie m. kona.
5. Juni til Hunan Changsha for å diskture nye samarbeide med Hunans kristne råd.
6. Oktober var jeg i Norge for å delta på ledersamling og rådsmøte til NMS. Her var alle representantene samlet og på rådsmøtet var vi også sammen med kirkeledere fra alle søster og datterkirkene vi arbeider i og har arbeidet i. Kjempespennende.
7. November med kirkeledere fra Sørøst-Asia for å introdusere de til Hunans kristne råd.
8. November til Hunan for å inspisere vårt landsby- utviklingsprosjekt i Jianghua Hunan.
9. November til Australia på privat ferie med John for å delta på datter Kristins ”graduation-dinner”. På norsk noe slikt som ”ferdig med studiene middag” En stor ”greie” i Perth Western Australias storstue. Kristin har nå avsluttet sine veterinær studier og jobber nå å en klinikk for dyr hjemme i Hong Kong.

I første periode i Hong Kong (1983-1987) reiste jeg ut av Hong Kong en gang og det var en privat tur. Tok toget til nabobyen Guangzhou – ca 130 km nord for Hong Kong – byen ble tidligere kalt Kanton i vesten. I en av nabobyene til Guangzhou – Samshui – tre vann, der jeg besøkte svigerfars bror. Tiden har altså forandret seg. Nå reiser vel lesere av denne bloggen mye mer enn det vi gjorde i 1985, men alikevel.....?

Er all denne reisingen sunt og ikke minst nødvendig?

På det første har jeg lyst til svare nei - og et par av turene var jo faktisk private.

På det andre spørsmålet må jeg svare ja.

Jeg vil også si at NMS faktisk reiser mindre enn før. Fordi NMS igjen har plassert Kinas representant i Kina, samt kuttet ut landkoordinator leddet har det blitt mindre NMS reising. Vi hadde før en landkoordinator for Asia og flere for de andre områdene NMS arbeider Landkoordinatorene har blitt erstattet av at ansvaret har blitt lagt på land representanten.

Den tidligere representanten for Kina het Inger Kari Søyland og bodde i Stavanger. Hun var i tillegg landkoordinator for hele Asia. Prosjekt og samarbeids samtaler medført dermed interkontinentale reiser. For meg er tross alt en tur til Hunan bare litt lenger enn fra Oslo til København. Taiwan er enda nærmere.

Det verste med reising er å komme tilbake til kontoret. Mye har havnet på bordet i form av post og på PCen i form av epost - de siste i store menger

Reisinga gjør også at jeg mister en del kontakt med folk i menigheten min.

Blir trøtt av å jobbe fra morgen til kveld de første dagene med å ta igjen saker og greier som har blitt akutte.

Feriene er i grunn verst pga lengden. Folk i Hong Kong har vansker med å forstå hvordan arbeidsgiver i det hele tatt kan gi oss så mye ferie. (Vi har våre tradisjonelle 5 norske ferieuker)

Jeg var tre uker i Australia og tre uker i Norge samt litt her og der.

(Halvparten av tiden i Norge var arbeid)

Den største feilen og det viktigste nyttårsløfte jeg gav meg selv i desember 2007 var å planlegge 2008 reisene bedre.

Jeg skal i hvert fall ikke være borte slik som jeg var i 2007 – to perioder av tre uker. Jeg vil forsøke å være borte fra jobben i bare en lenge periode samt følge Hong Kong ferie rytmen.

Reisingen er nødvendig for å holde kontakten med ledere i Norge og med prosjektene i Kina. Reising er en del av kvalitetssikringen som NMS foretar på vegne av giverne i Norge.

Vi har veldig gode samarbeidspartnere i Kina og kan stole på de – samtidig kan ingen stoles på 100 prosent i denne verden. Interessen vi viser er i tillegg med på å få folk til å arbeide bedre og levere bedre kvalitet. At vi viser interesse er like mye en oppmuntring som en kontroll.

Noen gange har jeg også vært med på å påvise at arbeid ikke har hatt god nok kvalitet. Jeg er faktisk litt stolt av bildet under. Hånda er ikke min - og det ble mye peking på sprekken etterpå.

Her ser dere en vannledning som ikke er lagt godt nok. Det var jeg som så sprekken først! I hvert fall den som påpekte den til prosjektleder.

Kina er et land der hvor mye en får gjort ofte er avhengig av at folk stoler på deg. Da må man bruke en del tid sammen bli kjent og snakke sammen. Det er kanskje den aller viktigste grunnen til at jeg må reise en god del i Kina.

Det hele er merkelig. Da jeg var ung ville jeg gjerne reise mer. Nå reiser jeg altså mye og vil gjerne reise mindre. Livet er fult av paradokser.

KLIMAKVOTER

Det begynner også å gå opp for folk i Norge at all reisinga er med på ødelegge miljøet. Derfor er det bra at vi i NMS faktisk reiser mindre - selv om jeg altså reiser mer i den nye jobben min.

For å gjøre noe med dette har NMS begynt med noe som heter Klimakvoter. Her kjøper vi - og du kan kjøpe også - bedre samvittighet for reisinga vår. Det er nesten som den tidligere katolske skikken med avlat.

Vi i NMS betaler til et klimaprosjekt hver gang vi reiser - gjelder også mine reiser. Klikk på bildet under for å lese mer.

Fjelltur med Fastlandsstudenter "Andenakke snacks"

Fjelltur med fastlansstudenter.

I menigheten vår har vi et arbeidet rettet mot studenter ved nabo universitetet – det ligger et langt steinkast – ca 200 meter fra menigheten vår.
Mange av disse studentene kommer fra fastlandet – det er faktisk flere tusen av de som studerer ved dette universitetet - City U som vi kaller det. (U står selvsagt for universitet.

Vi ønsker ikke å presse evangeliet på noen – og arrangerer derfor Engelsk og Kantonesisk undervisning for de uten å snakke om kristendom i kurset. Både engelsk og kantoesisk er nyttig for de. Mye av literaturen studenter ved HKs universitet er på engelsk og for å få større glede av oppholdet i HK hjelper det mye å kunne kommunisere med lokalbefolkningen. Dette gjør vi for å ute service.

Vi vil selvsagt være med på å gjøre mennesker liv rikere her på jorden – gjerne via språkundervisning, men ønsker som kirke og kristne selvsagt også å dele det som er enda viktigere med de.

Vi har kjørt engelsk kurset to ganger nå. Første gangen var det ca gjevnelig en 15-30 deltagere hver gang. Mot slutten av begge kurs har vi bedt studentene fylle ut et evaluering skjema og samtidig også bedt de krysse av anonymt om de også ønsker å delta på et bibelstudium/samtalegruppe på engelsk. Første gange var det 7 som krysset av for dette. Etter det andre engelsk kurset som hadde ca 10 faste deltagere var det 8 som krysset av at de var interesserte i bibelstudium/samtale om kristen tro. Vi takker Gud for denne interessen som vi tror og vet at mange har vært med på å be fram.

Har du lest denne bloggen før har du uten tvil begynt å legge merke til at jeg er i ferd med å utvikle meg til en noe fanatisk fjellvandrer. Det er naturlig for meg å bruke HKs natur i arbeidet mitt også. Derfor tok jeg initiativ til at menigheten startet en fjellvandringsgruppe. Den har nå vært på sin tredje vandring.

Sist lørdag var vi femten deltagere – ca 7 kantonesere – dvs Hong Kong folk og 8 studenter fra fastlandet som deltok. En av kinesernes sterkere sider er å tenke på mat og snacks og det som er godt å ta med seg på tur. Hva som er godt å ta med seg på tur er svært kulturavhenig sak. Jeg hadde kjøpt sjokolade og sukkertøy. Men en av jentene hadde med seg en vakuum pakket pose med ande-nakker.

Ja du leste riktig. Ande-nakker. De var i tillegg skikkelig krydret med svært sterk chilli. Jeg fikk meg en ande-nakke syntes det var kjempegodt! Sist gang jeg var i Kina spiste jeg faktisk også and. Ande tunge. Første gange jeg skulle forsøke å spise andetunger trodde jeg at det ville være små avlange spisse saker med mye krydder og andetunger er nok spisse og avlange og ganske små – men for at andetunger skal bli noe å bite i, tar man like godt hele spiserøret og noen muskler rundt spiserøret med på kjøpet. Ande tungene var også riktig gode.

Disse linjene har blitt skrevet i ca 10.000 meters høyde over Sør –Kina. Er på vei til Guiyang i Guizhou provinsen. Der skal jeg delta på den såkalte vinterkonferansen til Amity for engelsk lærere. som er vår viktigste medarbeider for NMS sin deltagelse i bistandsarbeide i Kina. Jeg føler jeg er blitt en ”farende fant” faktisk litt for mye av det gode. Men sånn er det altså. Mer om det seinere.