Gammel mann spiser jordbær i Hunan Kina

Den siste uka i April 20008 var jeg på en arbeidsreise i Hunan. Vi så på utviklingsprosjektet vårt i Jianghua der vi blant annet støtter biogassinstalasjoner. NMS er meget miljøbeviste.
Du kan betale ~avlat* til NMS hver gang du flyr. Da får du ikke bare bedre samvittighet, men det bir også mer biogass I Kina!

Forå komme sydover I Hunan til prosjektet vårt, må vi kjøre en 300 km sørover fra Changsha og selvsagt samme veien tilbake. Mye av veien er motorvei og firefelts vei.

På veien tilbake kjører sjaføren tvers iver veien, krysser to motgående kjørefelt og stopper ved en bod langs veien. Hvorfor? Han har sett jordbœrboder. Først da legger jeg merke til at rismarkene i det området vi har kommet inn i, har blitt erstatt med digre jordbæråkre.
Tenk det jordbær i Hunan i april.

Ellers var den sterk, hyggelig ment, men ikke en helt god opplevelse, at unge gutter reiste seg for meg på bussen i Changsha og tilbød meg sine seter. Hvorfor? Vel det må være fordi de seer meg som gammel mann med hvitt hår. At jeg fikk sitte på en stappfull busstur skjedde to ganger på rad. Jeg tok imot setene. Veldig greit å få sitte.

Dagen etter gikk jeg tur i fjellet, var iført kortbukser, joggesko og caps. På bussen etterpå reiste ingen seg!
Jeg ble både beroliget og noe trøttere i beina!

Kanskje har jeg blogget dette før. Det kan i bestefall bare være min generelle distrehet, I verste fall er tidlig tegn på senilitet.

Forbønn

En av damene i menigheten har en kul i mageregionen som gjør vondt.
Dette kan være alt fra harmløst til veldig farlig, men hun er selvsagt bekymret. Hun skal undersøkes nøyere førskommende tirsdag.

En annen kone, hvis mann er medlem, har fått lungekreft med spredning. De har to tenåringer. Selv er hun ikke kristen.

Du kan vœre med å be for de!

Visjonsleir

Hei venner og forbedere.

Vi er godt i gang med å transformere menigheten vår (Amazing Grace Lutheran Church) til en cellegruppemenighet.

Vi går sakte fram fordi dette medfører store forandringer i måten vi er menighet på.

Den viktigste forandring fra å være en tradisjonell menighete til å bli celle gruppe menighet ligger ikke i strukturen - dvs det faktum at menighetenes medlemmer blir invitert til å bli med i cellegrupper, men at vi tar sikte på å gjøre så mange som mulig til disipler. Etterfølgere og ikke bare tilhørere.

Celle gruppe menigheten er kort sagt en menighetsform der nesten alle deltagere i menigheten kan ha oppgaver og få være med å delta. Dette er selvsagt mye lettere å gjøre innen små grupper enn i en større gudstjenesteforsamling. Der må de fleste faktisk bli tilhørere.

I tillegg vil vi også innføre et medvandringsssystem. Nye kristne blir fulgt opp av "eldre" kristne i et en til en system innad i cellene.

I en cellegruppe kan nådegavene og evnene til den enkelte kristne kan letter bli tatt i bruk.

Mange misjonsforeninger i Det Norske Misjonsselskap er faktisk eksempler på "cellegruppper" selv om disse stort sett bare møtes en gang pr måned - ca 10-11 ganger pr år. Det misjonsforeningene taper er selvsagt nærhet til den enkelte i løpet av månded om da ikke kontkten blir opprettholdt mellom deltagerne i en misjonsforening på andre måter i løpet av måneden. (Det skjer sikkert mange steder.)

Misjonsforeninger er ofte vennesamlinger og det er målet til cellegruppene også.

På søndag ettermiddag den 8 og mandag den 9. juni skal vi på visjonsleir.

Mot slutten av måneden starter vi vår modell cellegruppe.

Modellcellegruppens fuksjon er å gi oss mulighet til å eksperimentere oss fram til den beste form for cellegruppesamlinger og innhold i nettopp vår menighet.

De fleste av deltagerne i denne gruppa vil bli cellegruppe ledere i nye grupper som kan dannes i framtiden.

På leieren skal vi også drømme sammen om framtiden. Hva er Guds drøm? For oss? - for å sitere mottoet for NMS på GF i Bergen.

Det er viktig å vite noe om hvilken rettning Gud vil at vi skal gå. Det er viktig å vite noe om hva vi arbeider oss fram mot. Hvis vi ikke vet noe om målet er sjansene for å gå seg vill store og det er vanskelig å gjobbe - ja nettopp jobbe målrettet.

Hvordan ser Amazing Grace Lutheran Church ut om 10 år? Hvordan er gudstjenesten vår utformet? Hvor mange mennesker tør vi håpe på er vunnet for Kristus?

Hvor mange Gudstjenster er har vi hver søndag? Er vi fremdeles i gamle lokaler eller har vi funnet fram til nye steder?

Vær gjerne med å be for denne leieren og etterarbeidet som vil finne sted seinere.

Særlig kan du være med å be for de som skal være med i modell cellegruppa.

Her er navnene:

Rebekka Tan, Pastor Chow Wing Fai, Ka Po Lai , Juliana Lam , Mei Lan, Ah Gei, Hoi, Ching, Angela og meg og kanskje noen andre.

Giverglede -eller "Den fattige enkens siste skjerv" ny kinesisk jordskjelv versjon.

Fikk denne mailen fra ei jente i menigheten.

Den hadde følgende tekst:


"Da vi så ham komme "gående" trodde vi han
var på vei forbi oss.














Men han sa: "Jeg vil gjerne donere penger."
Han strakk fram handa som holdt noen mynter.
En fra staben strakk fram handa, men han insisterte på å legge myntene
i innsamlingsboksen selv.















Vi ble målløse.













Så sa han - "Jeg har mer å gi."














Han tok ut noen ti dollar sedler fra lomma og gav de også.

Hvis denne gutten kan hjelpe,
hvorfor kan ikke de som har det bedre gi mer?