Den siste uka i April 20008 var jeg på en arbeidsreise i Hunan. Vi så på utviklingsprosjektet vårt i Jianghua der vi blant annet støtter biogassinstalasjoner. NMS er meget miljøbeviste.
Du kan betale ~avlat* til NMS hver gang du flyr. Da får du ikke bare bedre samvittighet, men det bir også mer biogass I Kina!
Forå komme sydover I Hunan til prosjektet vårt, må vi kjøre en 300 km sørover fra Changsha og selvsagt samme veien tilbake. Mye av veien er motorvei og firefelts vei.
På veien tilbake kjører sjaføren tvers iver veien, krysser to motgående kjørefelt og stopper ved en bod langs veien. Hvorfor? Han har sett jordbœrboder. Først da legger jeg merke til at rismarkene i det området vi har kommet inn i, har blitt erstatt med digre jordbæråkre.
Tenk det jordbær i Hunan i april.
Ellers var den sterk, hyggelig ment, men ikke en helt god opplevelse, at unge gutter reiste seg for meg på bussen i Changsha og tilbød meg sine seter. Hvorfor? Vel det må være fordi de seer meg som gammel mann med hvitt hår. At jeg fikk sitte på en stappfull busstur skjedde to ganger på rad. Jeg tok imot setene. Veldig greit å få sitte.
Dagen etter gikk jeg tur i fjellet, var iført kortbukser, joggesko og caps. På bussen etterpå reiste ingen seg!
Jeg ble både beroliget og noe trøttere i beina!
Kanskje har jeg blogget dette før. Det kan i bestefall bare være min generelle distrehet, I verste fall er tidlig tegn på senilitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar