Noe av det vi driver med i Kina

Vann er viktige greier - særlig når du stort sett lever av det du klarer å dyrke. 

På bildet ser du kinesiske bønder iaktatt av Det Norske Misjonsselskaps program og kommunikasjonssjef Leif Hadland.

Bøndene på bildet er med på å føre mer vann fra ei elv til et gjorde de planlegger å beplante. 

Sammen med Amity og kinesiske myndigheter er Det Norske Misjonsselskap med på å sponse diverse former for vannings og biogassanlegg på landsbygda i Kina. 

Her er vi og ser på et jordbruksområde i Zhangjiaje området nordvest i Hunan provins. Påfyllingsvannet har akkurat i ferd med å nå fram til jordet. Et flott syn! 

(Bildet tatt 29/4 2009 av Ole Jacob Grønvold) 

Glorias nye blogg

Av grunner en bare kan spekulerer om har Kina stengt tilgangen til hele Blogger systemet som også inkluderer Blogspot. 

(Det kan ha noe med at det snart er 20 år siden Tien An Men demonstrasjonene 4. juni 1989) 

Glorias blog på blogspot for tiden dermed ikke tilgjengelig for Glora - hun kan ikke skrive nye innlegg. De gamle innleggene kan fremdeles leses av oss utenfor Fastlandskina. 

Gloria har derfor flyttet bloggen sin til http://blog.sina.com.cn/gloriawu. Forsett å les den der. 

Vi får se om hun etterhvert kan igjen kommet tilbake til blogspot. 

Visjon for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Kina

Det er godt ha kollegaer på plass i Hong Kong. Vel har jeg en kollega i kona, men hun har mer en nok med jobben sin som prestelærer på Det Lutherske Teologiske Seminaret i Hong Kong. En stor institusjon nesten som en verden i seg selv. 

Nå nærmer det seg halvt års jubileum siden ekteparet Rode-Christoffersen ankom byen. Det virker som om Marieke og Tom trives, selv om det selvsagt tar tid å komme på plass med tre barn og seg selv i en fremmed by og med ny arbeidsgiver. Byen er ganske så forskjellig fra det forje hjemstedet deres i Kina - Xining i Qinghai provins der de jobbet i nesten syv år for Friends of China - en utviklingsorganisasjon med kristent verdigrunnlag. Tom og Mariekes ansvarsområde er Fastlandskina der også 50 % av arbeidstiden min skal brukes. 

For tiden prater vi visjon. Hva er det NMS vil i Kina? Hva ønsker vi å oppnå og på hvilke måter kan vi bidra i Kirken i Kina. Det føles godt å ha noen å snakke med og det beste av alt er at vi klarer å kunne bygge på hverandres kunskap og gaver. 

Siste visjonssamtale hadde vi sist onsdag. Da gikk vi på Pacific Coffee og drakk latte og pratet om arbeidet vårt. Det slo meg at vi var NMS medarbeidere i en ny tid.  Blar en i NMS historiebøker er de fleste av bildene i disse verkene av mennesker med høyt tilknappede snipper og kjoler der halsen går nesten opp til haka. Oftest i pentøyet - dress osv.  Sånn er det ikke lenger - i hvert fall ikke til hverdags. Nå går det i sandaler og t-skjorter og kaffe-latte og selvsagt uverkelig ligger det opptil flere bærbare komputere og mobiltelefoner på bordet blant kaffekoppene og papirene. 

Lurer litt på hvordan våre forgjengere "overlevde" med de klærne de hadde på seg og UTEN aircondition.  Her i Hong Kong har vi alerede flere ganger i mai vært opp i over 30 grader og 90% luftfuktighet.  Hong Kong er et av de stedene i verden der en noen ganger kan ta "steambad" i friluft.  Pacific Coffee har aircondition og soft music i bagrunnen. 

Vi har tro på at det blir NMS arbeid av slikt også. Vi snakket i flere timer om hvordan NMS i Kina kan bidra til å styrke Kinas kirke. Det er en oppgave vi bør være veldig ydmyke i forhold til. Vi er tilsammen fire NMS medarbeidere her og arbeider i verden mest folkerike nasjon - som i tillegg er verdens tredder største i utstrekkning.  (Russland, Canada er større)

Men samtidig bør selvtilliten også være på topp. Vi må se på oss selv som et sennepsfrø som det er omtalt i Matteus 13:31-32. 

 

Matt 13,31-32 SENNEPSFRØET

"Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe annet frø; men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene." 

Gave fra et uventet hold

Mandag kveld den 18/5 09 - fridagen min, ble jeg med et menighetsmedlem til sykehuset.
Moren hennes på 85 år var lagt inn samme dagen- og mye feilet henne. Hun hadde nyresvikt, hjerteproblemer, diabetes i siste stadium (Hun var blind) og i nå også kolbrand i begge føttene.

Datteren hadde lenge bedt moren om å bli kristen, men hun hadde til søndag kveld 17 mai nektet plent. Hun ville holde seg til sin gamle tro. Søndag kveld av grunner vi ikke vet hadde den gamle ombestemt seg. Hun ville bli kristen - hun ville la seg døpe. Da vi kom på sykehuset et døgn etter bekreftet hun igjen at hun ville bli kristen og tilhøre Jesus.

På grunn av kolbrannen skulle den gamle damen få foten amputert under kneet. En operasjon som kunne ta livet av henne fordi hun allerede var ganske svak, men som hun måtte igjennom. Uten operasjon ville koldbrannen utvikle seg til blodforgiftning og døden ville følge ganske raskt og sannsynligvis smertfull.

Derfor valgte sammen med henne å døpe henne der og da - vannbeholderen jeg brukte var et vannglass. Da mannen hennes som var innlagt på et annet sykehus fikk vite om dåpen, var hans beskjed klar. Om kona var døpt ville ha la seg døpe han også.

Under samtalen med damen før dåpen sa den blinde gamle damen til meg. "Du er et godt menneske". Vet ikke helt hvor hun fikk det fra. Det var første gang hun traff meg og i tillegg var hun blind. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at min godhet absolutt har begrensninger.

Tror hun vel egentlig mente at hun opplevde at "jeg ville henne vel. "
At hun sa det gjorde meg veldig glad. Selv i en så tøff situasjon som hun var i hadde den gamle noe å gi til en annen person - meg. Jobben min kan være slitsom men oftest er belønningene og gleden langt større en det en regner med på forhånd.