Mandag kveld den 18/5 09 - fridagen min, ble jeg med et menighetsmedlem til sykehuset.
Moren hennes på 85 år var lagt inn samme dagen- og mye feilet henne. Hun hadde nyresvikt, hjerteproblemer, diabetes i siste stadium (Hun var blind) og i nå også kolbrand i begge føttene.
Datteren hadde lenge bedt moren om å bli kristen, men hun hadde til søndag kveld 17 mai nektet plent. Hun ville holde seg til sin gamle tro. Søndag kveld av grunner vi ikke vet hadde den gamle ombestemt seg. Hun ville bli kristen - hun ville la seg døpe. Da vi kom på sykehuset et døgn etter bekreftet hun igjen at hun ville bli kristen og tilhøre Jesus.
På grunn av kolbrannen skulle den gamle damen få foten amputert under kneet. En operasjon som kunne ta livet av henne fordi hun allerede var ganske svak, men som hun måtte igjennom. Uten operasjon ville koldbrannen utvikle seg til blodforgiftning og døden ville følge ganske raskt og sannsynligvis smertfull.
Derfor valgte sammen med henne å døpe henne der og da - vannbeholderen jeg brukte var et vannglass. Da mannen hennes som var innlagt på et annet sykehus fikk vite om dåpen, var hans beskjed klar. Om kona var døpt ville ha la seg døpe han også.
Under samtalen med damen før dåpen sa den blinde gamle damen til meg. "Du er et godt menneske". Vet ikke helt hvor hun fikk det fra. Det var første gang hun traff meg og i tillegg var hun blind. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at min godhet absolutt har begrensninger.
Tror hun vel egentlig mente at hun opplevde at "jeg ville henne vel. "
At hun sa det gjorde meg veldig glad. Selv i en så tøff situasjon som hun var i hadde den gamle noe å gi til en annen person - meg. Jobben min kan være slitsom men oftest er belønningene og gleden langt større en det en regner med på forhånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar