Noe fantastisk hendte

På våre stabsmøter i Amazing Grace Lutheran Church har vi saksliste. Vi følger den dog ikke slavisk, bare sånn omtrentlig.

Første punkt i dag var en delerunde. Hvordan har vi hatt det siden sist, hvordan er ståa. Deretter ber vi for hverandre - noe som altid er en god opplevelse.

Punkt to var diskusjon av en bok vi leser sammen. Men før jeg kom så langt, kom jeg på noe jeg hadde sittet å tenkt på under siste bønnemøte i kirken. På det møtet hadde kollegaen min - Pastor Chow bedt om at den Den Hellig Ånd måtte kom ned blant oss. Da han ba den bønnen slo følgende meg. Den Hellige Ånd var der allerede. Vi var jo mer en eller to samlet.
Deretter tenkte jeg. "Jeg bør be høyt i tunger." Det liker jeg lite å gjøre - "tungetales gave" er noe veldig privat. Jeg ber skjelden slik at folk kan høre meg. Men dennen gangen tenkte jeg altså og fikk lyst til be i tungre høyt. Tanken var og gjøre det, så stoppe og så spørre om noen kunne oversette.

Det gjorde jeg ikke. Tankene gikk videre.
Jeg hadde ansvar for å lede siste del av bønnemøte og DET innholdet var planlagt.
Hadde ikke lyst til å spore av og få planen ødelagt.
Jeg tenkte også at det å spørre om noen kunne oversette var risikabelt. Hva om ingen kunne?
Jeg lot være, bestemte meg for å diskutere saken med min kolega først.

I dag på stabsmøtet var det gått to dager siden tidligere nevnte bønnemøte og første anledning til å sitte ned å prate. Tankene fra bønnemøtet bare "falt" ut av meg. Jeg glemte vel bare sakslista mi. Guds ball rullet videre av seg selv og kollegaene mine pastor Chow of vår filipinske biblelkvinne Letty dela Cruz fikk del i mine tanker. Dermed rullet Guds ball videre.

Det var tydelig at Pastor Chow også fikk assosiasjoner av det jeg fortalte. Han fortsatte med å fortelle om hvordan han fikk tungetalens nådegaven hvorpå Letty la til:
"Kan noen lære meg til å tale i tunger. Jeg ønsker også å få den gaven".

Etter å ha prate en stund rundt dette - slo det meg at nå bør vi be legge hendene våre på Lette og be Gud om å gi henne denne gaven. Det hadde hun veldig lyst til at vi skulle gjøre.
Etter en stund begynte Letty å be i tunger og gråte tårer av glede!
Halleluja!

Dagens viktigste punkt på stabsmøte - sto ikke på dagsordene og var ikke planlagt.
Men Gud fikk det alikevel til på sin måte.