onsdag, desember 30, 2009

Taohualeun Kirke - YiYang Hunan, Kina


Kirketrappa - sett fra forsiden - gatesiden.



Treningsenter/Aldershjem - etterhvert ....

Fremdeles noe uferdig innvendig.

Scene mangler.

Musikkanlegg donert av NMS Kina "misjonærbarn" (De fleste er nå pensjonister)

Slik ser den nye kirken på Taohualun – Ferskenblomsthøyden ut. Er det ikke fantastisk hva som gror i NMS sine fotspor i Kina.

Nå helt selvstendig og drevet av kirken i Yiyang.

Dette er virkelig Tre Selv. Selv underhold, selvstyre og selvutbredelse. Tre Selv!

Noe å tenke på for din menighet?

Chinaman

torsdag, oktober 29, 2009

Travelling good and bad/Reising både godt og dårlig

English underneath
Da jeg var yngre ønsket jeg ofte jeg kunne reise, men hadde ikke mye penger, så det ble lite av tankene. Så ble jeg gift og fikk barn. Det satte en stopper for reiseferier. Nå må jeg reise mye, men setter ikke like stor pris på det.
When I was considerable younger I wanted to travel - however due to lack of money I could not do it as much as I wanted. Then I got married and had babies. That really crimps your ability to travel. Now I am travelling a lot but does not really enjoy it that much.

Det er ikke det at jeg misliker det - det blir bare for mye av det. I løpet av de forutgående 12 månedene hadde jeg 51 reisedøgn - vekke fra hjemmet i Hong Kong - ikke ferier medregnet.
Men selvsagt er det gode sider ved reising også.
It is not that I dislike it - but it is just too much of it. Not counting my holidays this year - I spent 51 days on the road - away from home in Hong Kong. However of course there are good sides to it.

Jeg møter mange interessante mennesker og for lov til å være med på å gjøre mye arbeid for Det Norske misjonsselskap et arbeidet jeg liker veldig godt.
I get to meet a lot of interesting people and I get to do a lot of work for The Norwegian Missionary Society I really love to do.

Akkurat nå er jeg i Stavanger med en delegasjon fra Hunan Bibel Institutt (HBI) og Hunan kontor for religiøse saker - som er en lokalregjernings ministerium for å ta seg av religiøse saker i Hunan. 4 personer samt meg. Vi vil gjerne forbedre standarden ved HBI - og det er virkelig et viktig mål. Vi bygger også opp relasjonene og vennskapet mellom Misjonshøgskolen og HBI. Vi gjør en bra jobb synes jeg og alle parter lærer mange nyttige ting.
Right now I am in Stavanger with a delegation from Hunan Bible Institute (HBI) and Hunan Religious Affairs bureau - a government organization like a ministry handling religious policy in China. 4 people in total + me. We want to improve the standard of HBI - and that is a really important purpose. We are also building up the friendship and relation between The Mission High School and The Norwegian Lutheran Faculty of Theology and HBI . I feel we are doing great and all sides are learning a lot of usefull things.


En bonus ved å være i Stavanger er at jeg kan bo på Himmel og Hav - NMS sitt leir og konferansesenter på Solastrand. Samme hva slags vær det er utenfor vinduet ser det helt fantastisk ut. Utsikten er utrolig. Under ser du noen bilder fra tatt fra mitt eget vindu.
An added benefit of going to Stavanger is being able to live in the Norwegian Missionary Societies camp and conference center called "Himmel og Hav" Heaven and ocean" directly translated.
And no matter what kind if weather there is outside my window - the views are just fabulous.
I just love it.
Underneath are some views from this place. Both of them taken from my window.

onsdag, oktober 28, 2009

"Velsignende vann" byen Fushui blir velsignet

Velsignet vann er virkelig blitt velsignet.

Byen ligger ca 90 minutters kjøring på motorvei fra provinshovedstad Nanning i Guangxi provins syd i Kina som igjen er en drøy times flytur fra Hong Kong. Guangxi er naboprovinsen til Guangdong . Guangdong er den provinsen som Hong Kong hører naturlig til – om byen da altså ikke hadde blitt okkupert av britene i 1840 årene og nå siden 1997 har vært en ”Spesiell Administrativ region” (SAR) av moderlandet Kina.

Pussig med kinesisk navn. Guangdong betyr ”Bred øst” og Guangxi betyr ”Bred vest”. Navnene gir en følelse av at provinsene står i et tvillingforhold og sier noe om hvor de ligger i forhold til hverandre.

Halvparten av Guangxis befolkning snakker samme kinesiske dialekt som Guangdong – og Hong Kong – Guangdongwa - også kalt Kantonesisk. Den østlige delen av provinsen var tidligere en del av Guangdong provins. Så ble grensene flyttet.Tilbake til Fushui.

Tom (K Rode-Christoffersen) og jeg ble kjørt dit av en ungt kvinnelig medlem av menigheten i Nanning samt av pastor Wei i Guangxi Christian Council. )GXCC. Dama representerte noe nytt – i hvert fall for meg, i kinesisk sammenheng. Hun var frivillig i menigheten og brukte den dagen tid og bilen sin til å kjøre oss utenlandske gjester fra Hong Kong på tur. Hun var eller fulltids husmor. Ungen i var i dag på besøk hos kusina. Mannen var kaptein på en stor båt og hun hadde god tid. Tid til å jobbe for kirken og altså NMS. Nytt for meg -egentlig blitt forvent med at andre provinsers Council stiller med egne biler og egen sjåfør når noen skulle kjøres.


Byen er velsignet med et vakkert landskap rundt seg som ligner litt på Guilin landskapet med sukkertop fjell. Mange turister kjenner Guilin som ligger litt lengre nord i Guangxi

I Fushui var det ingen turister og enkel standard i et vakkert landskap. Selv ”kommunen” hadde ca 450.000 innbyggere og byen ca 65.000 et lite sted i Kina med andre ord.


Som kom det gode budskap på besøk til Fushui. Det skjedde i form av en kvinne fra en annen provins. Hun skulle besøke søstera si Fru Liang Yushun, nå en kvinne i 60 årene. Søstera var kristen og det la hun ikke skjul på for Yushun som tok i mot historien om Jesus hun også.

Troen måtte hun ha tatt i mot ganske bokstavelig. Hun startet snart med å be for syke og andre i byen. Mye spennende skjedde. I 1996 ba hun for en lam bonde som kom seg opp av senga han hadde ligget i tre år. 13 år etterpå var han fremdeles i arbeid som bonde ble det oss fortalt. Blinde hadde også fått synet igjen!














F.v. første rekke: Pastor Wei fra Guangxi Christian Council. den nye evangelisten fra Hunan Bible Institute, kassereren, eldste fru Liang Yushun og vaktmesteren.

F.v. bakre rekke: To evangelister, Tom og Ole Jacob

(Ja jeg vet at jeg burde ha skrevet ned alle navnene, men glemte det. )


I 1993 da Yushun ble kristen, trodde hun at hun var den eneste kristne i byen. Det viste seg dog etter hvert at også en gammel dame trodde på Jesus, men det hadde hun holdt for seg selv i mange år - kanskje av redsel for å bli forfulgt. Selv om det hadde vært misjonærer i byen før 1949 var kirken rett og slett blitt borte i tiden fra 1949 og fram til 1993.


Etter at Yushun hadde blitt kristen og med alle tingene som skjedde var det ikke underlig at folk i Fushui ble opptatt av det som Yushun hadde begynt å tro på. I dag, 16 år etter at Yushun ble kristen, har Fushui ca 1000 kristne medlemmer av menigheten. Det var hun som førte ordet på menighetens vegne da vi var på besøk.




















Fushuis nye kirke


I Fushui var myndighetene velvillige og hadde skaffe de kristne tomt. I 2008 stod kirken med ca 400 sitteplasser (200 hvis medlemmene var nordmenn) ferdig. Kirkebygget bestod av tre og halv etasje. 2 og 3 etasje var leid ut mens taket og den halve toppetasjen etasjen fungerte som kjøkken. Ute på taket hadde den noen skikkelig vedkomfyrer for kinesisk matstell som de fortalte de brukte til jul når alle som tilhørte menigheten samlet seg for å feire.














Kirkens takjøkken og de 400 plassene i kirkesalen


Ellers i året samlet de som bodde for langt fra kirken seg i 11 møteplasser. Kirken var bygd med mye dugnadsinnsatts, hadde kostet i penger 510.000 RMB – omtrent det samme i Norske kroner og i dag hadde de en gjeld på 20.000 Rmb.

(Et utrolig vitnesbyrd i seg selv.)


Møteplassene ble stadig besøkt av menighetsledelsen i byen og de dro til alle som ønsket å høre om troen andre steder også. Øynene til Yushun strålte da hun fortalte hvor travel opptatt de var med nettopp å reise rundt å forkynne og lære opp folk. Som erfaren kristen var det i dag Yushun som fungerte som eldste i menigheten og hadde ansvaret som sakramentsforvalter. Samtidig hadde hun også en gjeng med yngre evangelister som hjalp henne. Et par uker før vi kom på besøk hadde de også ansatt en teolog fra Hunan Bibel Institutt i Changsha. HBI har jo mange som leser disse siden sikkert lest om.



Menigheten i Fushui ba om forbønn. De tenkte på disse 20.000 som de ønsket å bli kvittet og det andre ønsket var å bli prest. Den nyansatte evangelisten hadde noen år foran seg før det kunne komme på tale med ordinasjon.

Egentlig er det vel vi som trenger forbønn fra folka i Fushui? Da jeg reiste tilbake til Nanning og videre til Hong Kong var det nettopp historien jeg hadde fått høre fra denne lille byen i provinsen som grenser til Vietnam i sør som brant i hjertet. Måtte Gud la noe slikt skje i min menighet også!


Har du lyst til å gi en gave til Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Kina - klikk her

søndag, september 27, 2009

Gospel i Nanning

Før siste gudstjeneste i Nanning hadde de Sang-inspiration den siste halvtimen.
I praksis en lovsangsesjon som gikk kant i kant med gudstjensten.
Kirken var stort sett fullsatt med unge mennesker.
På selve gudstjenesten var var det bare koret og pianisten som slapp til.

Klikk for å se og høre fra Nanning Guangxi Kina.

Det unge presteparet i Nanning Guangxi

For et par uker siden var Tom Rode-Christoffersen og jeg på en undersøkelses/bli kjent tur i Guangxi.
Guangxi er provinsen vest for Guangdong (Navnene betyr "Bred vest" og "Bred øst" Guangdong er provinsen som Hong Kong på mange måter er en del av og som omslutter byen.

Det tar en time og 5 minutter å fly fra Hong Kong til Nanning som er hovedstaden i Guangxi.
Vi dro dit for å bli kjent med Guangxi kristne råd (Guangxi Christian Council) (GXCC)

Noen kjernetall fra GXCC: Provinsen hadde 48 millioner mennesker, 100.000 var kristne og ca 10.000 av disse tilhørte hovedstadens to menigheter i Nanning en by med ca to millioner innbyggere. Nanning er en av Kinas middel store byer.
Hoveddelen av befolkningen i Guangxi tilhører etniske minoriteter. Zhong er det største med ca 17 millioner mennesker.

De fleste snakker mandarin, mens nesten halvparten snakker i tillegg også kantonesisk - noe de i Guangxi også kaller det "Hvite språket" som igjen betyr mannen i gatas språk. Mange snakker i tillegg stammespråk. Provinsen har nær tilknyttning til Guangdong der hoveddelen av folket snakker kantonesisk. Den rare utlendingen - dvs meg, gjorde stor lykke da plapret i vei på folkespråket.

Det var to kirker i Nanning og den ene hadde fire gudstjenester pr søndag (alle fylt til randen av folk) og den andre tre gudstjenstester pr søndag med god søkning. Det var mange unge tilstede. Fordi de rett og slett var for mange folk og ikke hadde plass til de i kirken - ble grunnstensnedleggelsen til den tredje kirken foretatt 16/9 2009. Planene var at den skulle stå ferdig en gang i løpet av 2011.
Denne kirken var planlagt å ha 1500 sitteplasser og skulle også innholde GXCC sine nye kontorer.

Det ble en tur med mange oppmuntringer.
For å summere opp: Provinsen hadde en raskt voksende kristen befolkning - med mange aktive menigheter som stort sett stod på egne ben. GXCC hadde mange planer - de ønsket hjelp utenifra, men ønsket å dra hovedlasset selv. Noe de virkelig syntes å klare.
Mer om det seinere .

GXCC yngste prest var Pastor Wei og 30 årene - kona noe yngre og nettopp nytdannet teolog fra Wuhan seminaret.


















Hun regnet med å bli plassert i menighetsarbeide i løpet av den nærmeste tiden.
Jeg spurte pastor Wei om hvordan han ble kristne og om det var noen andre kristne i hans familie.

Han kunne fortelle en fasinerende histore. Da han var i tenårene og bodde hjemme i Guilin eide han en kortbølgeradio.
I løpet av et år lyttet han på sendinger fra Hong Kong nesten hver kveld - fra en stasjon som kalte seg "God venn"
Den stasjonen forkynte evangeliet og etter ett års lytting bestemte Wei seg for å bli en kristen.

Pappa likte lite denne besluttningen, men det ble alikevel slik som sønnen ville og i dag er Wei med i ledelsen av provinsen 100.000 kristne. Guds ord vender ikke tomhent tilbake!

I løpet av tre dager traff jeg forøvrig nok en kristen i Guangxi som hadde hørt på radio og blitt kristen. I dag gikk han på GXCC sitt eneste teologiske utdanningsted. Guangxi Kristne Lay Leader Training Center (GX LLT)
De som går der blir som regel sendt til de mer landlige kirkene -der 90.000 av de kristne holder til.
Klarer menigheten å betale kandidatene fra GX LLT RMB 300 (Noe over kr 250,) i måneden trenger disse medarbeiderne ikke være bønder i tillegg til evangelister og kan jobbe heltid for menigheten.
På landsbygda er RMB 300 en ganske vanlig lønn som altså utgjør Rmb 3600 i året.
(Fattigdomsgrensa til kinesiske myndigher ligger på noe under RMB 1000,- i året. )
Posted by Picasa

fredag, september 25, 2009

NMS vann og Biogass i Yongshun, Hunan Kina

Hei venner

Dette er noe av det Amity og vi driver med i Hunan for tiden.

Norsk oversettelse kommer sannsynligvis i nær framtid.

Semi Annual Report for

Yongshun Environment Project

Date: 2009-07-25

The contract between NMS and Amity for Yongshun Environment Project was signed in May, 2009.

Amity officially approved the three activities for this year in the end of May.

Up to the reporting time, a lot of preparation has been made for project implementation.

Firstly, Yadong reservoir: Implementation scheme has been worked out, and villager meetings

have been held twice to discuss how to organize the beneficiaries' physical contribution, how to deal with possible disputes in the process of construction, and so on.

Technicians and construction team have been chosen to rebuild the irrigation canal system. The County Government has officially promised to provide RMB80,000 for this project as matching fund. Construction process will begin in early August, and the project is expected to be completed in the end of November 2009.







Villager meeting for Yadong Reservior

Secondly, Sicheng water project: The project will get 13 villager groups including 315 households involved. The village houses are sparsely spotted and are far away from each other. The villagers' support is essential to the success of this project. Therefore, special attention has been paid to communication with the villagers and much work has been done, in order to ensure the villagers' role as participator, implementor, and supervisor in this project.

Two meetings have been held at the village level, and six meetings have been held at the villagers group level. Besides, 34 rural households have been visited to gather opinions and suggestions from the target villagers. The County government has officially promised to provide

RMB100 000 as matching fund to this project.










Villager meeting











Children from Sicheng Village.

They have walked 4 kilometers down to a river for washing.

Thirdly, training about safety of agricultural products: After a series of surveys, it has been decided that 200 technicians will be trained in this project; 160 technicians are from the 30 townships of Yongshun County, and 40 technicians come from the county level. Besides, 200 farmers will also be trained.

They are local experts in planting, agricultural products processing etc. They are active members in local agriculture, and are able to influence other farmers with their own practice. Training materials have been purchased, including 2,500 textbooks and 2,000 CDs. Training will be arranged in accordance with local agricultural seasons. It is expected that all the training will be carried out before the end of December 2009.

Rev. Wu Ziwei Glorias historie.

Hei venner

Dette er en sak Gloria skrev for kort tid siden. Veldig spennende og omhandler hennes trosreise og kirkemedlemskaps reise. Den forklarer mye om Kina og kristnes situasjon der.

Du kan finne en norsk oversettelse under Gloria's egen engelske versjon.

How I Moved from Under Ground Church to Public Church

Rev. Wu Ziwei Gloria, Dean Hunan Bible Institute, Changsha, Hunan, China.

My first 5 years Christian life was in an under ground church of Beijing. The so called "under ground church" are those churches who are not willing to put themselves under the management of Chinese government. Practically and theologically, they believe that having any kind of relationship with government is not wise or right. They don't go to religious department of the local government to register. They also teach that public church is unclean and misled on the way of truth because they receive government management. They emphasis on discipleship training and evangelizing. Citizenship and ethic life in society are not their attention. Salvation is their focus. They train believers to do overseas ministry, like to go to Arab area, as well as train believers to do minority people's ministries. They have wonderful work among university students.

Nowadays, under ground churches grow very fast and become very strong, they begin to seriously consider about their identity in Chinese society. Some of the leaders do not refuse registration any more, but Chinese government hasn't say yes to their registration applications.

More than 90% support of western ministry organizations, persons and churches to Chinese churches go to Chinese under ground church. So they have more spiritual books which public church believers may never see in all their Christian life.

Under ground church believers have many kinds of Bible printing versions that public church believers never see, because missionaries heard that China has no Bible or not allowed to print Bible, so they carried many Bibles to China risking with their lives.

Under ground churches receive all kinds of teaching from overseas missionaries, while public church believers usually are taught only by their onw Chinese ordained teachers and pastors. In the eyes of most western Christians, only under ground church is pure, spiritual and faithful.

Chinese public church is more strict organized. Church leaders are all in the organization of different level Christian Councils. Provincial Christian Council will decide who can be ordained, and who need to be disciplined. Christian Councils finance receives auditing once a year, while church's finance is required to be opened. Public churches receive management from religious department of local government in the area of the law, not in the area of belief content.

I worked in Beijing for more than 5 years, 2 years was in the general office of an American international company. That was a Christian company. They not only did business, but also did so called "heavenly business". One day I was secretly called by a policeman from Beijing Police Bureau asking me about the personnel of this company. Then I knew they had noticed this company's illegal affairs. One week later, I told my boss that the policeman found me to check the company. "Gloria, are you a spy from the beginning you came to my company?" This was the question hovering in the mind of the boss from then on.

By the end, of course soon I left the company. Since I had several sisters and brothers of under ground church in that company, they suggested that I couldn't go to any under ground church in Beijing, for I might have policeman tails.

From bottom of my heart, I took their suggestion. Not only I didn't go to any under ground church later, but also I destroyed everything that might help police find my sisters and brothers in the under ground churches. I tore my address book into pieces.

The next Sunday, I had nowhere to go but I had to worship my God, so I went to a public church in Beijing. I heard the pastor pray for all under ground church brothers and sisters. I took this as a sign that God hugged me in this church. Later on, I joined the youth choir of this church. Gradually I grow up in the public church system: serving in the church, going to study in seminaries, coming back to serve in local church, teaching in seminary. I was ordained as pastor on Dec. 23, 2007, eight years after I stepped into public church.


Norsk versjon

Noe redigert av u.t.

Mine første 5 år som kristen var i en undergrunnskirke
i Beijing. De såkalte “undergrunnskirkene” er de kirker som ikke er villige til å sette seg selv under ledelse av kinesiske myndigheter.

Praktisk og teologisk hevder de at det å ha noen form for
forholdet til regjeringen ikke er klokt eller rett. De
ikke gå til religiøse myndighetene for å la seg registrere.

De lærer at den offentlig kirken er urene og ikke har rett lære fordi fordi den blir kontrollert av det offentlige. Denne kirken legger vekt på disippel trening og misjon.

De har ikke oppmerksomhet mot det å være samfunnsborger og samfunnsetikk. Frelse er deres fokus. De trener troende til å gjøre tjeneste som misjonærer i for eksempel arabiske land, samt trener
troende å gjøre tjeneste blant Kinas minoritetsfolk. De har et
fantastisk arbeid blant studenter.

I dag har undergrunnskirken preget av rask vekst og mange er blitt sterke. Noen av de har også begynt seriøst å vurdere sin identitet i det i det kinesiske samfunnet. Noen av lederne nekter ikke lenger
å registrere sin menigheter, men myndighetene har fremdeles ikke åpnet for registrering utenfor de såkalte ”offisielle menighetene”.


Mer enn 90% av støtten fra vestlige misjonsorganisasjoner,
personer og menigheter til kinesisk kirker går til den kinesisk
undergrunnskirken. Så mange av de har kristen litteratur som mange i den offisielle kirken ikke har tilgang til.

Undergrunnskirkens troende har mange typer bibler som få i den offisielle kirken ikke kan få tak i. Mange misjonærer har hørt at kristne i Kina ikke har bibler og de har derfor innført bibler til Kina


Undergrunnskirken mottar også mange typer undervisning fra
utenlandske misjonærer, mens kristne i den offisielle kirken
vanligs kun bare får undervisning fra sine egne lærere eller ordinert prester. I mange vestlige kristnes øyne er det bare undergrunnskirken som er ren, åndelig og trofast.


Den Offisielle Kinesisk Kirke er mer strengt organisert. Kirke
ledere er alle organisert på ulike nivå i ”Christian Councils”. (Kristne råd) Provinsens kristne råd bestemmer hvem som kan bli ordinert og som trenger å bli disiplinert.

De kristne råds økonomi blir revidert en gang i året, og kirkens økonomi må være åpen. Den offisielle kirkens ledelse må følge landets lover og blir styrt av myndighetene i de forhold som har med samfunnet å gjøre, men ikke med det som har med innholdet av troen.

Jeg jobbet i Beijing i mer enn 5 år, 2 år i hovedkontoret til en amerikansk internasjonalt selskap. Dette var et kristent kompani. De drev ikke bare med foretninger, men drev også med såkalte ”himmelske foretninger” En ble jeg i hemmelighet ring opp av en politimann fra Beijing Police Bureau som spurte meg om personene i dette kompaniet. Jeg skjønte da at de hadde blitt oppmerksomme på dette kompaniets ulovlige affærer.


En uke senere fortalte jeg min sjef at en politimann hadde bedt meg om å fortelle de hav som foregikk i dette firmaet. Fra da av svevde følgende spørsmål i hodet til min sjef. ”Gloria har du vært en spion i mitt firma fra begynnelsen av?”


Denne historien endte med at jeg forlot kompaniet. Siden jeg hadde flere søstre og brødre i denne undergrunnskirken foreslo de at jeg ikke kunne gå til noen av undergrunnskirkene i Beijing, da jeg sannsynligvis var skygget av politiet.

Jeg tok dette forslaget alvorlig. Jeg sluttet ikke bare å gå i undergrunnskirken, men ødelagte alt som kunne hjelpe politiet å finne
mine søstre og brødre. Jeg rev i stykker adresseboken min.

Neste søndag hadde jeg ikke noen kirke å gå i, men følte at jeg måtte gå til gudstjeneste og være med på tilbedelse. Jeg bestemte meg for å gå i en av de offisielle kirkene i Beijing. Der hørte jeg presten
presten be for alle undergrunnskirkes brødre og søstre.

Jeg opplevde dette som et tegn fra Gud – en stor og god klem fra den offisielle kirken og jeg ble seinere med i menighetens ungdomskor

Gradvis vokste jeg inn i den offisielle kirkens systemer. Jeg deltok i dens tjeneste, studerte i et av dens seminarer og fortsatt deretter med å arbeide i en lokal menighet og også undervise på et kristent seminar.

Jeg ble ordinert til prest den 23 desember 2007, åtte år etter at jeg trådte inn i offentlig kirken.

Gloria Wu er nå lærer på Hunan Bibel Institutt i Changsha og også en av prestene i Hunan Christian Council som NMS samarbeider nært med.

Har du lyst til å være med å støtte Hunan Bibel Institutt i Changsha kan du klikke her:


****************************************************

Regards/vennlig hilsen Ole Jacob Groenvold/Jack/Cheung Nga Gok

Email: ojg@nms.no, Blog: http://kinainfo.blogspot.com

Homepage privat/Egen hjemmeside: http://www.kinainfo.no

Homepage The Norwegian Mission Society: http://www.nms.no

Postal address: Amazing Grace Lutheran Church, To Yuen St.

Tai Hang Tung, Kln, Hong Kong S.A.R. China.

May God bless you today. Gud velsigne deg i dag.

****************************************************

lørdag, august 15, 2009

En dag i en misjonærs liv.

Dagen i går den 14 august var hektisk.
Opp ca kl 07:00 og frokost fram til ca kl 08:00. Deretter litt personlig andakt m.m. fram til kl 09:00. Epost div til kl 10:30, da ringte et menighetsmedlem - en kvinne i 40 årene og sa at sykehuset hadde kontaktet de. Det gikk mot slutten for moren .

Kunne jeg dra for å være der sammen med de? Den dødende var den gamle damen som jeg døpte i begynnesen av juni i år - tidligere nevnt i denne bloggen. Timeplanen måtte reorganiseres. Døden følger ikke menneskers avtalebok. Vi ble enig om å møtes på sykehuset kl kl 11:30.

Den gamle kona hadde født ti barn - fem sønner og fem døtre. Vel oppp i korridoren i femte etasje der den gamle holdt til satt ektemannen og en sønn sitte helt stille i den ene enden.
Det ante meg hva som var skjedd. Hun var allerede død. Desverre var de to også kommet for seint. Vårt menighetsmedlem kom først en god stund etter meg.

Jeg ble til ca kl 13:00 og sammen med sønnen gikk jeg for å se på den døde - som fremdeles hadde fått lov å bli liggende i sengen. Jeg ba litt sammen med de. (Med unntak av en av døtrene og den avdøde - er de andre i familien ikke kristne) Alikevel så de ut som om de satt pris på at jeg ba.

Det så ut som om den døde hadde gått rolig bort - ikke antydning til smerte i ansikte hennes. Heldigvis fikk den gamle ligger i sengen til de fleste av familien hadde fått sett henne og tatt avskjed.

Vi gikk ut og forsatte å prate på gangen. Etterhvert ble det naturlig å tilby hjelp fra menigheten i forhold til de praktiske ting i forhold til begravelsen. Kirken kjenner rutinene for hvordan en kan booke begravelseshall, krematorium - hva de forskjellige alternativene koster osv.
Begravelser er dyre saker her i byen.

Siden menigheten ikke tjener penger på begravelser, men bare gjør det for å hjelpe - blir slike råd gjerne tatt godt i mot og med stor takknemlighet. Folk er ganske sårbare i slike situasjoner og mange er ute etter å tjene penger på de pårørendes hjelpeløshet.

Ca kl 13:00 dro jeg vidre og hadde en god lunsh og prat med Lon - sønnen til vår medarbeidre i den engelsk delen av menigheten vår. Vi har medvandrersamtaler sammen. Jeg har slike samtale med to i menigheten - en kinesisk ung mann og altså Lon som er fra filipinene.
Dette er en av de oppgavene jeg liker aller best.

Like mye som det er opplæring for tjeneste i menigheten for Lon samt dypere innføring i livet som det kristen og leder, er det lærerikt også for meg.
Lons spørsmål og kommentarer får meg til å tenke på nye sider av jobben og livet. Medvandring bygger vennskap og felleskap for lang tid framover.

Tilbake på kontoret ca kl 15:30, ringte kolleagen pastor Chow Wing Fai og sa at familien til den døde hadde sagt ja til at vi hjalp de. Dermed dro vi hjem til den etterlatte ektemann og traff mange av familien der, kl. var da 16:30. Pastor Chow la fram alternativene på en veldig oversiktelig måte.

Kristne kirkegård eller ikke - prisene for en urneplass etter kremasjon, hva "jord begravelse" ville koste - hva de kunne velge av type kister priser og hvilke begravelsesbyråer som var billig - hva de tilbød.
Faktisk er begravelse i jord billigst, men problemet er bare at den døde må taes opp igjen etter 6 år - dette er lovbestemt. Benene blir deretter plassert i spesielle urnelunder for store urner. En ganske lite hyggelig affære. Dette er alternativet om en ikke eier et lite jordstykke på 2 x 1 meter på en kirkegård. De gjør de færreste da det er rådyrt - ca 200.000 kroner koster noe slikt. Land er dyrt her i byen. Da kan den døde få ligge i fred.

Andre spørsmål handler om hvor fort begravelsen kunne finne sted osv. I dag fikk vi vite at køen var lang. Dødsdagen var igår 15. august. Begravelsen kan først finne sted den 3. september for først den 4 september var det ledig en krematorie ovn. Selv når en er død må en inn i en kø her i byen.

Var hjemme ca kl 17:30 - spiste middag kl 18:00.
Kl 18:45 dro jeg hjemmefra for å gå treningstur i fjellet sammen med en vennegjeng. Det er rett og slett for varmt å trenge om dagen. Vi startet med å gå kl 20:30 og gikk fram til kl 01:00. Hodelykter og naturlig lys fra stjerner og måne gjør at det er greit å gå.

Det er flott å gå i fjellet om natta i Hong Kong. Stillheten i forhold til resten av byen og dens larm er nesten overveldene og siden det er mørkt - blir mange detaljer borte, livet blir enklere.
Samtidig trer alle siluttene til fjelltoppen fram enda tydligere enn i dagslys og mange steder på stien kan se ned på lyshavet fra byen under oss - uttrolig vakkert.
I stedet for bilbråk, lager innsekter til tider en intens konsert i buskene rundt deg. I bekkefarene vi krysser blinker lysene fra mange ildfluer. Fin naturopplevelse med andre ord.

Vi hadde rimelig god fart forholdene tatt i betraktning, det hadde regnet mye tidlig på dagen og på endel steder var det både glatt og vått. Vi klarte ca 20km på 4 timer og tredve minutter.

Deilig å gå slik - det triste steming en får når en står overfør død og begravelseplanlegging blir på en måte mildnet og trer i bakgrunnen. En av turkameratene - en god venn i over 20 år, begynte å snakke om ekteskapet sitt. Hva synes jeg om kona hans når hun osv..... Det er letter å prate for oss gutter når vi går sånn.

Kanskje noen synes det er slitsomt å høre på andres problemer - jeg synes ikke det. Snarer føler jeg meg priviligert over å bli involvert i andre liv. Det å bety noe for andre er med på å gi mening med å leve. (Samtidig er balansen mellom å være der for andre, at andre er der for deg og hvile selvsagt også viktig.)

2 mil gange med brukbart fart gjør selv meg trøtt i kroppen - men dette er en god trøtthet og jeg sovnet selfølgelig på et blunk da jeg la meg ca kl 03:00. Kl 09:00 i dag våknet jeg av meg selv.
En ny arbeidsdag begynte kl 10:00... osv. Lørdag er arbeidsdag for meg - mandag er fridag.


lørdag, august 08, 2009

Pictures Galore/Fotos i massevis.

Have a look to the left on my blog page!
Se til høyre i margen på bloggen min!

Since my good friend Eddy softly complained about the lack of photoe on my page - I have added a lot - even made comments.
Siden min gode venn Eddy klaget mildt at bloggen min hadde få foto, har jeg derfor lagt ut en rekke, til og med med kommentarer

Some weeks ago in Norway a friend complained about my blog haveing gone English
Noen uker siden, i Norge, klaget en venn på at bloggen min var blitt engelsk.

Well - at least pictures may speak for themselves.
Vel, bildene kan i hvert fall i noen grad tale for seg selv.

lørdag, juli 11, 2009

Dogs like me and I like dogs


This one just jumped up on my lap. It belonged to the owner of the bar and kept on running between the bar and their home on the other side of the square.
Posted by Picasa

Powerfull green stuff


Looks like green poison or even gasoline with a twist. Taste is good, but really makes you sit up. One glass was enough for between me and Kristin. It was a so called green liquer from a local plant. Two glasses would have put us to sleep.
Posted by Picasa

fredag, juli 10, 2009

Saint-Chely-d'Aubrac


The view across the roof from our lodging in St. Chely - small town from the middle ages. The house we lived in was 600 years old and had lots of details left from that time. (Yet of course it had been refurbished and we had a room with shower and toilet
Posted by Picasa

The Cross II


Yet another cross - this one very simple in a beautiful postition -near Aubrac
Posted by Picasa

St. James the Pilgrim

Posted by Picasa

Pilgrim on a sunny but windy day


The trail through Massif Central is talking the high road - this is at about 1300 meter above sea level - some km before Rieutort. Sunny and windy - a Gore-Tex jacket on top of my shirt was a good thing.

After three four days on the trail the backpack on your shoulders become a part of your life and feels lighter than before.... It is good to feel that you are getting into shape.
Posted by Picasa

The Cross

French villages in Auverne seems to have a real penchant for crosses - metal and stone and almost all the villages had them and in between. The empty cross is a sign of Christ's victory for us.
Posted by Picasa

Chapel of St. Jacque in Rochegude

St. Jacque/James in English is the Saint of the Pilgrims. James the apostel that is. Very beautiful little chapel - just a small cool room to meditate in on a hot day.
Posted by Picasa

Pilgrim praying


Part of the fun and joy of being a Pilgrim is to sit and pray and meditate in Churches like this.
Posted by Picasa

Coming into St. Privat D'Allier


Here in this small town I prayed in the church up on hill in the background and stayed in a so called "Gite de familial" Gite is a hostel just for Pilgrims - "Familia" means that you have your meals with the family. Payment is by donation ie free.

Sleeping is in a dorm - and the food and friendship and chatting with other Pilgrims and the locals is usually excellent. French dinners is usually four-five course. Entre, main, cheese, fruit, and even sometimes an apertif to start with and of course vine during the meal.

The French like the Chinese knows how to eat!
Posted by Picasa

The freedom of the Pilgrim


Being a Pilgrim - my greatest freedom is an open road and just walking towareds the horizon. And who would not like to do that when the horizon looks like this? (Towards St. Privat D'Allier) somewher in the valley below the distant hills. Most of the trail is on unpaved roads like this and forest trails - and of course a few times paved roads.
Posted by Picasa

Venner på veien

This dog turned out to be quite friendly and deceided to enjoy the view together with me for a while.
Posted by Picasa

Time out in Le Puy en Velay

Time out in Le Puy en Velay before starting on the trail
This square in the middel of Le Puy is called Place de Plot.
It is the traditional startin point for Pilgrims goint to Santiago about 1600km way.

What is better than starting with a Latte in a place like this?
Posted by Picasa

torsdag, juli 09, 2009

The whole world is yours as a Pilgrim

The whole world is yours when you are on the Pilegrim path.
How about lunsh in such a place?
(You have to bring your bread and vine though)
Posted by Picasa
Daughter Kristin Pilgrim in the highlands
and fields of gold and green Highlands
are between Fineyrols and Rieutort
Posted by Picasa
Sitting in churches reading the bible and praying
and looking at the beautiful interior of Churches is what Pilgrims do, quite a lot of the time.

In France the churches are open all day and you can go in.
Even small villages have them and you pass through many every day - most days about 4-5km apart. That is about a Church each hour as we tend to walk about 4km an hour.

That is a ok speed with about 8-10kg on your back.

It is kind of nice - when the day is too hot the inside of the churches is cool,
when the day is too cold the inside is warm and confortable and not windy.

My favourite church was a small church in the village of La Chaze-de-Peyre it smelled of hay.

The picture below is from the church in Aumont-Aubrac - also beutiful,
but quite moderniszed in the stained glass window style


Posted by Picasa

Fields of gold

Fields of Gold in the French Highlands of Massif Central (Central Mountains or highlands)
in the Middel South of France.


Posted by Picasa