onsdag, desember 21, 2011

Julebrev fra Grønvolds i Kina 2011

Det er snart jul og jeg ønsker alle mine venner, bekjente og uvenner en god jul og et godt nytt år. (Vet ikke helt hvem som er mine uvenner - men de er nok der ute de også)  Begynner å få dårlig samvittighet mens jeg leser alle julebrevene som strømmer inn jeg og Po Chu derimot har ikke hatt tid til å skrive noe.

 

Livet går fort her i Kina og Hong Kong. Det er mer enn nok å henge fingrene i, møte opp på,bidra på og delta på. Selv om vi er 100 stilling føles det som 150, men det nytter desverre ikke og er nesten umulig å være misjonær i 100%. Det er altfor mange gråsoner mellom det å være misjonær, kristen og menneske på en gang. (Og det er vanskelig å ikke kombinere disse tre fasettene av livet. :-) )

 

Jeg må fortelle at jeg den 13/12 ble lagt inn på sykehus for menisk operasjon. Ifølge MRI og legen min er i hvert fall det venstre kneet mitt blitt gammelt og noe slitt. Dvs brusken i kneet er noe slitt - ikke bare menisken desverre. Dette medfører noe smerter fra tid til annen  - i høst nesten konstant. Kanskje har dette noe med ihuga gåing på div. pilegrimsferder de siste årene..... men men spist er spist..... I følge legen må jeg ha en transplant i kneet til neste år om jeg forsetter å gå til Santiago. (Noe de fleste i min situasjon venter med til de er en 65 - 70 år.)

 

(En transpant funger bra i ca 15 år......... ) og tanken er da at etter det er man ikke veldig avhenig av bena lenger - i hvert fall statistisk sett. Neste transplantasjon er da vinger samt opplæring i harpespill.

 

For vandring til Santiago har jeg dermed fått kroken på døra - noe som er et ikke lite slag for selvfølelsen min. Jeg velger dog å se positivt på det.

Legen sier at sykling og svømming er bra  - så nå må jeg begynne å planlegge hvordan jeg skal sykle til Santiago de Compostella. Det er også godkjent pilegrimsferd! John sier han vil være med og dermed er det kanskje hans tur å reise sakte med Pappa.

 

 

Po Chu jobber og sliter som før, men med lys i enden av tunellen. I neste semester skal hun ikke undervise - men reise på studietur til Jerusalem - Svenske Teologiske Instiuttet der i to måneder. Deretter skal hun oversette bok fra dansk til kinesisk om diakoni. (Diakoni og menneskesyn Johannes Nissen) Hun får dermed et veldig anderledes semester. Hun er også blitt involvert mer i Det Lutherske Teologiske Seminarets sitt Fastlandskina arbeid.

 

Kristin jobber halv tid og tjener mer enn meg som altså jobber 150. Hun studerer samtidig Master i Veterinary Scienc. Jenta har framtidsvyer om å ta seg av ville dyr i Afrika og lurer på om pappa og mamma har lyst til å immigrerer en gang til. Det har vi ikke. Hong Kong er vårt hjem og vi reiser ikke frivillig!

 

John er i ferd med å avslutte om ca 6 månder til et år sin Bachelor i Språk og lingvistikk. Ikke værst. Han jobber også som frivillig i barnehagen vi deler hus med.

Alle har det godt  -men untak av noen smerter i kneet for u.t. - de er på retur.

 

I menigheten går det strålende og også i NMS synes vi. Det eneste som mangler i NMS er penger så  kunne gjort mye mye mer. Mulighetene og dørene som står åpne er utallige for å gjøre noe i Guds rike i Midtens rike.

 

Juledag døper vi 16 nye inn i menigheten og det er selvsagt ikke værst i når det gjennomsnittelige frammøte nå ligger på ca 105. Vi takker Gud og alle cellene våre for den fantastiske jobben de gjør med å dele evangeliet med mange mange.

 

Første gang jeg har skrevet "julebrev" på facebook. Men det går vel det også.

Legger det ut på "Ja vi elsker Kina" i tillegg samt på bloggen min.

God jul og godt nytt år.

Hilsen Ole Jacob og Po Chu

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar