Full pinne 2 påskedag

Som i Norge er mandag etter påskemorgen offentlig fridag/helligdag her i Hong Kong. Men i motsetning til Den norske Kirke feirer få menigheter gudstjeneste.
Kirkelige medarbeidere tar seg fri - dette hadde også i prinsippet jeg.

Jeg startet dagen kl 07:00 og dro på fjelltur med Kristin som nå bor hjemme hos oss og arbeider som veterinær på en klinikk i byen. En taxi tur til kr 30, - brakte oss ut i friområdene.
Vi gikk over toppen av Løvefjellet ca 500 meter høyt - fra Shatin siden og kom ned til vår del av Kowloon tre timer seinere- der vi i god Hong Kong stil endte opp med lunsh på en restaurant. Vi drakk te og spiste "Dim Sam" - småretter for de som er innviet i Kantonesisk matbegreper. Pris kr 18,- pr person og veldig godt.

Deretter bar det hjem til dusj, våren er kommet til Hong Kong og det er ca 20 grader. Siden lunsh allerede var unnagjort kunne jeg sette meg ned for å skrive tale til kveldens begravelse. Jeg er

Kristin og meg på toppen av Løvefjellet i Hong Kong 2. påskedag 2008 - Kowloon i bakgrunnen med den gamle flyplassen.

fremdeles ganske ny på dette området av menighetsarbeidet - talen måtte i tillegg holdes på kinesisk.

En far til en våre medlemmer var gått bort. Siden faren var døpt katolsk var det hans katolske menighet som stod for begravelsen, men de ønsket med stor takk vår lutherske menighet velkommen og koret fra Amazing Grace Lutheran Church sang, deltok i skriftlesing og alle hørte på min tale.
Etter begravelsen takket den katolske menighetens representant for vår deltagelse og sa det var første gangen han hadde samarbeidet med en ikke katolsk menighet.
Selv om begravelser skjelden gir mersmak- gav han uttrykk for at det hele hadde vært en god opplevelse. Et lite økumenisk gjennombrudd med andre ord. Begravelsen ble avsluttet kl 21:00

Kvelden var ikke over med det. Folksporten i dagens Hong Kong er å dra over grensa til Kina for å besøke nabobyen - Shenzhens mange masasjeinstitutt. Her rynker kanskje noen norske lesere på nesa og synes masasje høres tvilsomt ut.
Jeg kan berolige leserne med at dette er helt greit, alle rommene har glassvinduer slik at folk utenfor kan titte inn. I tillegg fikk jeg min masasjene parallelt med min kone som lå på nabobenken. De fleste av disse masasjeinstituttene tilbyr også overnatting på store sovesaler - og dagen ble dermed avsluttet med søvn. Klokken 7 stod vi opp og var tilbake i Hong Kong på jobb ca kl 09:00 etter et døgn med mye innhold.

To tok i mot Jesus på gudstjeneste påskemorgen

Må bare dele med dere det følgende:
Det var min tur til å preke under gudtjenesten i Amazing Grace Lutheran Church her i Hong Kong første påskedag 23/3 2008.

Under forberedelsene av min preken fikk jeg lyst og følelelsen av at jeg burde gi folk en anledning til å ta imot Jesus som sin frelser under gudstjenesten etter prekenen. Etter litt konferering med min sjef og leder av menigheten Pastor Chow ble vi enig om det var en god ide.

Så etter at preken var over, ba jeg forsamlingen lukke øynene.
De som ikke var kristne og ønsket å ta i mot Kristus - ble deretter bedt om å rekke opp en hånd.

To jenter rakk opp hånda - Alice og Snoopy!

Alice hadde lenge tenkt på å ta en bestemmelse om å bli kristen - dette var en sjanse hun grep.
Tiden var moden.
Snoopy hadde tatt denne bestemmelsen flere ganger før, men ikke blitt døpt. Nå kan kan hun utfordres på nytt (men ikke presses) om å delta i dåpsforberedelse kurs.

Det ble en flott gudstjeneste!

Før gudtjenesten tenkte jeg: Tenk om ingen rekker opp hendene sine og vil bli kristne? Litt pinelig?? Mange grunner til å ikke gjøre noe slikt vandret rundt i hodet mitt, men vi valgte altså sammen å la meg være lydig mot Ånden.

Often er vi ikke lydig fordi vi ikke tørr å ta en sjans - gå litt ut på en gren, redd for at den "brekker" og vi dummer oss ut osv.

Under nattverden sa vi at om folk ønsket forbønn kunne motta brød og vin og så gå videre til en kort forbønnshandling før de satt seg ned igjen. Vi var fire som skulle be for de.
Vi hadde regnet med at noen få ville ønske dette i tillegg til brød og vin.

Det virket som om hele forsamlingen kom til forbønn. Lang kø.

I en Hong Kong Evangelisk Luthersk sammenheng er det slik at alle kan komme fram til alteret - både de døpte og udøpte. De døpte mottar nattverd. De utdøpte kommer oftest med armene i kors og blir bedt for. Mange av de udøpte kommer.

Vi måtte i all hast be noen flere ut som forbedere. Kjempebra!

Det virket som om ingen syntes dette var pinelig - men heller noe de ikke ville gå glipp av.

Kan dette kalles en brukervennlig gudstjenste?
Brukervennlig - på den måten at Gud får virke og at folk blir gitt personlig omsorg - fra Gud - via folk både lege og prester i menigheten?

Døve barn i Changsha Hunan

Handikappede i Kina er en utsatt gruppe. De fleste kan stort sett bare håpe på at familien har muligheter til å hjelpe de – det er lite ha hente fra samfunnet. Barn i fattige familier blir dermed blant de aller mest utsatte. I en del år har Det Norske Misjonsselskap (NMS) vært med på å støtte et senter for rehabilitering av døve barn i Changsha Hunan provins. Xinde senteret hadde i fjor (07) 102 døve barn i tolv klasser og 32 ansatte lærere og omsorgspersoner. Målet for rehabiliteringen av barna er å gjøre det mulig for de å starte i vanlige klasser i skolesystemet.

De fleste familiene må betale for treningen barna mottar på senteret. Men noen har rett og slett ikke penger. Støtten dette senteret mottar fra NMS kommer både alle barna til gode, men også de som er så heldige å få noen av få friplasser.

En slik liten gutt er Kang Zhang og vår prosjektmedarbeider i Amity Xie Ying Sandra skriver om ham: (Bilde er fra Xinde Yangchou døvesenter)

”Kang Zhang (Ikke hans virkelige navn) virker tynnere enn sist gang jeg så ham. Han ser litt blek ut, hoster og virker litt forkjølet. Blikket hans er både uskyldig og melankolsk. Han er fem år gammel og har allerede opplevd store katastrofer i livet sitt. Først mistet han sin far og så forlot moren han – på grunn av fattigdom. På toppen av alt dette har han ingen å snakke. Som døv har han ikke enda utviklet et språk.

På Xinde senter forsøker han å lære av de voksne lærerne og de andre barna.
Den gamle bestefaren hans har ingen penger og kan ikke betale for oppholdet hans.
Men Jie Wang får alikevel være på senteret for døve i Changsha Hunan.

Jeg kan bare håpe og be at det er lenge til at han må forstå betydningen av penger og mangel på penger. La oss være med på å gjøre noe slik at barn som Jie også skal få en sjanse til å få glede av livet. Kjærlighet, felleskap og kommunikasjon med andre mennesker.

Du kan være med på å gjøre dette. Ring til NMS og be om få støtte prosjektet for døve i Changsha Kina. Telefonen er 5151-6100 eller post@nms.no

Ole Jacob Grønvold,
Representant
Det Norske Misjonsselskap i Kina.