To tok i mot Jesus på gudstjeneste påskemorgen

Må bare dele med dere det følgende:
Det var min tur til å preke under gudtjenesten i Amazing Grace Lutheran Church her i Hong Kong første påskedag 23/3 2008.

Under forberedelsene av min preken fikk jeg lyst og følelelsen av at jeg burde gi folk en anledning til å ta imot Jesus som sin frelser under gudstjenesten etter prekenen. Etter litt konferering med min sjef og leder av menigheten Pastor Chow ble vi enig om det var en god ide.

Så etter at preken var over, ba jeg forsamlingen lukke øynene.
De som ikke var kristne og ønsket å ta i mot Kristus - ble deretter bedt om å rekke opp en hånd.

To jenter rakk opp hånda - Alice og Snoopy!

Alice hadde lenge tenkt på å ta en bestemmelse om å bli kristen - dette var en sjanse hun grep.
Tiden var moden.
Snoopy hadde tatt denne bestemmelsen flere ganger før, men ikke blitt døpt. Nå kan kan hun utfordres på nytt (men ikke presses) om å delta i dåpsforberedelse kurs.

Det ble en flott gudstjeneste!

Før gudtjenesten tenkte jeg: Tenk om ingen rekker opp hendene sine og vil bli kristne? Litt pinelig?? Mange grunner til å ikke gjøre noe slikt vandret rundt i hodet mitt, men vi valgte altså sammen å la meg være lydig mot Ånden.

Often er vi ikke lydig fordi vi ikke tørr å ta en sjans - gå litt ut på en gren, redd for at den "brekker" og vi dummer oss ut osv.

Under nattverden sa vi at om folk ønsket forbønn kunne motta brød og vin og så gå videre til en kort forbønnshandling før de satt seg ned igjen. Vi var fire som skulle be for de.
Vi hadde regnet med at noen få ville ønske dette i tillegg til brød og vin.

Det virket som om hele forsamlingen kom til forbønn. Lang kø.

I en Hong Kong Evangelisk Luthersk sammenheng er det slik at alle kan komme fram til alteret - både de døpte og udøpte. De døpte mottar nattverd. De utdøpte kommer oftest med armene i kors og blir bedt for. Mange av de udøpte kommer.

Vi måtte i all hast be noen flere ut som forbedere. Kjempebra!

Det virket som om ingen syntes dette var pinelig - men heller noe de ikke ville gå glipp av.

Kan dette kalles en brukervennlig gudstjenste?
Brukervennlig - på den måten at Gud får virke og at folk blir gitt personlig omsorg - fra Gud - via folk både lege og prester i menigheten?