"Ding fan jit keui", sa en venn av meg. Jeg sa: "Hva behager" (eller noe liknende på kantoensisk)
Jeg skjønte hva han mente, men synes at starten - det første ordet var ganske rar.
Settningen betyr rett og slett bare: "Pling den varm igjen"
"Ding" er lyden de fleste microbølgeovner lager når de er ferdig med jobben sin. Kinesisk er et meget efektivt språk. Rett over satt betyr "ding fan yit keui" Pling igjen varm den. Kinesisk har en slags "telegrafisk" struktur i seg. Her trenger en ikke bruke mange ord for å få sagt den en vil.
Det er ikke lett å gjøre gramatiske feil og bli misforstått, rekkefølgen er ofte ikke veldig viktig for det en skal si.
tirsdag, oktober 24, 2006
mandag, oktober 23, 2006
Nok en mandag nok en tur til Lantau
Nok en mandag, nok en tur.
Mandager er bra turdager for misjonærer.
Søndag er høytrykksdag for jobbing -en trenger hvile,
og mandager har få folk ute i naturen. En vinn vinn situasjon.
Nok en gang møttes vi v. flyplassen og gikk der fra mot Tai O, en spesiell landsby på nord-vestsiden av Lantau, den største øya i Hong Kong.
Å gå er er bare veldig bra. Å tilbringe 4-5 timer i naturen uten folk rundt seg - er viktig i et by som Hong Kong - der det er folk overalt.
Håkan Granberg viser her fram rett antrekk for hodet for en tur i Hong Kong klimat.
Det sies at barna hans ikke er villig til å gå sammen med ham - når han ifører seg dette antrekket. Legg merke til kluten under hatten - den er våt og holder ham kjølig samtidig som "bondehatten" hans lar ham beholde den bleke nordiske fargen.
Misjonærer er ofte ganske individuelt anlagt og "praktiske" typer.
Underveis passerte vi flere områder med bambus skog.
Jeg synes den er vakker og når det blåser er den full av lyder - bambusen gnisser mot hverandre og kolliderer, lager dumpe smell.
Bambus er egentlig en grass sort sies det og er nyttig til litt av hvert, f.eks merkstaver for norske skiløyper på fjellet samt i gamle dager, staver til skiturer etc.
Denne gangen hadde vi med oss Andrew fra Seol i Korea. Han er nygift med ei kinesisk jente her i byen og på leting etter jobb - når arbeidstillatelsen hans er i orden. Han kan lite kinesisk og vi hadde et lite kinesisk kurs for ham mens vi gikk - i grunn en merkelige følelse - å lære bort kineisk til en asiat. Det var på en måte noe som ikke stemte.
Samtidig har vi tre mye felles. Vi har alle "utenlandske" koner. Håkan er gift med Judy fra Amerika, Andrew og jeg med henholdsvis Po Chu og Lily fra Hong Kong.
Her er vi på broa over en av kanalene i Tai O som i hovedsak er en fiskerlandsby - bygd på påler og unik for Hong Kong.
Hovedkanalen i Tai O med den helt spesielle begyggelsen.
Under et bilde av Tai Os tempel - som ligger i utkanten av landsbyen.
Mandager er bra turdager for misjonærer.
Søndag er høytrykksdag for jobbing -en trenger hvile,
og mandager har få folk ute i naturen. En vinn vinn situasjon.
Nok en gang møttes vi v. flyplassen og gikk der fra mot Tai O, en spesiell landsby på nord-vestsiden av Lantau, den største øya i Hong Kong.
Å gå er er bare veldig bra. Å tilbringe 4-5 timer i naturen uten folk rundt seg - er viktig i et by som Hong Kong - der det er folk overalt.
Håkan Granberg viser her fram rett antrekk for hodet for en tur i Hong Kong klimat.
Det sies at barna hans ikke er villig til å gå sammen med ham - når han ifører seg dette antrekket. Legg merke til kluten under hatten - den er våt og holder ham kjølig samtidig som "bondehatten" hans lar ham beholde den bleke nordiske fargen.
Misjonærer er ofte ganske individuelt anlagt og "praktiske" typer.
Underveis passerte vi flere områder med bambus skog.
Jeg synes den er vakker og når det blåser er den full av lyder - bambusen gnisser mot hverandre og kolliderer, lager dumpe smell.
Bambus er egentlig en grass sort sies det og er nyttig til litt av hvert, f.eks merkstaver for norske skiløyper på fjellet samt i gamle dager, staver til skiturer etc.
Denne gangen hadde vi med oss Andrew fra Seol i Korea. Han er nygift med ei kinesisk jente her i byen og på leting etter jobb - når arbeidstillatelsen hans er i orden. Han kan lite kinesisk og vi hadde et lite kinesisk kurs for ham mens vi gikk - i grunn en merkelige følelse - å lære bort kineisk til en asiat. Det var på en måte noe som ikke stemte.
Samtidig har vi tre mye felles. Vi har alle "utenlandske" koner. Håkan er gift med Judy fra Amerika, Andrew og jeg med henholdsvis Po Chu og Lily fra Hong Kong.
Her er vi på broa over en av kanalene i Tai O som i hovedsak er en fiskerlandsby - bygd på påler og unik for Hong Kong.
Hovedkanalen i Tai O med den helt spesielle begyggelsen.
Under et bilde av Tai Os tempel - som ligger i utkanten av landsbyen.
Lunsj med noe attåt.
Sist søndag var jeg på to gudstjenester - og da jeg fulgte med noen venner for lunsj - havnet jeg i et lite informasjonsmøte - uten å vite det på forhånd - som innkluderte mat.
Etter hvert oppdaget jeg at flere av de andre heller ikke viste om møtet - bare om lunsjen.
Et komplott med andre ord - for å få oss som deltagere på møtet. Det viste seg å være ganske "matnyttig" og relevant ikke bare ut fra et næringssynspunt. I hvert fall for meg.
Formannen i misjonskomiteen i Den Evangeliske lutherske kirken i Hong Kong (ELCHK) Rev. Anita Chen orienterte om arbeidet i Thailand - artig å høre om noe som Det Norske Misjonsselskap er med på fra en annen vinkel. ELCHK er i ferd med å forberede to nye kvinnelige misjonærer til tjeneste i Thailand - en sosialarbeider og en evangelist! Mye av den økende viljen til misjon i ELCHK har kommet som et resultat av korttids-tjeneste, 2-3 uker i div land i Asia.
Her har norske menigheter noe å lære - la folk delta, det blir de inspirert av!
Etter hvert oppdaget jeg at flere av de andre heller ikke viste om møtet - bare om lunsjen.
Et komplott med andre ord - for å få oss som deltagere på møtet. Det viste seg å være ganske "matnyttig" og relevant ikke bare ut fra et næringssynspunt. I hvert fall for meg.
Formannen i misjonskomiteen i Den Evangeliske lutherske kirken i Hong Kong (ELCHK) Rev. Anita Chen orienterte om arbeidet i Thailand - artig å høre om noe som Det Norske Misjonsselskap er med på fra en annen vinkel. ELCHK er i ferd med å forberede to nye kvinnelige misjonærer til tjeneste i Thailand - en sosialarbeider og en evangelist! Mye av den økende viljen til misjon i ELCHK har kommet som et resultat av korttids-tjeneste, 2-3 uker i div land i Asia.
Her har norske menigheter noe å lære - la folk delta, det blir de inspirert av!
tirsdag, oktober 17, 2006
Hav, strand og fjell på Lantau
En av de flotte tingene med Hong Kong er at naturen er veldig tilgjengelig
Det finnes store områder med med uberørt natur, fredet og ikke nedbygd.
Folk bor jo stort sett i høyhus som ikke tar mye horisontal plass og vistnok er bare 12% av Hong Kongs areale bebygd!
I går stod en tur til Lantaus sydspiss på programmet.
Håkan og jeg fulgte kysten fra Shek Pik til den et lite tettsted som heter Tai O - en tur på ca 20 km stort sett langs kysten.
På veien passerer en et gammelt fort fra 1800 tallet og noen små landsbyer - en som har to innbyggere - begge i 80 årene. Desverre var de to ikke hjemme - de selger nemlig Cola rett fra eget kjøleskap.
Vel framme i Tai O ventet lunsjbesøk på en lokal restaurant der vi spise oss veldig mette for kr 40 pr hode - og drakk en masse Seui Sin te. (Når en spiser lunsj kan en som regel velge mellom fire tesorter som er en del av måltidet.
Fra Tai O tok vi buss til flyplassen - og derfra T-bane hjem.
På stien kunne flere eks av denne type edderkopper beskues - de er en god del større en håndflaten din. Vi forsøkte ikke å finne ut om den kunne bite så mye at det gjorde vondt.
Gudestatuer under et tre - landsbybefolkningen passer ofte godt på templene sine.
Omtrent halvveis og nesten helt i syd på Lantau - hadde vi allerede passert over stranda i bakgrunnen og før det vandret i åsen bak.
Som dere ser trenger misjonær Grønvold godt til mosjon og jeg har faktis begynt å gå nedover i vekt etter å ha kommet hit!
Velkommen til Hong Kong som turkammerater.
Det finnes store områder med med uberørt natur, fredet og ikke nedbygd.
Folk bor jo stort sett i høyhus som ikke tar mye horisontal plass og vistnok er bare 12% av Hong Kongs areale bebygd!
I går stod en tur til Lantaus sydspiss på programmet.
Håkan og jeg fulgte kysten fra Shek Pik til den et lite tettsted som heter Tai O - en tur på ca 20 km stort sett langs kysten.
På veien passerer en et gammelt fort fra 1800 tallet og noen små landsbyer - en som har to innbyggere - begge i 80 årene. Desverre var de to ikke hjemme - de selger nemlig Cola rett fra eget kjøleskap.
Vel framme i Tai O ventet lunsjbesøk på en lokal restaurant der vi spise oss veldig mette for kr 40 pr hode - og drakk en masse Seui Sin te. (Når en spiser lunsj kan en som regel velge mellom fire tesorter som er en del av måltidet.
Fra Tai O tok vi buss til flyplassen - og derfra T-bane hjem.
På stien kunne flere eks av denne type edderkopper beskues - de er en god del større en håndflaten din. Vi forsøkte ikke å finne ut om den kunne bite så mye at det gjorde vondt.
Gudestatuer under et tre - landsbybefolkningen passer ofte godt på templene sine.
Omtrent halvveis og nesten helt i syd på Lantau - hadde vi allerede passert over stranda i bakgrunnen og før det vandret i åsen bak.
Som dere ser trenger misjonær Grønvold godt til mosjon og jeg har faktis begynt å gå nedover i vekt etter å ha kommet hit!
Velkommen til Hong Kong som turkammerater.
Hong Kong er en labyrint
I dag var jeg på byen igjen. For å hente ID kort, biletter og visa for en tur til Nanking og Changsha seinere i måneden. For å få ID kortet måtte jeg vise tommelene - ikke fingeren. Dama på kontoret har et lite vindu i skrivebordet sitt. Der sitter det en liten scanner som scanner tommelene dine - dvs fingeravtrykket og vips kommer et bilde av deg selv opp samt all informasjon de måtte ha på deg.
Litt skremmenede, men det viser viktigheten av å ha hansker på om en tenker på å begå innbrudd eller andre type handlinger der fingeravtrykk kan få store konsekvenser. Nå sitter altså Hong Kongs myndigheter inne med fingeravtrykkene til nesten alle i byen - det er i grunnen ganske imponerende og Hong Kong er faktisk en ganske lovlydig by - som er stort sett trygg. I motsettning til i Oslo hører en veldig skjelden om skyting på byen på fredagskveld. Da er ran noe mer vanlig, men busser er stort sett enda farligere.
I dag kjørte en dobbeltdekker opp på fortauet midt nede i Kowloon. Fikk ikke med meg om den tok med seg folk der, men i følge min kone ble annen etasje revet av og en døde av det - 12 ble skadet. Hun er sterk motstander av å sitte i annen etasje på busser - særlig helt framme. Det er faktisk mitt yndlingsted. Ting tyder på at det er på tide å begynne å "høre" på henne - selv når hun ikke er med i bussen.
Ellers skulle jeg på reisebyrået Fubeimani for å hente visa og biletter. De har kontor i 16 etasje. Litt trøtt fra lang fottur i går - glemte jeg et vesentlig poeng. Heisen i første går rett til 20 etasje, en må ta rulletrappa opp i annen etasje for å få heisen til 4-19 etasje. Vel opp i 20 etasje bestemte jeg meg for å eksperimentere litt. Jeg forsøkte og klarte å finne trappa etter å ha vandret rundt mesteparten av etasjen. Da jeg kom til 16 etasje - var alle dører låst, men det var en heis der. Jeg trykket på ned for å begynne prosessen igjen - men det varte og rakk før den kom. Først gikk den opp til 22 etasje - så kom den ned. Jeg gikk inn og ble med nedover. I 12 etasje kom ei vaskedame på - dette var tydligvis arbeidsheisen. Hun begynte å laste inn søppelsekker. Mistet tellingen da hun var opp i 10 og heisens menneskelige reisende var klemt inn mot bakveggen i heisen. Vi reiste så videre nedover og i 8 etasje hentet hun inn 15 sekker til og alt ble så lastet ut igjen i fjerde. Da var folkene i heisen så lei av dette at de begynte å hjelpe henne med å lempe sekke ut - det er ganske uvanlige for fremmede å hjelpe hverandre i Hong Kong.
Endelig nede i 2 etasje hadde jeg lært - ikke forsøk å gå i baktrapper i Hong Kong - det lønner seg sjelden.
Vel, nå er jeg i besittelse av flybiletter og visa til Kina - dit jeg reiser mot slutten av måneden for å følge med Leif Hadland og Inger Kari Søyland på besøk til NMS prosjektene der. Min oppgave er å forevige det hele for å ettehvert dele denne misjonsinformasjnen med dere i Norge. Jeg er blitt film og fotomann i NMS - en rolle jeg i grunnen liker i hvert fall som en deltidsgeskjeft. NMS skulle bare vist at jeg knapt har tatt i et videokamera før... Ooops.
Litt skremmenede, men det viser viktigheten av å ha hansker på om en tenker på å begå innbrudd eller andre type handlinger der fingeravtrykk kan få store konsekvenser. Nå sitter altså Hong Kongs myndigheter inne med fingeravtrykkene til nesten alle i byen - det er i grunnen ganske imponerende og Hong Kong er faktisk en ganske lovlydig by - som er stort sett trygg. I motsettning til i Oslo hører en veldig skjelden om skyting på byen på fredagskveld. Da er ran noe mer vanlig, men busser er stort sett enda farligere.
I dag kjørte en dobbeltdekker opp på fortauet midt nede i Kowloon. Fikk ikke med meg om den tok med seg folk der, men i følge min kone ble annen etasje revet av og en døde av det - 12 ble skadet. Hun er sterk motstander av å sitte i annen etasje på busser - særlig helt framme. Det er faktisk mitt yndlingsted. Ting tyder på at det er på tide å begynne å "høre" på henne - selv når hun ikke er med i bussen.
Ellers skulle jeg på reisebyrået Fubeimani for å hente visa og biletter. De har kontor i 16 etasje. Litt trøtt fra lang fottur i går - glemte jeg et vesentlig poeng. Heisen i første går rett til 20 etasje, en må ta rulletrappa opp i annen etasje for å få heisen til 4-19 etasje. Vel opp i 20 etasje bestemte jeg meg for å eksperimentere litt. Jeg forsøkte og klarte å finne trappa etter å ha vandret rundt mesteparten av etasjen. Da jeg kom til 16 etasje - var alle dører låst, men det var en heis der. Jeg trykket på ned for å begynne prosessen igjen - men det varte og rakk før den kom. Først gikk den opp til 22 etasje - så kom den ned. Jeg gikk inn og ble med nedover. I 12 etasje kom ei vaskedame på - dette var tydligvis arbeidsheisen. Hun begynte å laste inn søppelsekker. Mistet tellingen da hun var opp i 10 og heisens menneskelige reisende var klemt inn mot bakveggen i heisen. Vi reiste så videre nedover og i 8 etasje hentet hun inn 15 sekker til og alt ble så lastet ut igjen i fjerde. Da var folkene i heisen så lei av dette at de begynte å hjelpe henne med å lempe sekke ut - det er ganske uvanlige for fremmede å hjelpe hverandre i Hong Kong.
Endelig nede i 2 etasje hadde jeg lært - ikke forsøk å gå i baktrapper i Hong Kong - det lønner seg sjelden.
Vel, nå er jeg i besittelse av flybiletter og visa til Kina - dit jeg reiser mot slutten av måneden for å følge med Leif Hadland og Inger Kari Søyland på besøk til NMS prosjektene der. Min oppgave er å forevige det hele for å ettehvert dele denne misjonsinformasjnen med dere i Norge. Jeg er blitt film og fotomann i NMS - en rolle jeg i grunnen liker i hvert fall som en deltidsgeskjeft. NMS skulle bare vist at jeg knapt har tatt i et videokamera før... Ooops.
fredag, oktober 13, 2006
I dag glemte jeg å skru på air-conditioneren da jeg begynte å jobbe i morges.
Det må bety at høsten er begynt å komme.
Dagens Hong Kong avis kunne fortelle meg at morgentemperaturen var 25 grader
og ville stige til 29 midt på dagen - morgenene har begynt å føles kjølige - tro det eller ei.
Tankene går til temperaturen i gamlelandet.
Savner høstfargene, men ikke det som står for døren, en kald og våt november med mindre og mindre sollys.
Høsten er den beste tiden i Hong Kong. Den relative fuktigheten er på vei ned fra 85-95 luftfuktighet til en mer tørr 50-70%.
Det regner nesten ikke og sikten i luften begynner også å bli litt bedre, ikke så mye dis.
Mange påstår at det har blitt mer dis nå enn det det var for kun 5-10 år siden. Grunnen er luftforurensning fra vår egen by og områdene rundt oss i Kina. Guangdong provins - som er vår nærmeste nabo har hatt en eksplosive økonomiske utviklingen de siste 30 årene - men selvsagt ikke lagt like mye ned for å ta vare på miljøet.
Høsten er også god tid for fjellturer og vandringer i Marka. Bildet over viser teamet som skal gå sponset tur for en kristen organisasjon som heter Breakthrough. Poenget er at vi skal gå og så skal vi finne sponsorer som kan gi til organisasjonen - fordi vi er så flinke til å gå....
På bildet fra venstre: Meg, GaBou (prestens kone) SiGyun, Ah Mei, Ah Hong og Rev. Chow som er prest i Mong Yan. Vi hadde en riktig trivelig tur
Bildet over: GaBou og ChowFai tar en pust i bakken.
Dette ektparet er våre nærmeste naboer - det vi si de bor i etasjen over oss i Mong Yan Church, der han Rev Chow også jobber. Flotte folk og mye godt humør.
Det må bety at høsten er begynt å komme.
Dagens Hong Kong avis kunne fortelle meg at morgentemperaturen var 25 grader
og ville stige til 29 midt på dagen - morgenene har begynt å føles kjølige - tro det eller ei.
Tankene går til temperaturen i gamlelandet.
Savner høstfargene, men ikke det som står for døren, en kald og våt november med mindre og mindre sollys.
Høsten er den beste tiden i Hong Kong. Den relative fuktigheten er på vei ned fra 85-95 luftfuktighet til en mer tørr 50-70%.
Det regner nesten ikke og sikten i luften begynner også å bli litt bedre, ikke så mye dis.
Mange påstår at det har blitt mer dis nå enn det det var for kun 5-10 år siden. Grunnen er luftforurensning fra vår egen by og områdene rundt oss i Kina. Guangdong provins - som er vår nærmeste nabo har hatt en eksplosive økonomiske utviklingen de siste 30 årene - men selvsagt ikke lagt like mye ned for å ta vare på miljøet.
Høsten er også god tid for fjellturer og vandringer i Marka. Bildet over viser teamet som skal gå sponset tur for en kristen organisasjon som heter Breakthrough. Poenget er at vi skal gå og så skal vi finne sponsorer som kan gi til organisasjonen - fordi vi er så flinke til å gå....
På bildet fra venstre: Meg, GaBou (prestens kone) SiGyun, Ah Mei, Ah Hong og Rev. Chow som er prest i Mong Yan. Vi hadde en riktig trivelig tur
Bildet over: GaBou og ChowFai tar en pust i bakken.
Dette ektparet er våre nærmeste naboer - det vi si de bor i etasjen over oss i Mong Yan Church, der han Rev Chow også jobber. Flotte folk og mye godt humør.
Abonner på:
Innlegg (Atom)