I dag var jeg på byen igjen. For å hente ID kort, biletter og visa for en tur til Nanking og Changsha seinere i måneden. For å få ID kortet måtte jeg vise tommelene - ikke fingeren. Dama på kontoret har et lite vindu i skrivebordet sitt. Der sitter det en liten scanner som scanner tommelene dine - dvs fingeravtrykket og vips kommer et bilde av deg selv opp samt all informasjon de måtte ha på deg.
Litt skremmenede, men det viser viktigheten av å ha hansker på om en tenker på å begå innbrudd eller andre type handlinger der fingeravtrykk kan få store konsekvenser. Nå sitter altså Hong Kongs myndigheter inne med fingeravtrykkene til nesten alle i byen - det er i grunnen ganske imponerende og Hong Kong er faktisk en ganske lovlydig by - som er stort sett trygg. I motsettning til i Oslo hører en veldig skjelden om skyting på byen på fredagskveld. Da er ran noe mer vanlig, men busser er stort sett enda farligere.
I dag kjørte en dobbeltdekker opp på fortauet midt nede i Kowloon. Fikk ikke med meg om den tok med seg folk der, men i følge min kone ble annen etasje revet av og en døde av det - 12 ble skadet. Hun er sterk motstander av å sitte i annen etasje på busser - særlig helt framme. Det er faktisk mitt yndlingsted. Ting tyder på at det er på tide å begynne å "høre" på henne - selv når hun ikke er med i bussen.
Ellers skulle jeg på reisebyrået Fubeimani for å hente visa og biletter. De har kontor i 16 etasje. Litt trøtt fra lang fottur i går - glemte jeg et vesentlig poeng. Heisen i første går rett til 20 etasje, en må ta rulletrappa opp i annen etasje for å få heisen til 4-19 etasje. Vel opp i 20 etasje bestemte jeg meg for å eksperimentere litt. Jeg forsøkte og klarte å finne trappa etter å ha vandret rundt mesteparten av etasjen. Da jeg kom til 16 etasje - var alle dører låst, men det var en heis der. Jeg trykket på ned for å begynne prosessen igjen - men det varte og rakk før den kom. Først gikk den opp til 22 etasje - så kom den ned. Jeg gikk inn og ble med nedover. I 12 etasje kom ei vaskedame på - dette var tydligvis arbeidsheisen. Hun begynte å laste inn søppelsekker. Mistet tellingen da hun var opp i 10 og heisens menneskelige reisende var klemt inn mot bakveggen i heisen. Vi reiste så videre nedover og i 8 etasje hentet hun inn 15 sekker til og alt ble så lastet ut igjen i fjerde. Da var folkene i heisen så lei av dette at de begynte å hjelpe henne med å lempe sekke ut - det er ganske uvanlige for fremmede å hjelpe hverandre i Hong Kong.
Endelig nede i 2 etasje hadde jeg lært - ikke forsøk å gå i baktrapper i Hong Kong - det lønner seg sjelden.
Vel, nå er jeg i besittelse av flybiletter og visa til Kina - dit jeg reiser mot slutten av måneden for å følge med Leif Hadland og Inger Kari Søyland på besøk til NMS prosjektene der. Min oppgave er å forevige det hele for å ettehvert dele denne misjonsinformasjnen med dere i Norge. Jeg er blitt film og fotomann i NMS - en rolle jeg i grunnen liker i hvert fall som en deltidsgeskjeft. NMS skulle bare vist at jeg knapt har tatt i et videokamera før... Ooops.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar