Søndag, fridag og arbeidstid.

I dag er det søndag. Jeg har hatt fri. Fra og med mars har arbeidstiden min blitt noe mer regulert. Regelen Prest Chow Fai og jeg har blitt enige om er denne: Jeg jobber fem dager i uka de tre første ukene av hver måned - fridagene er mandag og onsdag. Fra og med den 22. i hver måned til og med den 30/31 har jeg fri. (Full arbeidsuke for en prest i HK er 48 timer, 8 timer hver dag i seks dager - lunsjpause ikke innkludert) Dermed blir min arbeidsuke på ca 24 timer.

Jeg er veldig fornøyd med dette - jeg får lov til å drive med de to aktivitetene jeg liker best her i livet. Arbeide i menighet og ha fri :-) En vinn vinn situasjon med andre ord.

Om bildet: Den hvite byggningen i midten er Mong Yan Kirke som inneholder kirkesal, barnehage, prestebolig og misjonærbolig der vi bor. Bildet er tatt i Grandeur Road som betyr omtrent "storhet" eller "storslagent. Litt av et navn på en vei.

Rart er det å tenke på at fram til ca 1995 gikk denne veien kun omtrent til der den røde taxien står. Fra den og forbi der jeg står og tar bildet, bredte en stor slum seg utover til venstre. På høyre side av veien lå en ås omtrent like høy som de røde mursteinsblokkene med luksusleiligheter som står der i dag. Jeg savner åsen og trærne, men ikke all myggen og insektene som kom fra den.

Jeg har hatt fri idag og dagen har blitt benyttet til å gå i en av Hong Kongs mega menigheter. Den har vokst fra ca 1000 i 2004 til 8000 i dag. Bygget den holder til i ligger i et strøk dominert av fabrikker. Noen år før 2004 fikk presten og grunnleggeren av menigheten en drøm - han så seg selv stå med en spade på ei tomt over en T-bane stasjon. Alle lo av ham, men i dag holder altså menigheten til i en 19 etasjer høyblokk - på toppen av en T-bane stasjon, der alle etasjene er brukt til menighetsaktiviteter.

Går vi og drømmer om å grunnlegge en megamenighet? - absolutt ikke. Dog hvem vet hva som kan skje om det er det Gud vil? Det er i alle tilfelle lov å drømme og lære nye ting. Det fineste for meg i dag var muligheten å oppleve en gudstjenste ulik vår egen samt se andre måter og gjøre det på. Livet i Hong Kong er ganske intenst og tiden bare flyr - dagene er fylt med nok å gjøre. Jeg er glad for pusterommet jeg har hver fjerde søndag i måneden.

I går holdt jeg min første tale på cantonesisk siden jeg kom hit i august i fjor. (Min førte cantonesiske preken holdt jeg i 1985), men det har tatt tid å opparbeide motet til å gjøre det igjen her i cantonesernes by. Menigheten klappet da jeg var ferdig - hm det kan tolkes i minst to rettninger: 1 Var det fordi jeg var ferdig? eller fordi de hadde forstått hva jeg sa eller 3: fordi de synes det jeg hadde sagt var bra. "Sjefen" min Chowfai sendte meg en mail etterpå, han sa:

"Thank you Jack for your sermon tonight - simple, but have good points!! And you cantonese is getting better day after day!! Thank God! Praise God!!

" Takk Jack for din preken i dag, enkel med gode poenger!! Og kantonesisken din blir bedre dag for dag!! Takk Gud! Takk Gud!!

Oppmuntrende ord - enda mer oppmuntrende var det at en ønsket å bli bedre kjent med Jesus - kvelden i går var et evangeliseringsmøte. Vi viste en evangeliseringsfilm, sang lovsanger og inviterte folk til å ta imot Jesus.