Hvorfor må jeg ta av meg ALLE klærne for å spise middag??

Golf tur til Kina - rett over grensa til Hong Kong, med gutta bød på store overraskelser. Etter å ha gått igjennom en del butikker - og endelig klart å kjøpe en sekk som passet til en nordeuropeisk rygg, (de er ofte større og lengre enn mange kineseres) bar det som vanlig ut på restuarant for å få oss middag. Det er den vanlig måten å innta måltider for Hong Kong og mange kineser i Syd-Kina. Prisene er lave i forhold til lønnsnivåtet.

Men altså: På resturanten ble jeg vist inn i noen som minnet om garderobeen på omkledningsrommet på Tøyenbadet i Oslo. Det som var forkjellig var at det var fult av mannlige ansatte som var helt tydelig på at jeg skulle gi de klærne mine - ALLE klærne mine, og De skulle henge de inn i et skap for meg, låse det og gi meg nøkkelen. Det var helt klart selv om jeg ikke forsto hva de sa.
De snakket mandarin - dialekten jeg forsøker å lære meg nå, men ikke forstår så mye av enda - (I motsettning til Cantonesisk som jeg snakker bra fortsatt)
Etter tre turer til vennene mine i nabogarderoben måtte jeg spørre rett ut: "Hvorfor må jeg ta av meg ALLE klærne for å spise?"

Det var da det gikk opp for meg at de hadde fått meg med på et "SPA" bade annstalt som innkludert ganske mye for å overraske meg. Før middag skulle vi dusje, ta bastu, senke oss ned i Jacuzzien samt ha et par kalde arrivninger. Etter dusj og middag stod olje masasje på programmet utført av søte kinesiske damer samt fotmasasje.


Oops: Jeg glemt å si at før middag ble inntatt hadde vi fått utdelt pysjamaslignende klær -bestående av engangsunderbukser med tilhørende kortbukse og en slags kort badekåpe for overkroppen. Alle gjesten i restauranten hadde for første gang i mitt liv samme antrekk - kvinner og menn.

Her er Eddy og jeg anstendig anført etablisements klær mens vi venter på maten
















Resten av kvelden gikk med til å svømme i svømmebasenget, spille bordtennis, skravel med hverandre, se på TV og kjempe om plass ved biljardbordet med de andre gjestene - både voksne og unger.
En minnerik kveld for en som ikke hadde vært på spa før. Ingen bilder fra omkledningsrummet forøvrig.




















Dagen etter skulle jeg spille golf for første gang i mitt liv - og sitter nå og føler at kinaturprogrammet mitt i går og i dag burde hatt omvendt rekkefølge. Etter å ha gjennomført -uten grønt kort, 18 hull i 32 graders stekende fuktig varm fra skyfrihimmel er jeg både rød og ganske øm i armer og skuldre og rykk. La meg si det slik: Golf ser enkelt ut på TV, men det skal ganske mange krefter og og mye teknikk til for å få ballen ned i 18 hull i løpet av en en fire fem timer.
Men det var kjempegøy, og siden jeg var helt fersk da jeg fikk utdelt køller
kl 08:00 i morges har jeg lært veldig mye om golf de siste timene.

Vel hjemme i Hong Kong har jeg skjønt at det er flott å dusje før middag samt innta måltider i badekåpe.
God kveld

Varm leting etter konvolutter

I dag har jeg vandret opp og ned hovedgata i Kowloon- Nathan Road, for å finne en bokhandel for å kjøpe A4 konvolutter – skulle levere noen dokumenter på et kontor i nærheten. Det tok ca 45 minutter å finne en papirhandel i 32 graders varme, med omtrent et 17 mai tog antall folk på fortauet og intens trafikk av busser, store lastebilder og personbiler i veien. I midtrabatten holdt et team med veiarbeidere på med pressluftbor. Merket at jeg ble mer og mer frustert jo lengre jeg gikk og så og så.

Jeg fikk kjøpt konvoluttene på butikken for ” Profesjonelle lærere” i 8 etasje i en sidegate. Det var etter at jeg hadde gitt opp å finne noen bokhandel på gatenivå. Butikkene i disse gatene innholdt stort sett fotoapparater, filmkameraer osv. En annen gate jeg gikk igjennom for lete etter papir solgt keramiske fliser. Enormt utvalg. Butikken for lærere er bare for lærere og billigere enn de fleste steder og selger også det meste – dvs de har hauger av kataloger som du kan velge og bestille fra med 20% rabatt. Sparte kr 1500,- på å kjøpe oppvaskmaskinen der – i tilegg har de avdeling for papir og skrivesaker alt til nedsatt pris – så ganske svett bestemte jeg meg får å gå dit.

Du kan kanskje spørre hva en utlending som er prest gjør i en butikk kun for lærere? Det har seg slik at min gode venne Eddy som er lærer, har lånt medlemskortet for butikken til meg og da er det greit. Ingen spørsmål blir stilt selv om det er ganske opplagt at jeg ikke er Tsang Kin Keung (Eddys rette navn) . For butikken er det greit, også for produsentene – de som er litt sure er nok detaljistene. For øvrig: Det var kø på lærerbutikken også – langt ut på gata og rundt et hjørne av bygget for å komme seg inn i heisen!

I morgen skal Eddy og jeg til Kina sammen med venner for å spille golf -vistnok veldig billig sier de! Jeg har aldri spilt golf før og er ganske spent på hvordan det vil gå. Men jeg er ihvert fall sikret guttetur med mye god mat og hyggelig prat og for meg en overdose av kantonesisk i tillegg. Etter 11 års fravær er det ganske intenst å snakke og høre kantonesisk i timevis.

Overraskelse på badet

Mandag 21. august sluttet Po Chu kona mi, seg til oss i Hong Kong. Hun hadde blitt igjen i Norge for å jobbe med avhandlingen sin uten å bli forstyrret av John og meg.
Det er en god følelse å ha familien kun spredt over to kontinent istedet for tre. (Kristin er fremdeles student i Australi/Perth)
Til forskjell fra før er vi nå i hvertfall i samme tidssone!

Perth ligger rett syd for Hong Kong - "bare" 7 timers flytur borte. Til sammenligning kan jeg fortelle at det tar 9 timer fra Amsterdam til Los Angeles i Californa. Det er med andre ord noen km igjen til datteren "Down under"

21. august var min bursdag - jeg er blitt 54 år gammel og enda ikke voksen. Mine noe yngre venner her i byen - de fleste i slutten av tredve årene/ egynnelsen av førti årene sier jeg er "ung av sinn". Hm....

Eddy foreslo at vi skulle invitere så mange som mulig og gjemme de i et rom i leiligheten vår for å vente på og overraske Po Chu. Jeg foreslo badet, et lite rom der en minst av alt venter å finne folk når en kommer langveis fra og ganske "jetlagga". Flyturen fra Oslo via Amsterdam til Hong Kong tar kun 12,5 timer - venting ikke innkludert.

Hun tok det pent! Dog da hun åpnet døra og dro fra dusjforhenget for å se hva som var bak, ble hun overrasket. Har vel aldri sett henne så overrasket. Eddy stod klar med kameraet og foreviget øyeblikket.

















Gjestene bak dusjforhenget f.v.
Ah Keung, Happy, Eddy, Peggy og Maria















Men kvelden var ikke over for det.
Gjestene hadde også lagd til et skikkelig selskap:















På bildet: Ole-Jacob, John, Po Chu, Bonnie, LInda, Maria, Cecilia, Ah Keung, Happy, Clarence, Ah Cheung og Peggy.

Kjøpesentermaterialisme

Etter å ha vandret igjennom noen kilometer sammenhengende kjøpesenter fulle av folk en søndag ettermiddag slår det meg at Guds værste fiende i denne byen- Hong Kong, er materialismen, ikke de onde ånder, djevler og falske guder som et synkende antall beboer tror på.
Ikke veldig overraskende - kanskje.

Søndag i Hong Kong 20/8 2006

For en misjonær er det selvsagt naturlig å gå i kirken på søndag. Dette var min andre søndag tilbake i byen - Hong Kong og denne gangen ville jeg tilbake til min første arbeidsplass - Fredsmenigheten, der jeg arbeidet som evangelist i årene 1985 til 1987 - ca tre år.
Jeg har vært på besøk de gangen jeg har besøkt Hong Kong i årene jeg tilbrakte i Norge fra 1995 til 2006 og mange av de som ble mine venner i 1980 årene er medlemmer av denne menigheten og venner fremdeles.

Jeg ble ikke skuffet - mange av de jeg ventet å se kom. Gudstjensten begynte kl 11:00. Nytt var at Fredsmenigheten allerede hadde hatt morgengudstjenste med start 09:15 - beregnet for de unge. Egentlig litt merkelig at den for der mer eldre startet sist. I Norge er det jo stort sett omvendt. Den første har band - kl 11:00 gudstjensten bare piano.

Mange innslag av lovsang noe som gledet meg. Tror tilbedelse er noe som når mange. Det er viktig å snakke til hjertet til folk før en serverer de tunge retter - prekenen.
Først på slutten kom en del salmer fra den tradisjonelle salmeboka. Dagens taler var en av lærerne på Det Lutherske Teologiske Seminaret - en amerikaner med navn Ted Zimmerman mangårig misjonær først på Taiwan nå i Hong Kong. Fredsmenigheten drives uten egen prest for tiden - han hadde vært der en del år hadde sluttet i februar i år. I tidsrommet fram til nyeansettelse må kirkesamfunnets ledelse steppe inn og skaffe såkalte sakramentsprester.
Prester er mangelvare i byen og å finne en nye en tar tid.

I en menighet på størrelse med kl 11:00 versjonen av Fredsmenigheten - ca 60 frammøtte er det selvsagt flere vennegrupper og disse går vanligvis ut på lunsj etter gudstjensten. Der forsettes og forsterkes samhørigheten på kryss og tvers over store runde bord med plass til 10-15 mennesker.

I dag hadde min gamle vennegjeng lagt andre planer der jeg var innkludert. Kona til en god venn og jeg har nemlig bursdag -hun i dag og jeg i morgen. Det skulle feires skikkelig. For å gi rammen for dette må jeg forklare litt om hvordan folk bor i Hong Kong.

Folk bor som regel i en blokk. Leilighetene er gjerne på en 50 kvadratmeter der stue, kjøkken og to til tre soverum er presset inn - få har plass til et spisebord i stua.
5-10 blokker danner noe som minner om et kvartal som igjen er bundet sammen med et felles parkområde/utområde mellom blokken i fjerde etasje- ei slags plate som blokkene stikker opp fra.
Bare beboere og deres gjester har tilgang på området fra 4 etasje og oppover. I blokkene består de fire underste etasjene over bakken gjerne av to etasjer shoppingsentre og to etasjer med parkeringshus. På plata i fjerde etasje ligger ofte faciliteter som svømmebaseng og klubbhus med mange tilbud som billiard, bordtennis, tennis, squash haller, picknick områder med griller og mye annet. Her forgikk dagens bursdagprogram.

Dagens program bestod blant annet av grilling, kake (en for Cecilie og en for meg), bursdagssangen, gaveoverekkelse - innkjøpt på fellesen, en til hver av bursdagsbarna, deretter bordtennis, så billiard, bading i boblebad og tilslutt middag på en av restuarantene på kjøpesenteret i 3 etasje. Glemte å telle rettene, men det var i hvert fall 10.

De to bursdagsbarna fikk slippe å dele regninga. Det hele var over kl 21:00. Jeg hadde forlatt hjemmet kl 10:00 og var tilbake kl 22:00. Søndager er ofte "vegg til vegg" dager i Hong Kong
For de teologisk observante er det muligens et problem her siden søndag også er ment som hviledag.

Det som sitter igjen er at kinesiske venner er venner for livet og gir deg så mye oppmerksomhet at det noen ganger kan bli for mye. På den andre siden har jeg for lenge siden kommet til at for mye er mye oppmerksomhet letter å leve med enn for lite. Jeg er fremdeles glad for å være tilbake.

Bortgjemt skøytebane i shoppingsenter

Jeg har nettopp flyttet tilbake til Hong Kong - etter et opphold på 11 år i Norge.
Mye er forandret og mye er likt.
Kjøpesenterene er blitt større. Ikke langt fra der vi bor ligger et ganske nytt et: Det heter "Festival walk" Før jeg ankom byen hørte jeg at det skulle ligge en skøytebane inne i selve senteret, men selv etter flere besøk hadde jeg ikke sett den ved bare å vandre rundt.

Etter iherdig leting og litt guiding av en venn er nå skøytebanen funnet! Det var en bane ala de vi ser på TV fra New York, mange folk som går rundt og rundt på kunsskøyter, på størrelse med en Ishokey arena. Utenfor i byen er det 32 grader + og det føltes litt rart ut å kjenne kulden stige opp fra isen - litt uvirkelig "norsk vinter følelse".
Litt på fleip sa jeg at kanskje det er en kino gjemt i senteret også - noe som stemte - denne gangen skjekket jeg info tavlene.

Sikkert mye annet her også. Senteret er som du skjønner stort!

Min nye blogg

Hei venner
Dette er en test på min nye blogg. Kinainfo.
Som dere vet/etterhvert vil oppdage vil jeg poste mine opplevelser, bilder og personlige tanker på bloggen og bruke hjemmesiden på http://www.kinainfo.no for de litt mer seriøse innlegg jeg kommer over/selv produserer.