Søndag i Hong Kong 20/8 2006

For en misjonær er det selvsagt naturlig å gå i kirken på søndag. Dette var min andre søndag tilbake i byen - Hong Kong og denne gangen ville jeg tilbake til min første arbeidsplass - Fredsmenigheten, der jeg arbeidet som evangelist i årene 1985 til 1987 - ca tre år.
Jeg har vært på besøk de gangen jeg har besøkt Hong Kong i årene jeg tilbrakte i Norge fra 1995 til 2006 og mange av de som ble mine venner i 1980 årene er medlemmer av denne menigheten og venner fremdeles.

Jeg ble ikke skuffet - mange av de jeg ventet å se kom. Gudstjensten begynte kl 11:00. Nytt var at Fredsmenigheten allerede hadde hatt morgengudstjenste med start 09:15 - beregnet for de unge. Egentlig litt merkelig at den for der mer eldre startet sist. I Norge er det jo stort sett omvendt. Den første har band - kl 11:00 gudstjensten bare piano.

Mange innslag av lovsang noe som gledet meg. Tror tilbedelse er noe som når mange. Det er viktig å snakke til hjertet til folk før en serverer de tunge retter - prekenen.
Først på slutten kom en del salmer fra den tradisjonelle salmeboka. Dagens taler var en av lærerne på Det Lutherske Teologiske Seminaret - en amerikaner med navn Ted Zimmerman mangårig misjonær først på Taiwan nå i Hong Kong. Fredsmenigheten drives uten egen prest for tiden - han hadde vært der en del år hadde sluttet i februar i år. I tidsrommet fram til nyeansettelse må kirkesamfunnets ledelse steppe inn og skaffe såkalte sakramentsprester.
Prester er mangelvare i byen og å finne en nye en tar tid.

I en menighet på størrelse med kl 11:00 versjonen av Fredsmenigheten - ca 60 frammøtte er det selvsagt flere vennegrupper og disse går vanligvis ut på lunsj etter gudstjensten. Der forsettes og forsterkes samhørigheten på kryss og tvers over store runde bord med plass til 10-15 mennesker.

I dag hadde min gamle vennegjeng lagt andre planer der jeg var innkludert. Kona til en god venn og jeg har nemlig bursdag -hun i dag og jeg i morgen. Det skulle feires skikkelig. For å gi rammen for dette må jeg forklare litt om hvordan folk bor i Hong Kong.

Folk bor som regel i en blokk. Leilighetene er gjerne på en 50 kvadratmeter der stue, kjøkken og to til tre soverum er presset inn - få har plass til et spisebord i stua.
5-10 blokker danner noe som minner om et kvartal som igjen er bundet sammen med et felles parkområde/utområde mellom blokken i fjerde etasje- ei slags plate som blokkene stikker opp fra.
Bare beboere og deres gjester har tilgang på området fra 4 etasje og oppover. I blokkene består de fire underste etasjene over bakken gjerne av to etasjer shoppingsentre og to etasjer med parkeringshus. På plata i fjerde etasje ligger ofte faciliteter som svømmebaseng og klubbhus med mange tilbud som billiard, bordtennis, tennis, squash haller, picknick områder med griller og mye annet. Her forgikk dagens bursdagprogram.

Dagens program bestod blant annet av grilling, kake (en for Cecilie og en for meg), bursdagssangen, gaveoverekkelse - innkjøpt på fellesen, en til hver av bursdagsbarna, deretter bordtennis, så billiard, bading i boblebad og tilslutt middag på en av restuarantene på kjøpesenteret i 3 etasje. Glemte å telle rettene, men det var i hvert fall 10.

De to bursdagsbarna fikk slippe å dele regninga. Det hele var over kl 21:00. Jeg hadde forlatt hjemmet kl 10:00 og var tilbake kl 22:00. Søndager er ofte "vegg til vegg" dager i Hong Kong
For de teologisk observante er det muligens et problem her siden søndag også er ment som hviledag.

Det som sitter igjen er at kinesiske venner er venner for livet og gir deg så mye oppmerksomhet at det noen ganger kan bli for mye. På den andre siden har jeg for lenge siden kommet til at for mye er mye oppmerksomhet letter å leve med enn for lite. Jeg er fremdeles glad for å være tilbake.