Første forsøk på å finne andetunger ble mislykket. Da vi kom på markedet var det i ferd med å stenge og ikke viste de om det kunne kjøpes nå de åpnet igjen neste dag.
Biskopen som var vår veiviser kunne bare beklage. Selv følte jeg meg litt beskjemmet over å bruke en biskops tid på jakten. Men han insisterte og først da jeg sa: "At finner vi det ikke her må du reise hjem, gav han seg.
Vel hjemme på hotellet tok jeg i bruk high tech hjelpemidler for å lokalisere rett sted i Taipei. En venn var online på MSN og hadde vært i Taipei før og kjøpt Andetunger. Hun gav meg både webside, adressen og rett T-bane stasjon så jeg var ganske godt rustet da jeg neste kveld bestemte meg for å ta drosje for å finne butikken lettere.
Biskopen ble instendig bedt om å ikke bli med men heller dra tilbake til kontoret, men nei. Han ble med. Da vi hadde funnet butikken sa han følgende. I dag har du lært meg noe nytt i Taipei min egen by. Nå vet jeg hvor jeg kan kjøpe andetunger.
Han må ha hatt en personlig interesse.
Etter å ha sett andetungene valgte jeg å stå over og kjøpte noe annet i stedet - nemlig tørket kukjøtt. Jeg trodde andetungene var tørket og noen små greier som lett kunne taes med i en pose - gjerne vakumpakket osv. Det var det ikke. "Andetungene" så ut som om de egentlig var hele spiserøret på anda. De svømte forøvrig i en saus som så ut til i hvert fall inneholde soyasaus. Fikk også klar beskjed om dette var ferskvare og da butikken hørte jeg skulle ha de med til HK ble de lett bekymret. Sa at jeg skulle legge de i fryseboksen på hotellet og gjøre det samme med en gang jeg kom hjem. Problemet var jo da jeg ikke skulle rett hjem, men på møte i kirken i HK rett etter at vi var kommet hjem. Altså, måtte jeg etter mye strev stå over andetungene for denne gangen. Men jeg hadde lært noe - blant annet at biskopen var en meget hyggelig mann! Og kanskje neste gang kan det bli et innkjøp?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar