Mitt sted – eller ”Stirred, but not shaken” som James Bond sier når han bestiller Martini

Jeg har funnet mitt sted, hjem borte fra hjemmet i Hong Kong og stedet har et navn:

Pacific Coffee – Stillhavs kaffe – men det høres jo ikke riktig ut. På Pacific Coffee nøt jeg min nedkjølte kaffelatte med hasselnøttsmak sirup og isbiter i en dyp sofa med utsikt over et enormt lokale både i norsk og kinesisk forstand. Med kaffen kunne en lese tidskrifter, bøker, spille sjakk på et sjakkbrett tre ganger tre meter stort – gulvbrett med ca 50 cm høye brikker.

Gratis internet og mye annet ble også tilbudt. Kaffebaren ligger i kjøpesenteret ”Festival Walk” som igjen ligger ca 5 minutters gange fra der vi bor. (Det som har skøytebane og kino innebygget jfr tidligere blogger)

Latten var rimelig dyr, men ikke så dyr som i Oslo - og kostet HKD 29,-. Dette tilsvarer omtrent 25 norske. Dette er en uhorvelig pris for omtrent hva det skal være av drikke i Hong Kong. I luftlinje ca 2 km unna i Sham Shui Po rett ved et av de andre favorittstedene mine, kan en spise seg lunsjmett på herlige ”WanTan mihn” Deig og rekeboller i nudelsuppe av langt bedre kvalitet enn de du får kjøpt på den lokale supern i Norge. Pris på denne type lunsj er HKD 10,- eller altså kr 8,30 omregnet til gamlelandets valuta. En runde på McDonald her i byen løper lett opp i HKD 20-30 og er dermed relativt dyr mat. Avogtil i framtiden kommer jeg virkelig til hive ut mer penger til en ny is-latte.

Det eneste som var galt med latten på Pacific Coffee var at hasselnøttsmaken ble liggende i bunn av koppen - noe som kunne vært unngått om jeg hadde hatt en t-skje og gitt kruset en liten omrøring - altså "Stirred, but not shaken".
Skal huske å si det til "baristaen" neste gang.

Back in action.

I går talte jeg på gudstjenesten i Mong Yan. Det var flott. Siden jeg fremdeles føler at kirke kantonesisken min er noe rusten valgte jeg tolk og engelsk språk.

Det faller som regel i god jord siden, siden mange gjerne slår to fluer i en smekk - lære noe om Gud og lære litt engelsk samtidig.

Den største utfordringen i går var ikke prekenen, men det faktum at jeg fikk ansvaret for nattverden, presten i menigheten er utaskjærs. (Det sa han ingenting om da han ba meg preke den luringen..) Natverden måtte forettes på kantonesisk. Siden det var 11 år siden sist og den Evangeliske Lutherske Kirken har skiftet liturgi i mellomtiden, var dette en utfordring jeg imåteså med stor ydmykhet. (I den grad jeg er ydmyk da)

Jeg tror det gikk bra. Det eneste jeg glemte var å få de til å synge velsignelsen etter at jeg hadde lyst den. I stedet ba jeg de sette seg ned – og lydige som alle er her i Hong Kong for prester og lærere gjorde de det. Med en gang – til og med pianisten lot være å spille. Jeg merket at noe var feil, men da var det for seint. Husker det nok neste gang.

Det var en god opplevelse å igjen få lov til å tjene mennesker ved å dele ordet og nattverden med en kinesisk forsamling. Det gav meg en følelse av å endelig være hjemme og å gjøre det Gud har satt meg til.

Endelig klarte jeg det!

Etter mange måneders fravær klarte jeg det endelig idag morges.
Jeg forlot hjemmet ca kl 08:45 og vandret den mentalt forberedte løypa opp bakken til kjøpesenteret, ned mot KRCen (Kowloon og Canton Railway Corporation) tok gangbrua over sporene, ned på andre siden og diagnolt sørøstover slik at jeg traff gangbrua der den krysser Waterloo road over til Durham road siden. (Waterloo road er en seks felt vei som går nord-sør nesten ned hele Kowloon halvøya. ) Opp Durham road, over La Salle og inn i den 20 meter lange veisnutten som heter Dumbarton road. Rar liten vei. (Skotter må ha funnet på disse navnene)

Kl. var ca 09:15 da jeg ankom Kowloon Tsai offentlige park - altså brukt ca 30 minutter på turen. Kowloon Tsai eller "Ni drager - lille gutt" parken, direkte oversatt, er en oase av fotballbaner, tenissbaner og gressplener med betong stier imellom. (Det er ikke lov å "trø i graset" her i Hong Kong - i hvert fall ikke i byen.)

Målet mitt var utendørsbassenget. I det klarte jeg etter ca 6 månders fravær å trene igjen. Du kan spørre om hvorfor jeg ikke har klart dette før, men sannheten er vel en kombinasjon av travelhet, utmattethet og latskap.

Nå var jeg litt uærlig: Den virkelig grunnen til at jeg klarte å begynne å trene igjen kan spores tilbake til søndag den 10 september. Da var gutta og jeg etter gudtjeneste i Peace i basenget sammen - og til min forskrekkelse slo Brian (Aka Wong Kai Fat) meg i 50 meter fri. Det har han aldri gjort før og var en gangske mentalt tøff opplevelse. :-( Vel jeg må legge til to forhold: Jeg hadde nøkkelen på en strikk rundt armen og den falt nesten helt av mens jeg svømte omkapp med ham og det hjalp på forklaringen jeg måtte komme med. I tillegg slo jeg ham i bryst :-) Det hjalp litt på min sårede selvfølelse. Nå må det sies at Brian er ca 40 og dermed 14 år yngre enn meg - men jeg følte med en gang på min økte mortalitet og det var ikke godt.

Jeg har dermed ikke noe valg både av psykiske og fysiske grunner. Jeg må trene meg opp igjen til neste gang vi skal svømme om kapp. Det startet jeg altså med i morges! Stort ikke sant?
Reportasje fra neste svømmekonkuranse kommer om jeg vinner neste runde.

McDonald kl 07:00 Fjelltur kl 07:30 tillegg

En del venner har klaget over at tidligere nevnte kjernekar og
venn, misjonær Håkan Granberg - hjemstad Kvevlaks ved Vasa,
, nå mangeårig resident av Tai Po, NT, Hong Kong, ikke ble avblildet på blogen min
enda han var nevnt med navn.

Jeg etterkommer gjerne ønsket om få se min venn i egen person og ber om tilgivelse for
å ikke ha latt han få komme med med en gang.

Han selv ytret et svakt ønske om å ikke bli avbildet på blogen,
men for å stille almenhetens
nysgjerrighet - gjør jeg det alikevel.

McDonald Frokost 07:00, Fjelltur kl 07:30

For mange nordmenn er Hong Kong en stor maurtue av stål og betong og mennesker overalt. Kun asfalt inneimellom. Det er bare en del av sannheten. Hong Kong har også mange andre kvaliteter.

Utfordret av min finsk-svenske kollega misjonær Håkan Granberg ble jeg med på en fjelltur mandag formiddag. Mandag er gjerne prester og misjonærers fridag. Jeg stod opp kl 05:45. Var ute av døra kl 06:10. Misjonen sin leilighet i Mong Yan kirke der vi bor og har kontor ligger sentralt til - fra hjemmet har vi kun 5 minutter å gå til nærmeste tog og T-banestasjon. Toget går nord-sør og T-banen har greiner i alle rettninger. Jeg måtte bytte T-bane tre ganger før jeg var framme i Tung Chung kl 06:55 nær flyplassen. Der gikk jeg rett til McDonald for frokost.

Etter 20 minutter spising - påfulgt av busstur på ca 20 minutter opp "ryggen" på Hong Kong største øy Lantau, var vi brakte opp i 400 meters høyde - på toppen av et pass - akkurat der veien begynner å gå ned på andre siden av Lantau.












Her går stien opp til to flotte fjellområder - på begge sider av passet. Denne gangen valgte vi å gå østover og etter ca 400 meter stigning nærmet vi oss toppen på ca 800 meters høyde.
Bildet over viser utsikten sør-østover med Sør-Kinahavet og øyer i det fjerne.















Det siste bildet (over) viser en svært fornøyd misjonær Grønvold tilbake i et av hans favoritt områder for rekreasjon, mosjon og faktisk også misjon. Fjellturer er flotte muligheter for å bli kjent med folk, prate om alt og inngenting og introdusere de til steder faktisk mange av de lokale innbyggerne aldri har satt sine ben i - nesten "rett utenfor" leilighetene deres.

Fra toppen og ned tok det ca 2 timer og vi ankom Mui Wo landsby, med ferje og gatekafeer ca kl 12:00. Som de innkulturerte misjonærene vi er, bestilte vi mat på en gaterestuarant - te, ris og to retter som vi delte broderlig. Prisen kom på ca kr 40,- for oss begge tilsammen.

En måned i Hong Kong

Nå er det en måned siden jeg ankom Hong Kong. Som vanlig her i byen har tiden gått fort. Ingen mulighet til å kjede seg her nei.

Mye praktisk må ordnes fremdeles. Soverommet er fult av bananesker som jeg pakket i juli i Norge - og det ser ut som om den lange ferden via Nordsjøen, Middelhavet, Suez, Rødehavet, Det Indiske hav, vai Malakkastedet mellom Malaysia og Indonesia og endelig Syd-Kina havet nordover til Hong Kong har gått bra. Ikke kommet over noe knust eller brukket. Tror jeg bør rose både meg selv som pakker og de som har hatt ansvaret for frakten.

I går kom også en lass med IKEA møbler - så nå har vi ny sofa - to nye skrivebord og ditto kontorstoler til John og meg. Jeg sitter på mitt skrivebord i mitt arbeidsrom hjemme - det er en god følelse å ha bøker, bord og stol på plass. I tillegg virker det trådløse nettverket helt nydelig igjennom tre murvegger. Hvem skulle trodd det? En applaus for LinkSys routeren min.

Samtidig melder det seg arbeidsoppgaver, som selv om jeg er i studieperm ikke går ann å si nei til. Presten i menigheten der vi bor skal på Luther studietur til Tyskland og da ba han meg om preke. Det sa jeg ja til under forutsettning av at jeg kunne tale på egelsk. Det var ok. Det han ikke sa - var at den søndagen også hadde nattverd. Dermed må jeg lese meg opp på kinesisk nattverdsliturgi. En ikke helt liten utfordring. I tillegg skulle også deler av liturgien synges. For de som kjenner meg vet dere at det siste er den største utfordringen. Etter å ha forsøkt å lære meg melodien - foreslo Chowfai prest at jeg kanskje kunne lese den gangen - jeg var enig!

Skulle gjerne sunget bedre enn det jeg gjør. Går det ann å be Gud om slikt? Noen sjans for at han vil etterkomme et slikt ønske. Jeg vet at han hører. Ja ja, jeg vet at mange sangpedagoger sier at alle kan synge, hører jeg noen si.
De som er enig i det kan jo be om Gud lar meg finne den sangstemmen jeg da har. :-) De som er unig - kan be om et litt større under.

Kinesiske spisevanner

Kinesere som har råd til det - spiser ofte ute.
I hvert fall oftere enn de spiser hjemme. Gjerne tre måltider om dagen.
Det er et typsisk spisested og vi (F.v. Ole-Jacob, Peggy, Ah Kan, og Ah Cheung
er ute og spiser lunsj. Fotograf er Eddy gift med Peggy)

Hvorfor lage mat når det er nesten like billig ute?
I tillegg slipper oppvaska, tenke på innkjøp og kan velge mange ting fra menyen.
Kinesere elsker variasjon. Å spise ut krever lite planlegging. Variasjonen er mye større enn den du kan finne i kjøleskapet.

Jeg har slektninger på konas side som altid -dvs syv dager i uka "drikker te" ca kl 06:00 på resturant, det vil si spiser småretter og drikker te som frokost.
Det er ikke vanskelig å lære å sette pris på varm catonesisk frokost eller møre koteletter til lunsj! (Det som er vanskelig for meg er å unngå å bli altfor rund rundt maven.)

Et lite ekskurs til bildet: Ah Kan - barnet på bildet tilhører ingen av de voksne. Han er sønnen til en god venn av oss. Peggy og Eddy har "kai"et ham. Det vil si gått inn i en rolle som ekstra mor og far for ham og må derfor bistå mye i oppdragelsen av denne unge herren.
Han har på en måte både mor og far og i tillegg et sett mor og far assistenter.
Greit ording - jeg tror den er veldig fin. Den finnes nok i Norge også, men i Kina er den et eget begrep.

Nå er kona i gang

Sist uke deltok PO Chu på Det Lutherske Teologiske Seminaret (LTS) sin åpningleir. I dag LTS åpningsgudtjenste. Po Chu er selvsagt tilstede og forbereder seg samtidig intenst for sin første time som lærer i teologi i morgen, kl 09:00 - tirsdag den 5/9 06. I vår private målestokk en historisk dag.
Det er kanskje også en historisk dag for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Hun er den første Hong Kong fødte "norske" misjonær som arbeider på LTS . Tidligere har Thor Strandenæs og andre lærere vært der over - men LTS har lenge ønsket seg tilstedeværelse av en lærer utsendt fra Norge over et lengre tidsrom, men dette har vært vanskelig å få til.
Nå er dagen kommet og vi håper på å være i tjenste her over mange år.

Selv har jeg studieperm og gode dager. Dog som "hjemmeværende" faller det mye praktisk på meg. I dag har jeg oversett bytting av airkondition maskin på et soverom, ringt og ordnet med alle papirene som forsendelse med skip av bagasje over flere verdenshav medfører samt hatt en hyggelig prat med presten i menigheten som bor i etasjen over meg. Menighetslokalene er en etasje under vår leilighet.

Bagasjen vår ankommer Hong Kong i dag og sansynligvis kan vi se være personlig eiendeler igjen på torsdag. Jeg har lurt en del på hvordan jeg skulle klare å flytte flere hundre kilo bagasje fra havna til der vi bor, men en venn av oss (kineser) har drevet med import og
eksport og han bare overtok mine papirer og fikser arbeidet med å finne flyttefolk blant sine kontakter. Stor takk til Sze Ping!

Når vi mottar bagasjen vil det vel gi en følelse av hverdag og normalitet, samtidig som en inne i seg "lurer" på hvordan alle de kjente tingene, bøker, pyntegjenstander, den gode vinterdyna osv har havnet på denne nye "planeten" - så forskjellig kan Hong Kong og Norge føles.
(Apropo Vinterdyne: Selv om det er 32 grader ute nå - kommer vintern hit også - da går det ned i 5-15 grader både ut og inn og da er en god norsk vinterdyne god å ha!)


Forbønn Po Chu:
Hennes nye arbeid og rolle.
Hun har ikke undervist på dette nivået før - og hun vil nå få et delansvar i å utdanne Hong Kong og Asias framtidige prester, medarbeider og kirkeleder. Be om at hun virkelig vil bli glad i dette arbeidet! Be også om at hun klarer å balansere undervisningsarbeidet og det resterende arbeidet med dr. graden sin.

Forbønn Ole-Jacob:
Jeg skal velge en menighet å arbeide i. Biskopen har foreslått to. Jeg har fire- fem måneder på å bestemme meg. Be om Guds ledelse i forhold til de besluttninger som må taes av Den Evangeliske Lutherske Kirke og NMS og meg i forhold til dette. Be om visdom og disiplin til å bruke studiepermen på best mulig måte.