Back in action.

I går talte jeg på gudstjenesten i Mong Yan. Det var flott. Siden jeg fremdeles føler at kirke kantonesisken min er noe rusten valgte jeg tolk og engelsk språk.

Det faller som regel i god jord siden, siden mange gjerne slår to fluer i en smekk - lære noe om Gud og lære litt engelsk samtidig.

Den største utfordringen i går var ikke prekenen, men det faktum at jeg fikk ansvaret for nattverden, presten i menigheten er utaskjærs. (Det sa han ingenting om da han ba meg preke den luringen..) Natverden måtte forettes på kantonesisk. Siden det var 11 år siden sist og den Evangeliske Lutherske Kirken har skiftet liturgi i mellomtiden, var dette en utfordring jeg imåteså med stor ydmykhet. (I den grad jeg er ydmyk da)

Jeg tror det gikk bra. Det eneste jeg glemte var å få de til å synge velsignelsen etter at jeg hadde lyst den. I stedet ba jeg de sette seg ned – og lydige som alle er her i Hong Kong for prester og lærere gjorde de det. Med en gang – til og med pianisten lot være å spille. Jeg merket at noe var feil, men da var det for seint. Husker det nok neste gang.

Det var en god opplevelse å igjen få lov til å tjene mennesker ved å dele ordet og nattverden med en kinesisk forsamling. Det gav meg en følelse av å endelig være hjemme og å gjøre det Gud har satt meg til.