En måned i Hong Kong

Nå er det en måned siden jeg ankom Hong Kong. Som vanlig her i byen har tiden gått fort. Ingen mulighet til å kjede seg her nei.

Mye praktisk må ordnes fremdeles. Soverommet er fult av bananesker som jeg pakket i juli i Norge - og det ser ut som om den lange ferden via Nordsjøen, Middelhavet, Suez, Rødehavet, Det Indiske hav, vai Malakkastedet mellom Malaysia og Indonesia og endelig Syd-Kina havet nordover til Hong Kong har gått bra. Ikke kommet over noe knust eller brukket. Tror jeg bør rose både meg selv som pakker og de som har hatt ansvaret for frakten.

I går kom også en lass med IKEA møbler - så nå har vi ny sofa - to nye skrivebord og ditto kontorstoler til John og meg. Jeg sitter på mitt skrivebord i mitt arbeidsrom hjemme - det er en god følelse å ha bøker, bord og stol på plass. I tillegg virker det trådløse nettverket helt nydelig igjennom tre murvegger. Hvem skulle trodd det? En applaus for LinkSys routeren min.

Samtidig melder det seg arbeidsoppgaver, som selv om jeg er i studieperm ikke går ann å si nei til. Presten i menigheten der vi bor skal på Luther studietur til Tyskland og da ba han meg om preke. Det sa jeg ja til under forutsettning av at jeg kunne tale på egelsk. Det var ok. Det han ikke sa - var at den søndagen også hadde nattverd. Dermed må jeg lese meg opp på kinesisk nattverdsliturgi. En ikke helt liten utfordring. I tillegg skulle også deler av liturgien synges. For de som kjenner meg vet dere at det siste er den største utfordringen. Etter å ha forsøkt å lære meg melodien - foreslo Chowfai prest at jeg kanskje kunne lese den gangen - jeg var enig!

Skulle gjerne sunget bedre enn det jeg gjør. Går det ann å be Gud om slikt? Noen sjans for at han vil etterkomme et slikt ønske. Jeg vet at han hører. Ja ja, jeg vet at mange sangpedagoger sier at alle kan synge, hører jeg noen si.
De som er enig i det kan jo be om Gud lar meg finne den sangstemmen jeg da har. :-) De som er unig - kan be om et litt større under.