Etter mange måneders fravær klarte jeg det endelig idag morges.
Jeg forlot hjemmet ca kl 08:45 og vandret den mentalt forberedte løypa opp bakken til kjøpesenteret, ned mot KRCen (Kowloon og Canton Railway Corporation) tok gangbrua over sporene, ned på andre siden og diagnolt sørøstover slik at jeg traff gangbrua der den krysser Waterloo road over til Durham road siden. (Waterloo road er en seks felt vei som går nord-sør nesten ned hele Kowloon halvøya. ) Opp Durham road, over La Salle og inn i den 20 meter lange veisnutten som heter Dumbarton road. Rar liten vei. (Skotter må ha funnet på disse navnene)
Kl. var ca 09:15 da jeg ankom Kowloon Tsai offentlige park - altså brukt ca 30 minutter på turen. Kowloon Tsai eller "Ni drager - lille gutt" parken, direkte oversatt, er en oase av fotballbaner, tenissbaner og gressplener med betong stier imellom. (Det er ikke lov å "trø i graset" her i Hong Kong - i hvert fall ikke i byen.)
Målet mitt var utendørsbassenget. I det klarte jeg etter ca 6 månders fravær å trene igjen. Du kan spørre om hvorfor jeg ikke har klart dette før, men sannheten er vel en kombinasjon av travelhet, utmattethet og latskap.
Nå var jeg litt uærlig: Den virkelig grunnen til at jeg klarte å begynne å trene igjen kan spores tilbake til søndag den 10 september. Da var gutta og jeg etter gudtjeneste i Peace i basenget sammen - og til min forskrekkelse slo Brian (Aka Wong Kai Fat) meg i 50 meter fri. Det har han aldri gjort før og var en gangske mentalt tøff opplevelse. :-( Vel jeg må legge til to forhold: Jeg hadde nøkkelen på en strikk rundt armen og den falt nesten helt av mens jeg svømte omkapp med ham og det hjalp på forklaringen jeg måtte komme med. I tillegg slo jeg ham i bryst :-) Det hjalp litt på min sårede selvfølelse. Nå må det sies at Brian er ca 40 og dermed 14 år yngre enn meg - men jeg følte med en gang på min økte mortalitet og det var ikke godt.
Jeg har dermed ikke noe valg både av psykiske og fysiske grunner. Jeg må trene meg opp igjen til neste gang vi skal svømme om kapp. Det startet jeg altså med i morges! Stort ikke sant?
Reportasje fra neste svømmekonkuranse kommer om jeg vinner neste runde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar