Julaften i Hong Kong

Klokken er 01:00 den 25/12. Julaften ble feriet på restaurant sammen med Peace Church, det først stedet jeg arbeidet i Hong Kong i 1980 årene.
Julesang, andakt, leker, vitnesbyrd og stort koltbord ble avsluttet med julesang i en av
Hong Kongs hovedgater Nathan Road.















Det er flott å være sammen som menighet på julaften.
Julaften i Hong Kong fungerer ofte som et lavterskel tilbud - der folk i menigheten kan ta med seg slekt og venner til en hyggelig sammenkomst med lek, sang og god mat.
Så også i kveld.

Så - norsk julefering for familien Grønvold - får som regel vente til første juledag.
Treet vårt er på plass i stua og adventslysestaken har stått der en stund, gavene må vente til i morgen kveld.

Vi valgte den "tidligere" løsningen på juletree spørsmålet denne gangen også.
Ekte juletreet er veldig dyrt og lite pent i Hong Kong. Plastikk-juletre enda værre. I stedet ble det en tuja på ca 50 cm høyde i potte. Nå er den vakkert pyntet med lys og julepynt. Runt nyttår flytter vi den ut på trappeavsatsen slik at den kan klare seg til neste år.
God jul.

En snartur til London

I Norger er det å ta en snartur til London ikke helt uvanlig. Koster mye gjør det ikke heller.
Jeg kan avsløre at i november var jeg en snartur til London.
Det har seg slik at det er startet et nytt flyselskap i Hong Kong med navn Oasis.
Det er det første transkontinentale billig-flyselskapet som eksisterer (tror jeg)

De gav bort to gratisbiletter til alle prestene i Hong Kong og siden jeg er en av de gikk turen i orden for både meg og svogern - som har kone og barn boende i England, mens han jobber her i Hong Kong. (En slitsom ordning spør du meg)
Min kone Po Chu fikk selvfølgelig først tilbudet på den ledige biletten, men sa nei da hun er meget hardt arbeidende for tiden. Jeg er derimot er i studieperm og dermed ikke så hardt presset. Hvorfor Oasis http://www.oasishongkong.com gav bort gratisbilletter til Hong Kongs prester kan ha noe med at lederen er kristen.
Men sannsynligvis at de også ønsker et godt rykte både her på jorden og høyere oppe :-) .
















Det føltes litt uvirkelig å reise på en kort ferietur til London, nå som jeg bor i Hong Kong. Men enda rarere var det at jeg IKKE hadde en litt oppspilt følelse av å skulle reise veldig langt.
For London er veldig langt borte fra Hong Kong - 12 timer med fly herfra. Jeg pakket trillekofforten på under en halv time og det var det. Kan vel ha noe med at jeg ikke hadde betalt noe for biletten.

I London gikk jeg gatelangs og fotografert, besøkte museer og utstillinger og besøkte venner.
Full frihet til å slappe av med andre ord.

De to flotteste opplevelsene var gudstjenesten i Holy Trinity Brompton hvor Alpha kursene startet og at jeg fant igjen en gammel venn jeg hadde mistet kontakt med. Både han og jeg hadde flyttet og vi glemte å gi hverandre adressene før det var for seint.
Sist gang jeg traff Graham var i Hong Kong i 1987 - da han og kona Olga besøkte oss - det eneste jeg viste var at han da hadde flyttet til Stoke on Trent området i The Midlands.
Jeg har igjennom noen år via internet forsøkt å finne de uten hell. Denne gangen må jeg ha truffet rette telefon katalogen.

Via White pages og nett telefon katalogen til British Telecom fant jeg 10 G. Potts som bodde i Stoke on Trent og da jeg begynte å ringe nummerene var han den første som svarte.

Å treffe Graham var alikevel ikke bare en glede. Kona Olga var gått bort i januar i år, jeg kom for seint til å treffe henne igjen. Graham og Olga betyr mye for meg - de er pinsevenner og sammen med Olga ba han for meg sommeren 1972 da jeg besøkte de, om at jeg måtte få tung-talenes nådegave. Ingenting skjedde der og da, men plutselig en kveld i november i Norge samme året, mens jeg ba aftenbønn, begynte jeg å be i tunger helt alene i min egen seng. Nå takker jeg Gud for at jeg fikk lov å reise til London og de 25 timene på fly reisen tok (14 ut og 11 tilbake til HK) var vel vært det.

Om Oasis kan jeg bare si at de var hakket bedre enn både KLM og BA siden setene hadde litt bedre plass og i motsettning til KLM har Oasis videoskjerm i setet. Ellers var forskjellene minimale. Flyturer er en moderne form for tortur.

Kinesere både leker med og spiser slanger.

Da jeg var på kinaturen i oktober/november fikk jeg en ny venn.
Denne vakre Pyton slangen!



















Heldigvis kjente den ikke noe til kineseres vane med å spise slanger, da er det ikke så sikkert at den hadde vært like vennlig og kjelen. Og siden den er en kvelerslange hadde jeg stått klar for "hogg" selv om altså pytoner kveler sitt bytte, ikke hogger med gifttenner. (De har ikke gift.)
Det sies at Pyton slanger stort sett er vennlige når de ikke er sultne og at de spiser kun en gang i uka sånn omttrent. Marginene er dermed gode.

Jeg fikk anledning til å ta dette bildet på slangøya i den vankre Fe-skjøen (Les Hulder - sjøen) i nærheten av byen XinYu - der vi fikk overvære et helt slangeshow.

Jeg kan også røpe for leserne av denne bloggen at jeg har et tilsvarende bilde fra 1990 årene. Det ble tatt i Bangkok og da var det et mål som ble nådd. Å få lov til å ha en pyton-slange rundt halsen. Vet ikke om det viser en foruroligende side ved min personlighet - men ønsket om ha en slange rundt halsen har altså vært der lenge og er der fremdeles. Å bli tatt bilde av med slange rundt halsen kostet den nett sum av ca kr 8,- (10 RMB) i Bangkok var det gratis.

Skikkelig Kinatur

Ikke golftur denne gangen ... ,

men en skikkelig Kinatur som "kameramann" for Det Norske Misjonsselskap (NMS).
Sammen med Landkoordinator for Asia Inger Kari Søyland og Leif Hadland Program og kommunikasjonsleder i NMS reiste jeg i slutten av oktober inn i til Nanking og Changsha.

Hensikten var å besøke og se hvordan det gikk med prosjekter NMS er involvert i i Kina. Min oppgave var å ta bilder og film fra de stedene vi besøkte. Etter en slik tur sitter en igjen med mange inntrykk og ganske mange Gigabytes med bilder og film. Her er noen av de.

Bilde av kirke i Xinyu

Det slo meg at det var mye smog i Kina.

Luften i byen Xinyu – der NMS har en engelsklærer, var så uklar at selv korset på kirketaket ble delevis borte. I løpet av 9 døgn var et par dager nogenlunde klare, men noen norsk høst/vår lysblå himmel så vi lite til. Kinas enorme modernisering på kort tid har hatt sin pris.

På samme måten som veksten i økonomien er sterkt er også Guds rike i Kina i sterk vekst. Kirken i Xinyu var ikke bare stor, den var under gudstjenesten fylt til trengsel - i tre etasjer. Folk satt tett i tett i hovedsal, gallerie og kjeller – med TV overføring av det som foregikk fra talerstolen - og det var bare morgengudstjenesten!

Bilde av ”kaffekirken”

Det var mange positive tegn på at situasjonen for de kristne var blitt lettere i de områdene vi besøkte. I 1994 oppleved jeg å spise en god middag i stilige omgivelser i kirken over. Den var da i bruk som restaurant. En nokså sjokkerende opplevelse. For et par år siden var den igjen tatt i bruk som kirke. En sterkt og gledelig opplevelse!

Vannbøffel i Yongzhou - Syd Hunan provins.

En kjører ikke langt ut fra byene i Kina før en kommer til en annen verden - glass og betong og høyhus blir borte. I stedet kjører en inn i en verden med vannposter i bakgården, folk som henter vann fra bekken, veldig enkle hus, folk som jobber tungt på jordene uten maskiner.

I løpet av 9 dagers reising så jeg ikke en eneste traktor, men jeg så flust av vannbøfler som den over. Mange folk på landsbyga er fattige og har en helt annen levestandard enn de i byene. Faktisk har Kina mellom 100 og 200 millioner mennesker som lever under FNs fattigdomsgrense som tilsier en inntekt på en US Doller pr dag - dvs kr 6,50 pr dag.

Det Norske Misjonsselskap ønsker å være med på å gjøre hverdagen bedre for de som har det vanskeligst i Kina

Mer seinere.

Ding

"Ding fan jit keui", sa en venn av meg. Jeg sa: "Hva behager" (eller noe liknende på kantoensisk)
Jeg skjønte hva han mente, men synes at starten - det første ordet var ganske rar.

Settningen betyr rett og slett bare: "Pling den varm igjen"

"Ding" er lyden de fleste microbølgeovner lager når de er ferdig med jobben sin. Kinesisk er et meget efektivt språk. Rett over satt betyr "ding fan yit keui" Pling igjen varm den. Kinesisk har en slags "telegrafisk" struktur i seg. Her trenger en ikke bruke mange ord for å få sagt den en vil.
Det er ikke lett å gjøre gramatiske feil og bli misforstått, rekkefølgen er ofte ikke veldig viktig for det en skal si.

Nok en mandag nok en tur til Lantau

Nok en mandag, nok en tur.
Mandager er bra turdager for misjonærer.
Søndag er høytrykksdag for jobbing -en trenger hvile,
og mandager har få folk ute i naturen. En vinn vinn situasjon.
Nok en gang møttes vi v. flyplassen og gikk der fra mot Tai O, en spesiell landsby på nord-vestsiden av Lantau, den største øya i Hong Kong.

Å gå er er bare veldig bra. Å tilbringe 4-5 timer i naturen uten folk rundt seg - er viktig i et by som Hong Kong - der det er folk overalt.

Håkan Granberg viser her fram rett antrekk for hodet for en tur i Hong Kong klimat.
Det sies at barna hans ikke er villig til å gå sammen med ham - når han ifører seg dette antrekket. Legg merke til kluten under hatten - den er våt og holder ham kjølig samtidig som "bondehatten" hans lar ham beholde den bleke nordiske fargen.

Misjonærer er ofte ganske individuelt anlagt og "praktiske" typer.













Underveis passerte vi flere områder med bambus skog.
Jeg synes den er vakker og når det blåser er den full av lyder - bambusen gnisser mot hverandre og kolliderer, lager dumpe smell.




















Bambus er egentlig en grass sort sies det og er nyttig til litt av hvert, f.eks merkstaver for norske skiløyper på fjellet samt i gamle dager, staver til skiturer etc.




















Denne gangen hadde vi med oss Andrew fra Seol i Korea. Han er nygift med ei kinesisk jente her i byen og på leting etter jobb - når arbeidstillatelsen hans er i orden. Han kan lite kinesisk og vi hadde et lite kinesisk kurs for ham mens vi gikk - i grunn en merkelige følelse - å lære bort kineisk til en asiat. Det var på en måte noe som ikke stemte.

Samtidig har vi tre mye felles. Vi har alle "utenlandske" koner. Håkan er gift med Judy fra Amerika, Andrew og jeg med henholdsvis Po Chu og Lily fra Hong Kong.

Her er vi på broa over en av kanalene i Tai O som i hovedsak er en fiskerlandsby - bygd på påler og unik for Hong Kong.





























Hovedkanalen i Tai O med den helt spesielle begyggelsen.

Under et bilde av Tai Os tempel - som ligger i utkanten av landsbyen.

Lunsj med noe attåt.

Sist søndag var jeg på to gudstjenester - og da jeg fulgte med noen venner for lunsj - havnet jeg i et lite informasjonsmøte - uten å vite det på forhånd - som innkluderte mat.
Etter hvert oppdaget jeg at flere av de andre heller ikke viste om møtet - bare om lunsjen.
Et komplott med andre ord - for å få oss som deltagere på møtet. Det viste seg å være ganske "matnyttig" og relevant ikke bare ut fra et næringssynspunt. I hvert fall for meg.

Formannen i misjonskomiteen i Den Evangeliske lutherske kirken i Hong Kong (ELCHK) Rev. Anita Chen orienterte om arbeidet i Thailand - artig å høre om noe som Det Norske Misjonsselskap er med på fra en annen vinkel. ELCHK er i ferd med å forberede to nye kvinnelige misjonærer til tjeneste i Thailand - en sosialarbeider og en evangelist! Mye av den økende viljen til misjon i ELCHK har kommet som et resultat av korttids-tjeneste, 2-3 uker i div land i Asia.
Her har norske menigheter noe å lære - la folk delta, det blir de inspirert av!

Hav, strand og fjell på Lantau

En av de flotte tingene med Hong Kong er at naturen er veldig tilgjengelig
Det finnes store områder med med uberørt natur, fredet og ikke nedbygd.
Folk bor jo stort sett i høyhus som ikke tar mye horisontal plass og vistnok er bare 12% av Hong Kongs areale bebygd!

I går stod en tur til Lantaus sydspiss på programmet.
Håkan og jeg fulgte kysten fra Shek Pik til den et lite tettsted som heter Tai O - en tur på ca 20 km stort sett langs kysten.

På veien passerer en et gammelt fort fra 1800 tallet og noen små landsbyer - en som har to innbyggere - begge i 80 årene. Desverre var de to ikke hjemme - de selger nemlig Cola rett fra eget kjøleskap.

Vel framme i Tai O ventet lunsjbesøk på en lokal restaurant der vi spise oss veldig mette for kr 40 pr hode - og drakk en masse Seui Sin te. (Når en spiser lunsj kan en som regel velge mellom fire tesorter som er en del av måltidet.
Fra Tai O tok vi buss til flyplassen - og derfra T-bane hjem.





















På stien kunne flere eks av denne type edderkopper beskues - de er en god del større en håndflaten din. Vi forsøkte ikke å finne ut om den kunne bite så mye at det gjorde vondt.




















Gudestatuer under et tre - landsbybefolkningen passer ofte godt på templene sine.














Omtrent halvveis og nesten helt i syd på Lantau - hadde vi allerede passert over stranda i bakgrunnen og før det vandret i åsen bak.














Som dere ser trenger misjonær Grønvold godt til mosjon og jeg har faktis begynt å gå nedover i vekt etter å ha kommet hit!

Velkommen til Hong Kong som turkammerater.

Hong Kong er en labyrint

I dag var jeg på byen igjen. For å hente ID kort, biletter og visa for en tur til Nanking og Changsha seinere i måneden. For å få ID kortet måtte jeg vise tommelene - ikke fingeren. Dama på kontoret har et lite vindu i skrivebordet sitt. Der sitter det en liten scanner som scanner tommelene dine - dvs fingeravtrykket og vips kommer et bilde av deg selv opp samt all informasjon de måtte ha på deg.
Litt skremmenede, men det viser viktigheten av å ha hansker på om en tenker på å begå innbrudd eller andre type handlinger der fingeravtrykk kan få store konsekvenser. Nå sitter altså Hong Kongs myndigheter inne med fingeravtrykkene til nesten alle i byen - det er i grunnen ganske imponerende og Hong Kong er faktisk en ganske lovlydig by - som er stort sett trygg. I motsettning til i Oslo hører en veldig skjelden om skyting på byen på fredagskveld. Da er ran noe mer vanlig, men busser er stort sett enda farligere.
I dag kjørte en dobbeltdekker opp på fortauet midt nede i Kowloon. Fikk ikke med meg om den tok med seg folk der, men i følge min kone ble annen etasje revet av og en døde av det - 12 ble skadet. Hun er sterk motstander av å sitte i annen etasje på busser - særlig helt framme. Det er faktisk mitt yndlingsted. Ting tyder på at det er på tide å begynne å "høre" på henne - selv når hun ikke er med i bussen.

Ellers skulle jeg på reisebyrået Fubeimani for å hente visa og biletter. De har kontor i 16 etasje. Litt trøtt fra lang fottur i går - glemte jeg et vesentlig poeng. Heisen i første går rett til 20 etasje, en må ta rulletrappa opp i annen etasje for å få heisen til 4-19 etasje. Vel opp i 20 etasje bestemte jeg meg for å eksperimentere litt. Jeg forsøkte og klarte å finne trappa etter å ha vandret rundt mesteparten av etasjen. Da jeg kom til 16 etasje - var alle dører låst, men det var en heis der. Jeg trykket på ned for å begynne prosessen igjen - men det varte og rakk før den kom. Først gikk den opp til 22 etasje - så kom den ned. Jeg gikk inn og ble med nedover. I 12 etasje kom ei vaskedame på - dette var tydligvis arbeidsheisen. Hun begynte å laste inn søppelsekker. Mistet tellingen da hun var opp i 10 og heisens menneskelige reisende var klemt inn mot bakveggen i heisen. Vi reiste så videre nedover og i 8 etasje hentet hun inn 15 sekker til og alt ble så lastet ut igjen i fjerde. Da var folkene i heisen så lei av dette at de begynte å hjelpe henne med å lempe sekke ut - det er ganske uvanlige for fremmede å hjelpe hverandre i Hong Kong.
Endelig nede i 2 etasje hadde jeg lært - ikke forsøk å gå i baktrapper i Hong Kong - det lønner seg sjelden.

Vel, nå er jeg i besittelse av flybiletter og visa til Kina - dit jeg reiser mot slutten av måneden for å følge med Leif Hadland og Inger Kari Søyland på besøk til NMS prosjektene der. Min oppgave er å forevige det hele for å ettehvert dele denne misjonsinformasjnen med dere i Norge. Jeg er blitt film og fotomann i NMS - en rolle jeg i grunnen liker i hvert fall som en deltidsgeskjeft. NMS skulle bare vist at jeg knapt har tatt i et videokamera før... Ooops.

I dag glemte jeg å skru på air-conditioneren da jeg begynte å jobbe i morges.
Det må bety at høsten er begynt å komme.

Dagens Hong Kong avis kunne fortelle meg at morgentemperaturen var 25 grader
og ville stige til 29 midt på dagen - morgenene har begynt å føles kjølige - tro det eller ei.

Tankene går til temperaturen i gamlelandet.














Savner høstfargene, men ikke det som står for døren, en kald og våt november med mindre og mindre sollys.

Høsten er den beste tiden i Hong Kong. Den relative fuktigheten er på vei ned fra 85-95 luftfuktighet til en mer tørr 50-70%.

Det regner nesten ikke og sikten i luften begynner også å bli litt bedre, ikke så mye dis.

Mange påstår at det har blitt mer dis nå enn det det var for kun 5-10 år siden. Grunnen er luftforurensning fra vår egen by og områdene rundt oss i Kina. Guangdong provins - som er vår nærmeste nabo har hatt en eksplosive økonomiske utviklingen de siste 30 årene - men selvsagt ikke lagt like mye ned for å ta vare på miljøet.

Høsten er også god tid for fjellturer og vandringer i Marka. Bildet over viser teamet som skal gå sponset tur for en kristen organisasjon som heter Breakthrough. Poenget er at vi skal gå og så skal vi finne sponsorer som kan gi til organisasjonen - fordi vi er så flinke til å gå....
På bildet fra venstre: Meg, GaBou (prestens kone) SiGyun, Ah Mei, Ah Hong og Rev. Chow som er prest i Mong Yan. Vi hadde en riktig trivelig tur















Bildet over: GaBou og ChowFai tar en pust i bakken.
Dette ektparet er våre nærmeste naboer - det vi si de bor i etasjen over oss i Mong Yan Church, der han Rev Chow også jobber. Flotte folk og mye godt humør.

Mitt sted – eller ”Stirred, but not shaken” som James Bond sier når han bestiller Martini

Jeg har funnet mitt sted, hjem borte fra hjemmet i Hong Kong og stedet har et navn:

Pacific Coffee – Stillhavs kaffe – men det høres jo ikke riktig ut. På Pacific Coffee nøt jeg min nedkjølte kaffelatte med hasselnøttsmak sirup og isbiter i en dyp sofa med utsikt over et enormt lokale både i norsk og kinesisk forstand. Med kaffen kunne en lese tidskrifter, bøker, spille sjakk på et sjakkbrett tre ganger tre meter stort – gulvbrett med ca 50 cm høye brikker.

Gratis internet og mye annet ble også tilbudt. Kaffebaren ligger i kjøpesenteret ”Festival Walk” som igjen ligger ca 5 minutters gange fra der vi bor. (Det som har skøytebane og kino innebygget jfr tidligere blogger)

Latten var rimelig dyr, men ikke så dyr som i Oslo - og kostet HKD 29,-. Dette tilsvarer omtrent 25 norske. Dette er en uhorvelig pris for omtrent hva det skal være av drikke i Hong Kong. I luftlinje ca 2 km unna i Sham Shui Po rett ved et av de andre favorittstedene mine, kan en spise seg lunsjmett på herlige ”WanTan mihn” Deig og rekeboller i nudelsuppe av langt bedre kvalitet enn de du får kjøpt på den lokale supern i Norge. Pris på denne type lunsj er HKD 10,- eller altså kr 8,30 omregnet til gamlelandets valuta. En runde på McDonald her i byen løper lett opp i HKD 20-30 og er dermed relativt dyr mat. Avogtil i framtiden kommer jeg virkelig til hive ut mer penger til en ny is-latte.

Det eneste som var galt med latten på Pacific Coffee var at hasselnøttsmaken ble liggende i bunn av koppen - noe som kunne vært unngått om jeg hadde hatt en t-skje og gitt kruset en liten omrøring - altså "Stirred, but not shaken".
Skal huske å si det til "baristaen" neste gang.

Back in action.

I går talte jeg på gudstjenesten i Mong Yan. Det var flott. Siden jeg fremdeles føler at kirke kantonesisken min er noe rusten valgte jeg tolk og engelsk språk.

Det faller som regel i god jord siden, siden mange gjerne slår to fluer i en smekk - lære noe om Gud og lære litt engelsk samtidig.

Den største utfordringen i går var ikke prekenen, men det faktum at jeg fikk ansvaret for nattverden, presten i menigheten er utaskjærs. (Det sa han ingenting om da han ba meg preke den luringen..) Natverden måtte forettes på kantonesisk. Siden det var 11 år siden sist og den Evangeliske Lutherske Kirken har skiftet liturgi i mellomtiden, var dette en utfordring jeg imåteså med stor ydmykhet. (I den grad jeg er ydmyk da)

Jeg tror det gikk bra. Det eneste jeg glemte var å få de til å synge velsignelsen etter at jeg hadde lyst den. I stedet ba jeg de sette seg ned – og lydige som alle er her i Hong Kong for prester og lærere gjorde de det. Med en gang – til og med pianisten lot være å spille. Jeg merket at noe var feil, men da var det for seint. Husker det nok neste gang.

Det var en god opplevelse å igjen få lov til å tjene mennesker ved å dele ordet og nattverden med en kinesisk forsamling. Det gav meg en følelse av å endelig være hjemme og å gjøre det Gud har satt meg til.

Endelig klarte jeg det!

Etter mange måneders fravær klarte jeg det endelig idag morges.
Jeg forlot hjemmet ca kl 08:45 og vandret den mentalt forberedte løypa opp bakken til kjøpesenteret, ned mot KRCen (Kowloon og Canton Railway Corporation) tok gangbrua over sporene, ned på andre siden og diagnolt sørøstover slik at jeg traff gangbrua der den krysser Waterloo road over til Durham road siden. (Waterloo road er en seks felt vei som går nord-sør nesten ned hele Kowloon halvøya. ) Opp Durham road, over La Salle og inn i den 20 meter lange veisnutten som heter Dumbarton road. Rar liten vei. (Skotter må ha funnet på disse navnene)

Kl. var ca 09:15 da jeg ankom Kowloon Tsai offentlige park - altså brukt ca 30 minutter på turen. Kowloon Tsai eller "Ni drager - lille gutt" parken, direkte oversatt, er en oase av fotballbaner, tenissbaner og gressplener med betong stier imellom. (Det er ikke lov å "trø i graset" her i Hong Kong - i hvert fall ikke i byen.)

Målet mitt var utendørsbassenget. I det klarte jeg etter ca 6 månders fravær å trene igjen. Du kan spørre om hvorfor jeg ikke har klart dette før, men sannheten er vel en kombinasjon av travelhet, utmattethet og latskap.

Nå var jeg litt uærlig: Den virkelig grunnen til at jeg klarte å begynne å trene igjen kan spores tilbake til søndag den 10 september. Da var gutta og jeg etter gudtjeneste i Peace i basenget sammen - og til min forskrekkelse slo Brian (Aka Wong Kai Fat) meg i 50 meter fri. Det har han aldri gjort før og var en gangske mentalt tøff opplevelse. :-( Vel jeg må legge til to forhold: Jeg hadde nøkkelen på en strikk rundt armen og den falt nesten helt av mens jeg svømte omkapp med ham og det hjalp på forklaringen jeg måtte komme med. I tillegg slo jeg ham i bryst :-) Det hjalp litt på min sårede selvfølelse. Nå må det sies at Brian er ca 40 og dermed 14 år yngre enn meg - men jeg følte med en gang på min økte mortalitet og det var ikke godt.

Jeg har dermed ikke noe valg både av psykiske og fysiske grunner. Jeg må trene meg opp igjen til neste gang vi skal svømme om kapp. Det startet jeg altså med i morges! Stort ikke sant?
Reportasje fra neste svømmekonkuranse kommer om jeg vinner neste runde.

McDonald kl 07:00 Fjelltur kl 07:30 tillegg

En del venner har klaget over at tidligere nevnte kjernekar og
venn, misjonær Håkan Granberg - hjemstad Kvevlaks ved Vasa,
, nå mangeårig resident av Tai Po, NT, Hong Kong, ikke ble avblildet på blogen min
enda han var nevnt med navn.

Jeg etterkommer gjerne ønsket om få se min venn i egen person og ber om tilgivelse for
å ikke ha latt han få komme med med en gang.

Han selv ytret et svakt ønske om å ikke bli avbildet på blogen,
men for å stille almenhetens
nysgjerrighet - gjør jeg det alikevel.

McDonald Frokost 07:00, Fjelltur kl 07:30

For mange nordmenn er Hong Kong en stor maurtue av stål og betong og mennesker overalt. Kun asfalt inneimellom. Det er bare en del av sannheten. Hong Kong har også mange andre kvaliteter.

Utfordret av min finsk-svenske kollega misjonær Håkan Granberg ble jeg med på en fjelltur mandag formiddag. Mandag er gjerne prester og misjonærers fridag. Jeg stod opp kl 05:45. Var ute av døra kl 06:10. Misjonen sin leilighet i Mong Yan kirke der vi bor og har kontor ligger sentralt til - fra hjemmet har vi kun 5 minutter å gå til nærmeste tog og T-banestasjon. Toget går nord-sør og T-banen har greiner i alle rettninger. Jeg måtte bytte T-bane tre ganger før jeg var framme i Tung Chung kl 06:55 nær flyplassen. Der gikk jeg rett til McDonald for frokost.

Etter 20 minutter spising - påfulgt av busstur på ca 20 minutter opp "ryggen" på Hong Kong største øy Lantau, var vi brakte opp i 400 meters høyde - på toppen av et pass - akkurat der veien begynner å gå ned på andre siden av Lantau.












Her går stien opp til to flotte fjellområder - på begge sider av passet. Denne gangen valgte vi å gå østover og etter ca 400 meter stigning nærmet vi oss toppen på ca 800 meters høyde.
Bildet over viser utsikten sør-østover med Sør-Kinahavet og øyer i det fjerne.















Det siste bildet (over) viser en svært fornøyd misjonær Grønvold tilbake i et av hans favoritt områder for rekreasjon, mosjon og faktisk også misjon. Fjellturer er flotte muligheter for å bli kjent med folk, prate om alt og inngenting og introdusere de til steder faktisk mange av de lokale innbyggerne aldri har satt sine ben i - nesten "rett utenfor" leilighetene deres.

Fra toppen og ned tok det ca 2 timer og vi ankom Mui Wo landsby, med ferje og gatekafeer ca kl 12:00. Som de innkulturerte misjonærene vi er, bestilte vi mat på en gaterestuarant - te, ris og to retter som vi delte broderlig. Prisen kom på ca kr 40,- for oss begge tilsammen.

En måned i Hong Kong

Nå er det en måned siden jeg ankom Hong Kong. Som vanlig her i byen har tiden gått fort. Ingen mulighet til å kjede seg her nei.

Mye praktisk må ordnes fremdeles. Soverommet er fult av bananesker som jeg pakket i juli i Norge - og det ser ut som om den lange ferden via Nordsjøen, Middelhavet, Suez, Rødehavet, Det Indiske hav, vai Malakkastedet mellom Malaysia og Indonesia og endelig Syd-Kina havet nordover til Hong Kong har gått bra. Ikke kommet over noe knust eller brukket. Tror jeg bør rose både meg selv som pakker og de som har hatt ansvaret for frakten.

I går kom også en lass med IKEA møbler - så nå har vi ny sofa - to nye skrivebord og ditto kontorstoler til John og meg. Jeg sitter på mitt skrivebord i mitt arbeidsrom hjemme - det er en god følelse å ha bøker, bord og stol på plass. I tillegg virker det trådløse nettverket helt nydelig igjennom tre murvegger. Hvem skulle trodd det? En applaus for LinkSys routeren min.

Samtidig melder det seg arbeidsoppgaver, som selv om jeg er i studieperm ikke går ann å si nei til. Presten i menigheten der vi bor skal på Luther studietur til Tyskland og da ba han meg om preke. Det sa jeg ja til under forutsettning av at jeg kunne tale på egelsk. Det var ok. Det han ikke sa - var at den søndagen også hadde nattverd. Dermed må jeg lese meg opp på kinesisk nattverdsliturgi. En ikke helt liten utfordring. I tillegg skulle også deler av liturgien synges. For de som kjenner meg vet dere at det siste er den største utfordringen. Etter å ha forsøkt å lære meg melodien - foreslo Chowfai prest at jeg kanskje kunne lese den gangen - jeg var enig!

Skulle gjerne sunget bedre enn det jeg gjør. Går det ann å be Gud om slikt? Noen sjans for at han vil etterkomme et slikt ønske. Jeg vet at han hører. Ja ja, jeg vet at mange sangpedagoger sier at alle kan synge, hører jeg noen si.
De som er enig i det kan jo be om Gud lar meg finne den sangstemmen jeg da har. :-) De som er unig - kan be om et litt større under.

Kinesiske spisevanner

Kinesere som har råd til det - spiser ofte ute.
I hvert fall oftere enn de spiser hjemme. Gjerne tre måltider om dagen.
Det er et typsisk spisested og vi (F.v. Ole-Jacob, Peggy, Ah Kan, og Ah Cheung
er ute og spiser lunsj. Fotograf er Eddy gift med Peggy)

Hvorfor lage mat når det er nesten like billig ute?
I tillegg slipper oppvaska, tenke på innkjøp og kan velge mange ting fra menyen.
Kinesere elsker variasjon. Å spise ut krever lite planlegging. Variasjonen er mye større enn den du kan finne i kjøleskapet.

Jeg har slektninger på konas side som altid -dvs syv dager i uka "drikker te" ca kl 06:00 på resturant, det vil si spiser småretter og drikker te som frokost.
Det er ikke vanskelig å lære å sette pris på varm catonesisk frokost eller møre koteletter til lunsj! (Det som er vanskelig for meg er å unngå å bli altfor rund rundt maven.)

Et lite ekskurs til bildet: Ah Kan - barnet på bildet tilhører ingen av de voksne. Han er sønnen til en god venn av oss. Peggy og Eddy har "kai"et ham. Det vil si gått inn i en rolle som ekstra mor og far for ham og må derfor bistå mye i oppdragelsen av denne unge herren.
Han har på en måte både mor og far og i tillegg et sett mor og far assistenter.
Greit ording - jeg tror den er veldig fin. Den finnes nok i Norge også, men i Kina er den et eget begrep.

Nå er kona i gang

Sist uke deltok PO Chu på Det Lutherske Teologiske Seminaret (LTS) sin åpningleir. I dag LTS åpningsgudtjenste. Po Chu er selvsagt tilstede og forbereder seg samtidig intenst for sin første time som lærer i teologi i morgen, kl 09:00 - tirsdag den 5/9 06. I vår private målestokk en historisk dag.
Det er kanskje også en historisk dag for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Hun er den første Hong Kong fødte "norske" misjonær som arbeider på LTS . Tidligere har Thor Strandenæs og andre lærere vært der over - men LTS har lenge ønsket seg tilstedeværelse av en lærer utsendt fra Norge over et lengre tidsrom, men dette har vært vanskelig å få til.
Nå er dagen kommet og vi håper på å være i tjenste her over mange år.

Selv har jeg studieperm og gode dager. Dog som "hjemmeværende" faller det mye praktisk på meg. I dag har jeg oversett bytting av airkondition maskin på et soverom, ringt og ordnet med alle papirene som forsendelse med skip av bagasje over flere verdenshav medfører samt hatt en hyggelig prat med presten i menigheten som bor i etasjen over meg. Menighetslokalene er en etasje under vår leilighet.

Bagasjen vår ankommer Hong Kong i dag og sansynligvis kan vi se være personlig eiendeler igjen på torsdag. Jeg har lurt en del på hvordan jeg skulle klare å flytte flere hundre kilo bagasje fra havna til der vi bor, men en venn av oss (kineser) har drevet med import og
eksport og han bare overtok mine papirer og fikser arbeidet med å finne flyttefolk blant sine kontakter. Stor takk til Sze Ping!

Når vi mottar bagasjen vil det vel gi en følelse av hverdag og normalitet, samtidig som en inne i seg "lurer" på hvordan alle de kjente tingene, bøker, pyntegjenstander, den gode vinterdyna osv har havnet på denne nye "planeten" - så forskjellig kan Hong Kong og Norge føles.
(Apropo Vinterdyne: Selv om det er 32 grader ute nå - kommer vintern hit også - da går det ned i 5-15 grader både ut og inn og da er en god norsk vinterdyne god å ha!)


Forbønn Po Chu:
Hennes nye arbeid og rolle.
Hun har ikke undervist på dette nivået før - og hun vil nå få et delansvar i å utdanne Hong Kong og Asias framtidige prester, medarbeider og kirkeleder. Be om at hun virkelig vil bli glad i dette arbeidet! Be også om at hun klarer å balansere undervisningsarbeidet og det resterende arbeidet med dr. graden sin.

Forbønn Ole-Jacob:
Jeg skal velge en menighet å arbeide i. Biskopen har foreslått to. Jeg har fire- fem måneder på å bestemme meg. Be om Guds ledelse i forhold til de besluttninger som må taes av Den Evangeliske Lutherske Kirke og NMS og meg i forhold til dette. Be om visdom og disiplin til å bruke studiepermen på best mulig måte.

Hvorfor må jeg ta av meg ALLE klærne for å spise middag??

Golf tur til Kina - rett over grensa til Hong Kong, med gutta bød på store overraskelser. Etter å ha gått igjennom en del butikker - og endelig klart å kjøpe en sekk som passet til en nordeuropeisk rygg, (de er ofte større og lengre enn mange kineseres) bar det som vanlig ut på restuarant for å få oss middag. Det er den vanlig måten å innta måltider for Hong Kong og mange kineser i Syd-Kina. Prisene er lave i forhold til lønnsnivåtet.

Men altså: På resturanten ble jeg vist inn i noen som minnet om garderobeen på omkledningsrommet på Tøyenbadet i Oslo. Det som var forkjellig var at det var fult av mannlige ansatte som var helt tydelig på at jeg skulle gi de klærne mine - ALLE klærne mine, og De skulle henge de inn i et skap for meg, låse det og gi meg nøkkelen. Det var helt klart selv om jeg ikke forsto hva de sa.
De snakket mandarin - dialekten jeg forsøker å lære meg nå, men ikke forstår så mye av enda - (I motsettning til Cantonesisk som jeg snakker bra fortsatt)
Etter tre turer til vennene mine i nabogarderoben måtte jeg spørre rett ut: "Hvorfor må jeg ta av meg ALLE klærne for å spise?"

Det var da det gikk opp for meg at de hadde fått meg med på et "SPA" bade annstalt som innkludert ganske mye for å overraske meg. Før middag skulle vi dusje, ta bastu, senke oss ned i Jacuzzien samt ha et par kalde arrivninger. Etter dusj og middag stod olje masasje på programmet utført av søte kinesiske damer samt fotmasasje.


Oops: Jeg glemt å si at før middag ble inntatt hadde vi fått utdelt pysjamaslignende klær -bestående av engangsunderbukser med tilhørende kortbukse og en slags kort badekåpe for overkroppen. Alle gjesten i restauranten hadde for første gang i mitt liv samme antrekk - kvinner og menn.

Her er Eddy og jeg anstendig anført etablisements klær mens vi venter på maten
















Resten av kvelden gikk med til å svømme i svømmebasenget, spille bordtennis, skravel med hverandre, se på TV og kjempe om plass ved biljardbordet med de andre gjestene - både voksne og unger.
En minnerik kveld for en som ikke hadde vært på spa før. Ingen bilder fra omkledningsrummet forøvrig.




















Dagen etter skulle jeg spille golf for første gang i mitt liv - og sitter nå og føler at kinaturprogrammet mitt i går og i dag burde hatt omvendt rekkefølge. Etter å ha gjennomført -uten grønt kort, 18 hull i 32 graders stekende fuktig varm fra skyfrihimmel er jeg både rød og ganske øm i armer og skuldre og rykk. La meg si det slik: Golf ser enkelt ut på TV, men det skal ganske mange krefter og og mye teknikk til for å få ballen ned i 18 hull i løpet av en en fire fem timer.
Men det var kjempegøy, og siden jeg var helt fersk da jeg fikk utdelt køller
kl 08:00 i morges har jeg lært veldig mye om golf de siste timene.

Vel hjemme i Hong Kong har jeg skjønt at det er flott å dusje før middag samt innta måltider i badekåpe.
God kveld

Varm leting etter konvolutter

I dag har jeg vandret opp og ned hovedgata i Kowloon- Nathan Road, for å finne en bokhandel for å kjøpe A4 konvolutter – skulle levere noen dokumenter på et kontor i nærheten. Det tok ca 45 minutter å finne en papirhandel i 32 graders varme, med omtrent et 17 mai tog antall folk på fortauet og intens trafikk av busser, store lastebilder og personbiler i veien. I midtrabatten holdt et team med veiarbeidere på med pressluftbor. Merket at jeg ble mer og mer frustert jo lengre jeg gikk og så og så.

Jeg fikk kjøpt konvoluttene på butikken for ” Profesjonelle lærere” i 8 etasje i en sidegate. Det var etter at jeg hadde gitt opp å finne noen bokhandel på gatenivå. Butikkene i disse gatene innholdt stort sett fotoapparater, filmkameraer osv. En annen gate jeg gikk igjennom for lete etter papir solgt keramiske fliser. Enormt utvalg. Butikken for lærere er bare for lærere og billigere enn de fleste steder og selger også det meste – dvs de har hauger av kataloger som du kan velge og bestille fra med 20% rabatt. Sparte kr 1500,- på å kjøpe oppvaskmaskinen der – i tilegg har de avdeling for papir og skrivesaker alt til nedsatt pris – så ganske svett bestemte jeg meg får å gå dit.

Du kan kanskje spørre hva en utlending som er prest gjør i en butikk kun for lærere? Det har seg slik at min gode venne Eddy som er lærer, har lånt medlemskortet for butikken til meg og da er det greit. Ingen spørsmål blir stilt selv om det er ganske opplagt at jeg ikke er Tsang Kin Keung (Eddys rette navn) . For butikken er det greit, også for produsentene – de som er litt sure er nok detaljistene. For øvrig: Det var kø på lærerbutikken også – langt ut på gata og rundt et hjørne av bygget for å komme seg inn i heisen!

I morgen skal Eddy og jeg til Kina sammen med venner for å spille golf -vistnok veldig billig sier de! Jeg har aldri spilt golf før og er ganske spent på hvordan det vil gå. Men jeg er ihvert fall sikret guttetur med mye god mat og hyggelig prat og for meg en overdose av kantonesisk i tillegg. Etter 11 års fravær er det ganske intenst å snakke og høre kantonesisk i timevis.

Overraskelse på badet

Mandag 21. august sluttet Po Chu kona mi, seg til oss i Hong Kong. Hun hadde blitt igjen i Norge for å jobbe med avhandlingen sin uten å bli forstyrret av John og meg.
Det er en god følelse å ha familien kun spredt over to kontinent istedet for tre. (Kristin er fremdeles student i Australi/Perth)
Til forskjell fra før er vi nå i hvertfall i samme tidssone!

Perth ligger rett syd for Hong Kong - "bare" 7 timers flytur borte. Til sammenligning kan jeg fortelle at det tar 9 timer fra Amsterdam til Los Angeles i Californa. Det er med andre ord noen km igjen til datteren "Down under"

21. august var min bursdag - jeg er blitt 54 år gammel og enda ikke voksen. Mine noe yngre venner her i byen - de fleste i slutten av tredve årene/ egynnelsen av førti årene sier jeg er "ung av sinn". Hm....

Eddy foreslo at vi skulle invitere så mange som mulig og gjemme de i et rom i leiligheten vår for å vente på og overraske Po Chu. Jeg foreslo badet, et lite rom der en minst av alt venter å finne folk når en kommer langveis fra og ganske "jetlagga". Flyturen fra Oslo via Amsterdam til Hong Kong tar kun 12,5 timer - venting ikke innkludert.

Hun tok det pent! Dog da hun åpnet døra og dro fra dusjforhenget for å se hva som var bak, ble hun overrasket. Har vel aldri sett henne så overrasket. Eddy stod klar med kameraet og foreviget øyeblikket.

















Gjestene bak dusjforhenget f.v.
Ah Keung, Happy, Eddy, Peggy og Maria















Men kvelden var ikke over for det.
Gjestene hadde også lagd til et skikkelig selskap:















På bildet: Ole-Jacob, John, Po Chu, Bonnie, LInda, Maria, Cecilia, Ah Keung, Happy, Clarence, Ah Cheung og Peggy.

Kjøpesentermaterialisme

Etter å ha vandret igjennom noen kilometer sammenhengende kjøpesenter fulle av folk en søndag ettermiddag slår det meg at Guds værste fiende i denne byen- Hong Kong, er materialismen, ikke de onde ånder, djevler og falske guder som et synkende antall beboer tror på.
Ikke veldig overraskende - kanskje.

Søndag i Hong Kong 20/8 2006

For en misjonær er det selvsagt naturlig å gå i kirken på søndag. Dette var min andre søndag tilbake i byen - Hong Kong og denne gangen ville jeg tilbake til min første arbeidsplass - Fredsmenigheten, der jeg arbeidet som evangelist i årene 1985 til 1987 - ca tre år.
Jeg har vært på besøk de gangen jeg har besøkt Hong Kong i årene jeg tilbrakte i Norge fra 1995 til 2006 og mange av de som ble mine venner i 1980 årene er medlemmer av denne menigheten og venner fremdeles.

Jeg ble ikke skuffet - mange av de jeg ventet å se kom. Gudstjensten begynte kl 11:00. Nytt var at Fredsmenigheten allerede hadde hatt morgengudstjenste med start 09:15 - beregnet for de unge. Egentlig litt merkelig at den for der mer eldre startet sist. I Norge er det jo stort sett omvendt. Den første har band - kl 11:00 gudstjensten bare piano.

Mange innslag av lovsang noe som gledet meg. Tror tilbedelse er noe som når mange. Det er viktig å snakke til hjertet til folk før en serverer de tunge retter - prekenen.
Først på slutten kom en del salmer fra den tradisjonelle salmeboka. Dagens taler var en av lærerne på Det Lutherske Teologiske Seminaret - en amerikaner med navn Ted Zimmerman mangårig misjonær først på Taiwan nå i Hong Kong. Fredsmenigheten drives uten egen prest for tiden - han hadde vært der en del år hadde sluttet i februar i år. I tidsrommet fram til nyeansettelse må kirkesamfunnets ledelse steppe inn og skaffe såkalte sakramentsprester.
Prester er mangelvare i byen og å finne en nye en tar tid.

I en menighet på størrelse med kl 11:00 versjonen av Fredsmenigheten - ca 60 frammøtte er det selvsagt flere vennegrupper og disse går vanligvis ut på lunsj etter gudstjensten. Der forsettes og forsterkes samhørigheten på kryss og tvers over store runde bord med plass til 10-15 mennesker.

I dag hadde min gamle vennegjeng lagt andre planer der jeg var innkludert. Kona til en god venn og jeg har nemlig bursdag -hun i dag og jeg i morgen. Det skulle feires skikkelig. For å gi rammen for dette må jeg forklare litt om hvordan folk bor i Hong Kong.

Folk bor som regel i en blokk. Leilighetene er gjerne på en 50 kvadratmeter der stue, kjøkken og to til tre soverum er presset inn - få har plass til et spisebord i stua.
5-10 blokker danner noe som minner om et kvartal som igjen er bundet sammen med et felles parkområde/utområde mellom blokken i fjerde etasje- ei slags plate som blokkene stikker opp fra.
Bare beboere og deres gjester har tilgang på området fra 4 etasje og oppover. I blokkene består de fire underste etasjene over bakken gjerne av to etasjer shoppingsentre og to etasjer med parkeringshus. På plata i fjerde etasje ligger ofte faciliteter som svømmebaseng og klubbhus med mange tilbud som billiard, bordtennis, tennis, squash haller, picknick områder med griller og mye annet. Her forgikk dagens bursdagprogram.

Dagens program bestod blant annet av grilling, kake (en for Cecilie og en for meg), bursdagssangen, gaveoverekkelse - innkjøpt på fellesen, en til hver av bursdagsbarna, deretter bordtennis, så billiard, bading i boblebad og tilslutt middag på en av restuarantene på kjøpesenteret i 3 etasje. Glemte å telle rettene, men det var i hvert fall 10.

De to bursdagsbarna fikk slippe å dele regninga. Det hele var over kl 21:00. Jeg hadde forlatt hjemmet kl 10:00 og var tilbake kl 22:00. Søndager er ofte "vegg til vegg" dager i Hong Kong
For de teologisk observante er det muligens et problem her siden søndag også er ment som hviledag.

Det som sitter igjen er at kinesiske venner er venner for livet og gir deg så mye oppmerksomhet at det noen ganger kan bli for mye. På den andre siden har jeg for lenge siden kommet til at for mye er mye oppmerksomhet letter å leve med enn for lite. Jeg er fremdeles glad for å være tilbake.

Bortgjemt skøytebane i shoppingsenter

Jeg har nettopp flyttet tilbake til Hong Kong - etter et opphold på 11 år i Norge.
Mye er forandret og mye er likt.
Kjøpesenterene er blitt større. Ikke langt fra der vi bor ligger et ganske nytt et: Det heter "Festival walk" Før jeg ankom byen hørte jeg at det skulle ligge en skøytebane inne i selve senteret, men selv etter flere besøk hadde jeg ikke sett den ved bare å vandre rundt.

Etter iherdig leting og litt guiding av en venn er nå skøytebanen funnet! Det var en bane ala de vi ser på TV fra New York, mange folk som går rundt og rundt på kunsskøyter, på størrelse med en Ishokey arena. Utenfor i byen er det 32 grader + og det føltes litt rart ut å kjenne kulden stige opp fra isen - litt uvirkelig "norsk vinter følelse".
Litt på fleip sa jeg at kanskje det er en kino gjemt i senteret også - noe som stemte - denne gangen skjekket jeg info tavlene.

Sikkert mye annet her også. Senteret er som du skjønner stort!

Min nye blogg

Hei venner
Dette er en test på min nye blogg. Kinainfo.
Som dere vet/etterhvert vil oppdage vil jeg poste mine opplevelser, bilder og personlige tanker på bloggen og bruke hjemmesiden på http://www.kinainfo.no for de litt mer seriøse innlegg jeg kommer over/selv produserer.