 |
http://www.ravinala.no/ arrangerer en misjons/turist reise ti l Kina i Oktober/November i år. Den turen kommer starter i Hong Kong - den utrolig flotte byen jeg får lov til å bo i. Noen av programpostene er Po Chu og mitt arbeid. Programmet er ellers som følger. Meld deg på og få oppleve Kina du også!
19. oktober - 3. november 2007 Ravinala har lenge hatt lyst til å tilby tur til Kina, og nå er vi i gang. Einar og Jofrid Vigre Braadland har erfaring som reiseledere til landet tidligere, og vil ta deg med på en fantastisk reise fra Hongkong til Beijing. Gjennom hele reisen vil du oppleve et yrende folkeliv, gamle tradisjoner (ikke minst mattradisjoner), kinesisk kunst og kultur, men også det nye Kina. I Beijing vil vi bo veldig sentralt, slik at du kan utforske byen også på egenhånd når det ikke er noe fastlagt program. PROGRAM:
19. - 23.10: Hongkong
Turen starter i Hongkong, hvor vi blir fram til 23. oktober. Her bruker vi tid både i handlegater og på severdigheter, og vi får innblikk i misjonsarbeidet som drives i byen. Ole Jacob Grønvold og Po Chu Grønvold blir våre guider i denne berømte storbyen. 23. - 25.10: Guilin
 Kina-programmet begynner i Guilin, av mange regnet som den vakreste byen i landet. Her blir det besøk i dryppsteinsgrotter og på teplantasje, og vi drar på båttur på Li-floden (verdenskjent for de fantastiske fjellformasjonene). Båtturen tar ca. 4 timer, og vi spiser lunsj ombord. Det blir også tid til å oppleve folkelivet i Guilin, og for de interesserte legges det opp til en flott danseforestilling. 25. - 27.10: Changsha
I Changsha skal vi bli kjent med kirke og misjon. Vi besøker blant annet bibelskolen som NMS støtter, og treffer både studenter og lærere.  27. - 29.10: Xian
Turen går videre til Xian. Her er den berømte terrakottahæren hovedattraksjonen, men det blir også besøk på en jade-fabrikk, og tradisjonell sang- og danseforestilling. I Xian ligger også den store Villgåspagodaen - en buddhistisk pagoda som ble bygd for 1400 år siden. Asias største musikkfontene finnes også her.
29.10 - 3.11: Beijing
Reisen fra Xian til Beijing går med nattog. I hovedstaden besøker vi Den forbudte by, som også er verdens største museum for orientalsk kunst. På silkefabrikk får vi kjøpt ekte kinesiske silkeprodukter til en rimelig pris, besøk på silkemarked er også lagt inn i programmet. Vi kommer selvsagt til å besøke både den kinesiske muren og det fantastiske sommerpalasset. En av kveldene i Beijing får vi med oss en flott akrobatikk-forestilling. Den siste dagen i storbyen er satt av til fri disposisjon. For mer informasjon kan du ringe eller sende en mail.
Var på såkalt "Round-table" konferanse i Nanjing i forje uke. Arrangert av Kirkenes verdensråd på vegne av en kinesisk organisasjon kalt "Amity" Runde bord konferanser er ment å fungere som et tilbakemeldingforum for deltagere og støttespillere og Amity - samt en måte å koordinere egen og andres innsats på innen Amitys arbeid. Amity er et nokså intetsigende ord. Kanskje er det franskt og betyr noe slikt som vennskap. (Forslag fra de som kan fransk vil være av interesse) Kinesisk gir mer mening. Der heter det organisasjonen noe slikt som: "Åi Dak Gei Gam Wui" som betyr omtrent "Kjærlighet, kan, samle gull organisasjon" Med andre ord. "Stiftelse for gode gjerninger". Amity er en organisasjon som driver mye sosialt arbeid i Kina - startet av kristne for ca 22 år siden. Det Norske Misjonsselskap (NMS) støtter noen av Amitys prosjekter. Amity driver sine prosjekter med lokale partnere rundt omkring i Kina, menigheter og lokale myndighetspersoner. De gjør mye godt. NMS er med i de prosjektene som passer inn i NMS sin diakonale profil - eller sagt på litt mer NMSsk - B for Bistand. NMS sitt kristne vitnesbyrd i praktisk handlig til Kinas folk. Rundt det runde bordet satt folk fra mange deler av verden USA, Australia, Tyskland, Finland, Sverige, Norge m.m, - kristne organisasjoner som er med og støtter Amitys arbeid. For meg var det lærerrikt og gav en god oversikt over Amity slik det fungerer i dag samt Amitys internasjonale støttespillere.
Trodde du at Hong Kong var en betong jungel. Da tok du feil. Vel om du har fulgt med på bloggen min burde du vel vite bedre allerede. Her kommer nok et bevis på at Hong Kong har mye mer å by på enn å være "Østens" Manhattan eller et paradis for shopaholikere.
Hong Kong kan være et direkte vakkert sted.
Ta en titt på linken under. Om den ikke virker direkte kan du forsøke å "lime" den inn i adresse feltet på Web leseren din.
Første forsøk på å finne andetunger ble mislykket. Da vi kom på markedet var det i ferd med å stenge og ikke viste de om det kunne kjøpes nå de åpnet igjen neste dag. Biskopen som var vår veiviser kunne bare beklage. Selv følte jeg meg litt beskjemmet over å bruke en biskops tid på jakten. Men han insisterte og først da jeg sa: "At finner vi det ikke her må du reise hjem, gav han seg. Vel hjemme på hotellet tok jeg i bruk high tech hjelpemidler for å lokalisere rett sted i Taipei. En venn var online på MSN og hadde vært i Taipei før og kjøpt Andetunger. Hun gav meg både webside, adressen og rett T-bane stasjon så jeg var ganske godt rustet da jeg neste kveld bestemte meg for å ta drosje for å finne butikken lettere. Biskopen ble instendig bedt om å ikke bli med men heller dra tilbake til kontoret, men nei. Han ble med. Da vi hadde funnet butikken sa han følgende. I dag har du lært meg noe nytt i Taipei min egen by. Nå vet jeg hvor jeg kan kjøpe andetunger. Han må ha hatt en personlig interesse. Etter å ha sett andetungene valgte jeg å stå over og kjøpte noe annet i stedet - nemlig tørket kukjøtt. Jeg trodde andetungene var tørket og noen små greier som lett kunne taes med i en pose - gjerne vakumpakket osv. Det var det ikke. "Andetungene" så ut som om de egentlig var hele spiserøret på anda. De svømte forøvrig i en saus som så ut til i hvert fall inneholde soyasaus. Fikk også klar beskjed om dette var ferskvare og da butikken hørte jeg skulle ha de med til HK ble de lett bekymret. Sa at jeg skulle legge de i fryseboksen på hotellet og gjøre det samme med en gang jeg kom hjem. Problemet var jo da jeg ikke skulle rett hjem, men på møte i kirken i HK rett etter at vi var kommet hjem. Altså, måtte jeg etter mye strev stå over andetungene for denne gangen. Men jeg hadde lært noe - blant annet at biskopen var en meget hyggelig mann! Og kanskje neste gang kan det bli et innkjøp?
Dette har blitt skrevet på flyplassen i Hong Kong, trådløst mens jeg venter på flyet til Taiwan, samt på hotellet i Taipei Taiwan. Jeg er blitt cool på enda en ny måte med andre ord. Er kommet med i gjengen blant de som logger på internett trådløst med bærbar på flyplasser o.l. Jeg har fått noen nye oppgaver i Det Norske Misjonsselskap - og egentlig er det en ganske omfattende og spennende oppgaver. Jeg er fra 1/6 2007 representant for NMS i Kina, Hong Kong og Taiwan. Det vil si at jeg er ansvarlig for NMS misjonsvirksomhet blant 1/5 av jordens befolkning. Når jeg tenker på jobben på den måten blir jeg litt skjelven. Men siden jobben kun er gradert til å ta 20% av full stilling blir jeg litt beroliget. Misjonsfolket venter neppe at jeg skal omvende ca 1400 millioner på en dag i uken, gjør de vel? Jeg er foresten ikke helt alene om jobben. Kona min som jeg nå blir "sjef" for, er en av de som jeg skal løse misjonsoppgavene for altså 20% av verdens befolkning sammen med. I tillegg har NMS de siste årene hatt 2 engelsklærere i Kina. Hva skal jeg så på Taiwan der jeg faktisk aldri har vært før? Fra i dag til og med onsdag foregår det en luthersk misjonskonferanse der - der min nåværende sjef Inger Kari Søyland representerer NMS. Det er Kina ansvaret hennes jeg skal ta over. På Taiwan er jeg med som observatør. På torsdag bærer tilbake til Hong Kong. Inger Kari skal besøke undersåttene sine der - dvs meg og kona - hun er fremdeles min direkte overordnede i Norge. Søndag 13/5 drar hun og jeg sammen til Nanjing for mer misjonskonferanse. .... Spennende egentlig. Gleder meg til å få innsikt i hva som foregår i misjonsarbeidet i NMS i "etasjen" over "der" jeg nå har operert siden 2000. Håper du har hengt med så langt. Hva har dette med andetunger å gjøre? Er det andetunger i overført betydning? Nei jeg kan fortelle at det er andetunger i bokstavelig forstand. I går mens jeg lunsj'et med medlemmer av Mottatt nåde menigheten, spurte jeg om hva jeg burde kjøpe på Taiwan. Siden jeg snakket til kinesere misforstod de spørsmålet. Enhver venn som er ute å reiser plikter nemelig å kjøpe med seg gaver hjem til vennene fra sine reiser. Gjerne noe spiselig. I dette tilfelle kom det raskt forslag om at jeg skulle kjøpe med andetunger. De er vistnok ganske "hotte" dvs sterke i smak - masse chilli og liknende krydder - så i kveld skal gå på jakt etter andetunger - på mandarin "Jadze she". Følg med på denne bloggen om jeg finner de og om hvordan de smaker samt hvordan gavene blir mottatt tilbake i Hong Kong. Mens jeg kanskje fremdeles har din oppmerksomhet, har jeg lyst til å lede deg til mine emminente hjemmesider. Gå til http://www.kinainfo.no og les om Mong Yans historie. La ut en artikkel der i går kveld som er verdt å lese - samt minne om at den 23/9 kan du delta på jubileumsgudstjenesten i Mong Yan - altså Hong Kong. Mong Yan fyller 50 år i år og store feiringer er i vente! (Beklager NMS sitt gjesterom er allerede fylt opp) Du må finne hotell på egen hånd, men jeg kan jo være behjelpelig med tips om du skulle planlegge å komme.
I april i 2007 hadde Mong Yan Church et ekstraordinert årsmøte. Der tok menigheten et nytt navn og tok inn som sitt eget arbeid -en engelsktalende gudstjeneste. Hva er bakgrunnen for alt dette? I flere år har en finne, Håkan Granberg i Det finske evangeliske Lutherske Misjonsselskapet (FELM) og en amerikask misjonær, Valerie Peterson fra Den evangeliske Lutherske Amerikanske kirke (ELCA) - se bildet av de to under, drevet et mengighetsbyggende arbeid sammen med og for filipinere bosatt i Hong Kong.  Mange av disse er hushjelper for Hong Kong folk. De er lavt lønnede og med lange arbeidsdager - inntil 12 timer pr dag. Valerie begynte dette arbeidet som et felleskapsarbeide for over 10 år siden. (Valerie har forøvrig vært misjonær i Hong Kong mer enn 20 år) For tre år siden ble det startet gudstjenester hver søndag. Tanken var at Amazing Grace Lutheran Church (AGLC) som dette arbeidet ble kalt skulle være et "kapell-arbeide" under styring av Mong Yan Church, med den uttalte målsetning at AGLC skulle bli en selvstendig menighet til slutt. Kirkesamfunnet vårt - Den evangeliske lutherske kirke i Hong Kong (ELCHK) godtok ikke denne planen. Dels var de var redd for at AGLC menigheten ikke ville klare seg økonomisk, og dels fordi de var usikre på de forskjellige misjonsorganisasjonenens ønske om tenke langsiktig i forhold til dette prosjektet. Uten ELCHKs støtte kan ikke formelt AGLC bli et kapellarbeid - dvs et arbeid som tar sikte på å bli en selvstendig menighet. ELCHK pekte også på mulige framtidige problemer med å ha to menigheter i et lokale. I 2007 er situasjonen blitt den at Valerie og Håkan skal reise tilbake til Finland og USA. Mong Yan menighet bestemte seg derfor for å ta skjeen i sin egen hånd. I dialog med AGLC ble det bestemt at kapell arbeidet skulle gå inne som en del av Mong Yans menighets sitt arbeide. Mong Yan menighet skal fra nå av ha to gudstjenester hver søndag, en på kinesisk kl 10:30 og en på engelsk kl 17:00. Og for å gjøre det hele enklere ble det engelske navnet Mong Yan Church byttet om til ELCHK - Amazing Grace Lutheran Church, det samme navnet som man hele tiden ønsket at det engelsketalende kapell- arbeidet skulle ha. Det kinesiske navnet - ble beholdt. For å markere navnskiftet og for å unngå misforståelser, vil jeg fra nå av kalle "Mong Yan menighet" for det navnet virkelig betyr på norsk- "Mottatt Nåde menigheten". I disse dager forsøker vi også å ansette en filipinsk kvinnelig mearbeider som for å ta hovedansvaret for dette arbeidet. Letty de la Crus, som hun heter, er 60 år og i ferd med å gjøre ferdig et fire års studium i teologi på LTS der Po Chu underviser. Våre vedtak er allerede gjort - nå gjelder det å få arbeidstillatelse for Letty i Hong Kong som menighetsarbeider. Det er ikke en lett sak å få igjennom. Filipinere er velkommen i Hong Kong som hushjelper - men i andre stillinger er det ofte mye vanskeligere. Pastor Chow og jeg får selvsagt også en del avnsvar for denne nye delen av vårt arbeid når både Valerie og Håkan er reist - men sammen med Letty tror vi på at både de kinesisk talende og engelsktalende medlemmene våre og hele Guds rike vil bli rikere ved det vi har besluttet. Vi er faktisk den første sentralt beliggende ELCHK menighet som har et gudstjenestetilbud på både Kinesisk og Engelsk. Det er vi stolte av og synes det var på høy tid at ELCHK fikk et slikt internasjonalt tilbud. Vær gjerne med å be om at Letty for arbeidsvisum for AGLC arbeidet og be om vi får et forsatt godt arbeidsfelleskap i Mottatt Nåde menigheten.
Jeg har flott medarbeidere. I tillegg til at de er flinke er de også hyggelige.  Siden vi nå er inn i vårt 50 års jubileums år, bestemte vi oss for å ta en serie bilder av de som arbeidet i Mong Yan menighet i dette året. Pastor Chow Wing Fai yttert til venstre, er yngst av oss , dvs 36 år i 2007 og "senior" prest. Direkte oversatt fra kinesisk har han tittelen "den ansvarlige for hallen" eller på norsk: Sokneprest. I midten har vi kontorsekretæren vår - Rose Lai, som tro det eller ei er 60 år i år. Hun kan dermed gå av med permisjon, men kan søke om å få fortsette til hun er 65. At hun har søkt menighetsrådet om nettopp det er et godt tegn! Både Pastor Chow og Rose jobber full tid - dvs 48 timer i uka. Ole-Jacob Grønvold - på disse breddegradeer kjent som Pastor Cheung Nga Gok , er 54 og et svært glad medlem av denne gjengen på tre. Jeg jobber i halv stilling i menigheten, noe som tilsier at jeg i gjennomsnitt skal legge inn 24 timer i uka. Kanskje synes det på bildet, vi liker alle tre å leke! Vi forsøker å ikke ta oss selv for alvorlig. Den kan kanskje gå utover verdigheten, men det får så være. Med et godt forhold mellom medarbeiderne tror jeg at første punkt på dagsorden for vekst i menigheten er nådd.
Vårt kvinnelige menighetsmedlemm har blitt operert og alt er vel. Sykehuset undersøkte henne raskt og konstaterte fort at hun var ved sine fulle fem og forsto farene ved operasjon og farene ved å ikke bli operert. Operasjonen skjedde tirsdag i forje uke. Mellom siste blogg 14. april og tirsdag 24 gikk det ti dager og operasjonen ble utsatt to ganger i den perioden. Etter at damen hadde blitt diagnostisert til å være ved sitt fulle fem, argumenterte det voksne barnet for at moren hadde for svakt hjerte. Dette var en mer rimelig argument - den gamle har Peace-maker og nedsatt hjertefunksjon. Legen fortalte at det var en større sjanse en vanlig for at noe kunne gå galt under operasjonen. Dermed stod den gamle damen for et vanskelig valg. Risikere spredning eller risikere å dø under en operasjon. Mandag kveld før tirsdags planlagte operasjon var pasientens selv blitt veldig usikker. Det er lett å forstå - ikke lett å velge mellom to onder. Jeg gav henne nattverd og ba en bønn om Gud ledelse for alle innvolverte. Fortalte henne at samme hva hun valgte ville i hvert fall Gud og jeg forstå det og støtte henne. Etter operasjonen hadde hun dette å fortlle. I bønn til Gud hadde hun lagt fram sin usikkerhet. Mens hun ba hadde hun hørt en stemme som sa: "Dzou". Det betyr "gjør det" og hun valgte derfor å ta den endelig postive avgjørelsen om opersasjon. På torsdag da jeg besøkte henne var hun kjempeglad og veldig fornøyd ut der hun lå i sykesengen og smilte fra øre til øre. Alt var godt bra og vi takket Gud sammen.
En dame i Mong Yan menigheten har fått brystkreft - dvs det er konstatert med stor sikkerhet etter at vevsprøver er tatt og analysert. Hun har blitt lagt inn to ganger for operasjon dagen etterpå. Damen ønsker operasjon sterkt - hun sier: Enten jeg lever eller dør er jeg glad. Jeg er glad for å leve, men ønsker også å være med Jesus. Mest av alt er damen redd for at kreften skal spre seg siden utsettelsene øker sjansene for dette. Et barn av damen er derimot veldig skeptisk til diagnosen og har forhindret moren å bli opererert to ganger. Motivet slik for å stoppe operesjonen er i følge denne personen er at denne ikke tror på legen - eller sykehuset og at moren ikke er alvorlig syk. Det blir hevdet at moren ikke er i stand til å ta en slik avgjørelse selv - og dermed må sykehuset utrede dette. De risikerer søksmål og mye bråk om de følger pasientens egne ønsker om hun blir diagnostisert som uregnelig og de ikke tar til følge en nær slektnings utsagn. Selv ser jeg ingen tegn på utilregnelighet hos damen. For moren er det vanskelig å stå på i en slik situasjon. Vi i menigheten har ingen myndighet til å gripe inn. Be om at operasjon kan skje så snart som mulig om dette er Guds vilje.
 I uka som gikk fikk Hong Kong besøk av
Alpha teamet fra Holy Trinity Brompton (HTB) HTB er en anglikansk menighet i London – og stedet som begynte med Alpha konferanser for etter hvert en god del år siden. Hovedtaleren på denne Alpha konferansen som gikk over to dager var Nicky Gumble – Vicar – dvs prest og leder av HTB menigheten. Han er for øvrig forfatteren til mye av Alpha litteraturen som vi også er godt kjent med i Norge. Arrangementet ble kalt en global kinesisk Alpha konferanse – og folk fra hele Asia kom – Det var fult hus, over 2000 deltagere og folk fra i hvert fall 22 land i Asia. Alt ble oversatt til/fra engelsk, kantonesisk og mandarin. Ganske mange ikke kinesere var også tilstede.
Chow Fai kollega og sjef, kona hans og jeg deltok fra Mong Yan og sammen vi hadde to flotte dager sammen. Vi fikk mye informasjon om hvordan vi kunne arrangere Alpha kurs her i Hong Kong, men det som sitter igjen er egentlig noe enda mer vesentlig og nyttig. Fra en norsk sammenheng var jeg ikke oppmerksom på hvor mye Alpha kurset baserte seg på undervisning om den Hellige ånd. (Er det jeg som har sovet i klassen eller er det nordmenn som har underslått denne sammenhengen eller er det Alpha som har forandret seg?) Jeg er takknemlig for svar. (Det er mulig å gi respons på bloggen – se menyen nederst dette innlegget. I hvert fall var det jeg opplevde i Hong Kong tirsdag og onsdag i denne uke noe jeg ikke tidligere hadde assosiert med Alpha. Det ble sagt i klartekst at UTEN skikkelig undervisning om og vektlegging av Den Hellige Ånds gaver og uttrykk var ikke Alpha Alpha.  Det var helt tydelig at Nicky Gumbel mente det han sa. På slutten av den første delen av det tre timer lange todelte åpningsforedraget, ba han en bønn der han inviterte Den Hellige Ånd til å komme ned over forsamlingen som telte ca 2000 mennesker.
(Han hadde tidligere i talen understreket at alle som er kristne har den Hellige Ånd.) Det han ba om var påfyll. Etter bønnen var det som om salen sakte begynte å ”koke.” Mange storgråt en 5-10 minutter – etter hvert stilnet gråten av og blant noen av de som hadde grått begynte glad latter å bre seg. En dame på første rad – jeg satt på tredje, reiste seg. Ben og armer sprellet i alle retninger. Ikke lenge etter satte hun seg ned på gulvet for så å legge seg ned – der hun ble liggende i omtrent 20 minutter. Mange profetiske utsang fra folk i salen ble lest opp – konkrete ting som omhandlet folk som var til stede uten at navn ble nevnt. Omtrent 100 mennesker kom fram og søkte forbønn på grunnlag av utsagnene og av egne behov.
Jeg opplevde det hele som en god og fin opplevelse. Forkynnelsen om nådegaver var bibelsk og solid. Særlig var det godt å få høre nådegavene plassert som Guds vitnesbyrd om hans kjærlighet til oss mennesker og deres funksjon i det å bringe mennesker til tro og til syndserkjennelse samt til tjeneste i menighetene. Mange skriftsteder ble nevnt, men jeg la spesielt merke til fire vers fra Lukas evangelium - kap. 10:17-20 med spesiell vekt på vers 20 Lukas 10,17-20 17 De sytti kom glade tilbake og sa: "Herre, til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!" 18 Han svarte: "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere. 20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen." Det viktigste var ikke Den Hellige Ånds uttrykk, under og mirakler men vårt forhold til Gud. Det satt det hele i et godt perspektiv for meg. Hvordan opplever du forkynnelse av Den Hellig Ånd i din menighet? Har du noen egne kommentarer om Alpha kurs? Du kan være med å få igang en samtale på denne bloggen.
Første dag i utebassenget i dag. Vanntempraturen var 20 grader og det er brr lite i Hong Kong. Så hadde jeg stort sett svømmebassenget for meg selv. Hong Kong har mange flotte svømmebasseng for almuen (Jeg er en del av den) 8 baner av 50 meter m. en svømmer og tre livvakter! Det var ingen i NMS i 70 årene som tenkte på å utstyre Mong Yan menighet som også inneholder en NMS leilighet samt de gamle NMS kontorene med svømmebasseng. (Det er ingen som tenker på det nå heller.) Men naboene våre har svømmebasseng. I dag bor middelklassen i Hong Kong som oftest i leiligheter som ligger i en samling høyblokker med høye murer rundt. På sitt eget område har de klubbhus og uteområder - med ditt svømmebaseng treningstudio - så også våre naboer på den ene siden. Stasen heter Park Oasen. På den andre siden av Mong Yan ligger Syd Fjellet landsbyen som også er en samling høyblokker, men uten mur rundt. Størrelsen på leilighetene her er ofte krymptet til en halvparten/ en tredjedel av de i Park Oasis - dvs ned mot ca ca 30 kvm. Ikke mye å boltre seg på for en familie på fire-fem. Det var deilig å være tilbake i Kowloon Tsai park bassenget. Jeg var lei av å svømme i sikk sakk i Kowloon Park bassenget - grunnen til at de fleste av mine medborgere fremdeles er der er at vannet er oppvarmet. Men med kalt vann gjorde jeg unna 1000 meter på rekordtid!
I går var tempraturen i Hong Kong 13 grader Celcius. Dagen før var det ca 26 grader. På CNN så jeg at tempraturen i Oslo var 14. Altså kaldere her på 22 grader nord enn i Norge/Oslo som vel ligger på ca 64 grader nord. Dette er uvanlig. Er det global oppvarming eller nedkjøling? Kanskje tempraturen i Oslo avspeiler global oppvarming - i Hong Kong derimot er fenomenet ganske velkjent og har altid vært slik. På våren kan vi ha store tempratursvingninger før monsun tiden virkelig har slått inn. Nord og nordøst for Hong Kong er det lite med skikkelige fjell som kan stenge for kalde luftstrømmer nordfra - det er over 1000 km nordover før en kan se f jell av noen særlig høyde. Snur vinden og det begynner å blåse fra nord kan tempraturen fort falle over 10 grader i løpet av et døgn. Nå sitter jeg å skriver med en tykk utehøstjakke fra Norge på meg og ute på gata i går kunne jeg se mange med dynejakker. (De en bruke i Norge når det er veldig kalt -5 - 10 osv. Skjønner ikke helt hvordan de orker å gå i de. Når derimot monsun tiden får stabilisert seg vil vi stort sett ha varm og veldig fuktig vind fra havområdene i Sørkinahavet. Tempraturen vil i mesteparten av juni, juli og august ligge på noe over 30 grader. Til tider vil vi også få besøk av tropiske tyfoner som kan være farlige. Men Hong Kong er bygd solid og har et godt varslingsystem. Når signal 8 blir heist, stenger skoler, alle offentlige aktiviteter og de fleste arbeidsplasser. Folk henter ungene sine og drar hjem og rydder alle løse deler inn i huset. Folk som bor i utsatte boliger kan om de vil, bli evakuert. Selv holder det for oss å lime tape på vinduene - det hjelper de mot å ikke bli trykt inn av vinnpresset om vi får et direkte treff av en tyfon (signal 10) . Da kan vinden komme opp i 120-160 km i timen i kastene. Jeg var også på flyplassen i går. En venn fra NMS var på gjennomreise og hadde noen timer her før han skulle videre for å besøke datteren sin som studerer på New Zealand. Vi tok en snartur med flytoget til Hong Kong sentrum. Vi fikk en hyggelig prat om både Hong Kong og arbeidet til NMS her. Første gang jeg faktisk har gjort noe slikt - dvs tatt i mot en venn på gjennomreise. Tidene forandrer seg og misjonfolket er blitt mer mobilt. Det var nesten utenkelig at en kunne reise til New Zealand fra Norge for ferie og så kunne møte en misjonær i Hong Kong for noen timer. Hjem fra flyplassen tok jeg drosje. Fordi jeg hadde snakket kinesisk med sjaføren hadde han tygeligvis begynt å lure på hva jeg drev med i Hong Kong og spurte meg om jeg var prest. Det kunne jeg bekrefte og så var praten igang. Han lurte først på hva som var forkjellen på katolikker og protestanter (protestanter kalles kristne i Hong Kong) Jeg sa det var lite. Spørsmålene gav meg en god anleding til å fortelle om hvorfor jeg var kristen og litt om hva jeg trodde på. Siden jeg bor i kirken jeg arbeider og taxien kjørte meg hjem, fikk jeg også vist ham hvor kirken min var. Kanskje kommer han tilbake? Be til Gud om det.
I dag er det søndag. Jeg har hatt fri. Fra og med mars har arbeidstiden min blitt noe mer regulert. Regelen Prest Chow Fai og jeg har blitt enige om er denne: Jeg jobber fem dager i uka de tre første ukene av hver måned - fridagene er mandag og onsdag. Fra og med den 22. i hver måned til og med den 30/31 har jeg fri. (Full arbeidsuke for en prest i HK er 48 timer, 8 timer hver dag i seks dager - lunsjpause ikke innkludert) Dermed blir min arbeidsuke på ca 24 timer.  Jeg er veldig fornøyd med dette - jeg får lov til å drive med de to aktivitetene jeg liker best her i livet. Arbeide i menighet og ha fri :-) En vinn vinn situasjon med andre ord. Om bildet: Den hvite byggningen i midten er Mong Yan Kirke som inneholder kirkesal, barnehage, prestebolig og misjonærbolig der vi bor. Bildet er tatt i Grandeur Road som betyr omtrent "storhet" eller "storslagent. Litt av et navn på en vei. Rart er det å tenke på at fram til ca 1995 gikk denne veien kun omtrent til der den røde taxien står. Fra den og forbi der jeg står og tar bildet, bredte en stor slum seg utover til venstre. På høyre side av veien lå en ås omtrent like høy som de røde mursteinsblokkene med luksusleiligheter som står der i dag. Jeg savner åsen og trærne, men ikke all myggen og insektene som kom fra den. Jeg har hatt fri idag og dagen har blitt benyttet til å gå i en av Hong Kongs mega menigheter. Den har vokst fra ca 1000 i 2004 til 8000 i dag. Bygget den holder til i ligger i et strøk dominert av fabrikker. Noen år før 2004 fikk presten og grunnleggeren av menigheten en drøm - han så seg selv stå med en spade på ei tomt over en T-bane stasjon. Alle lo av ham, men i dag holder altså menigheten til i en 19 etasjer høyblokk - på toppen av en T-bane stasjon, der alle etasjene er brukt til menighetsaktiviteter. Går vi og drømmer om å grunnlegge en megamenighet? - absolutt ikke. Dog hvem vet hva som kan skje om det er det Gud vil? Det er i alle tilfelle lov å drømme og lære nye ting. Det fineste for meg i dag var muligheten å oppleve en gudstjenste ulik vår egen samt se andre måter og gjøre det på. Livet i Hong Kong er ganske intenst og tiden bare flyr - dagene er fylt med nok å gjøre. Jeg er glad for pusterommet jeg har hver fjerde søndag i måneden. I går holdt jeg min første tale på cantonesisk siden jeg kom hit i august i fjor. (Min førte cantonesiske preken holdt jeg i 1985), men det har tatt tid å opparbeide motet til å gjøre det igjen her i cantonesernes by. Menigheten klappet da jeg var ferdig - hm det kan tolkes i minst to rettninger: 1 Var det fordi jeg var ferdig? eller fordi de hadde forstått hva jeg sa eller 3: fordi de synes det jeg hadde sagt var bra. "Sjefen" min Chowfai sendte meg en mail etterpå, han sa: "Thank you Jack for your sermon tonight - simple, but have good points!! And you cantonese is getting better day after day!! Thank God! Praise God!! " Takk Jack for din preken i dag, enkel med gode poenger!! Og kantonesisken din blir bedre dag for dag!! Takk Gud! Takk Gud!! Oppmuntrende ord - enda mer oppmuntrende var det at en ønsket å bli bedre kjent med Jesus - kvelden i går var et evangeliseringsmøte. Vi viste en evangeliseringsfilm, sang lovsanger og inviterte folk til å ta imot Jesus.
For to-tre månder siden da jeg besøkte Peace menighet, der jeg arbeidet tidligere - fra 1985 til slutten av 1987 og så fra 1990 og utover. En person jeg ikke kjente , men som tydeligvis kjente meg, kom bort til meg for å hilse på meg. Han het Wynnice Yu. Han takket meg for det jeg hadde gjort for ham. Jeg måtte bare (som jeg ofte må) avsløre min manglende hukommelse og spørre: "Javel - hva var det jeg hadde gjort for ham".  Jeg hadde døpt ham. Leserne synes kanskje det er rart at jeg hadde glemt dette - men faktum var at jeg bare fungerte som "sakraments forvalter" i Peace fra jeg ble ordinert i 1992. Hovedoppgaven var å bygge menighet i Peace (Fred) preken plassen. Et prosjekt støttet av både Peace menighet og NMS. Peace hadde dermed bare kalt meg inn for å foreta dåpen av Wynnice og mange andre med ham. Dåp er en viktig begivenhet for kinesere som blir kristne. Det er et stort steg. I en så ung kirke som ELCHK kirkesammefunnet og deres menigheter er det mange som blir kristne som unge eller voksne og ikke som det vanligvis skjer i Norge - som spebarn. Det er noe en husker. Wynnice trakk deretter fram lommeboka. I den hadde han et bilde av seg selv mens jeg døper ham. (Bildet til venstre) Tror bildet ble tatt i 1992 eller 1993. Rart å tenke på at jeg hadde ligge i lommeboka til denne mannen i ca 13 år. Dette var en flott opplevelse. Det forteller noe om hvor viktig det vi gjør for mennesker er. Det forteller noe om hvor viktig det vi gjør som misjon og misjonærer er. Takk til alle som gjorde det mulig for meg og utføre den for min del enkle jobben det var å døpe Wynnice Yu. Han er nå et aktiv medlem i en annen menighet i en annen del av Hong Kong!
Hjemmesidene til Po Chu og meg inneholder mye stoff om svigerfars bortgang og begravelse. I kveld deltok jeg på minnestunden til svigersønnenen til en av de eldre ivrige gamle damene, fru Chan i Mong Yan menighet. Fru Chan, en del eldre damer og vi prestene går ofte på husbesøk sammen. Nå var hennes svigersønn gått bort og det var naturlig at vi deltok i minnesamværet. Jeg hadde ikke tidligere truffet den den døde og viste lite om ham. Kun at han ikke var veldig gammel - kun 57 år. Dermed forventet jeg en trist begravelse, med mange slektninger som sørget. Alikevel ble minnestunden på mange måter en postiv opplevelse. I kinesisk begravelser og minnestunder er det første som møter en når en kommer inn i lokalet, et bilde av den avdøde. Bildet er oftest i svart/hvitt og flott innrammet. I tillegg til billedrammen er det gjerne "ramme på ramme" av blomster rundt denne igjen. Den avdøde så ut som om han hadde vært en forettningsmann med brukbar suksess i sitt liv. Et portrett i dress med sløyfe og en mann som så ut som om han var ca 60 år smilte mot oss. En "pen" mann vil mange ha sagt. Fornøyd med livet. En person som så ut som om han hadde hatt det bra. Dette stemte - men på en annen måte en jeg først trodde. Den avdøde hadde vært en kristen siden 1989 - altså i 18 år. Før det hadde han vært kriminell og stoffmisbruker. Han kom fra fattige kår og hadde lite skolegang. Mor og fra var skilt og han hadde vokst opp med far. Han hadde havnet på skråplanet som ung mann. Først etter et opphold på en klinikk for stoffmisbrukere, startet av det Finske Misjonsselskapet, hadde han kommet på rett kjøl igjen - det skjedde tidlig i 90 årene. Etter at han ble kristen engasjerte han seg sterkt i å hjelpe andre stoffmisbruker bort fra stoffavhenighet og inn i kristne sammenhenger samt et aktivt forhold til Jesus. Han ble også svært aktiv i sin menighet og etterhvert en av medlemmene i menighetsrådet. Mange gav lengre vitnesbyrd over forandringen som hadde skjedd i hans liv! I de siste 18 årene hadde han nesten kontinuerlig avlagt et vitnesbyrd om Guds store nåde. En skikkelig oppbyggelig minnestund over en mann som kun ble 57 år gammel.
I Hong Kong er det å oppsøke spåmenn for å få vite om sin framtid ganske vanlig. Mange blir bundet og styrt av de de får høre og veldig engstelige. Spådomskunstene er en del av en stor sekk som heter Fung Shui - nå også etterhvert ganske kjent og populært i mange kretser i Norge. Fung Shui betyr Vind og vann på norsk. Erik Ng - til venstre på bildet ble interessert i spådomskunst og Fung Shui i tenårene ved en tilfeldighet via en bok han fant på biblioteket. Han er nå tredveårene. Han leste etterhvert mye om blant annet spådomskunst og gikk også i lære hos diverse mestere.  Til høyre står Pastor Chow Wing Fai som er min sjef og medarbeider i Mong Yan menighet her i Hong Kong.
Moren som var en kristen forsøkte å få Erik interessert i i kristen tro, men han var lenge overhodet ikke interessert. Livet var i grunnen greit som både på jobben og i privatlivet. Alikvel så han etterhvert at selv om mange spåmenn kunne forutsi mange forhold - blant annet ved god menneskekunnskap - var det lite de virkelig kunne gjøre for å hjelpe folk i deres livskriser. Når de stod overfor vanskelige situasjoner var de til liten hjelp. Det var også mange som jukset i bransjen. Og de som virkelig kunne forutsi noe kunne det gjerne fordi de tok i bruk og tilba onde onder . Mye av virksomheten til spåmennene gikk ut på at de via god menneskekunnskap eller ved bruk av ånder kunne fortelle sine klienter om hemligheter de ikke trodde andre kunne vite noe om for så å skremme de til å kjøpe tjenester av de. På samme måten som Mafia folk kan hjelpe deg kunne også disse spåmennene hjelpe. Problemet var bare at prisen som regel langt overgikk nytten på lang sikt. Da Erik begynte sin egen forettningsvirksomhet kom han rakst inn i en vanskelig ønonomisk situasjon og følte samtidig at alle spådomskunnskapene og evnen til å forutsi var til liten hjelp for ham i hans situasjon. Omtrent samtidig traff han også en gammel venn som hadde vært kristen i mange år og spurte ham og hvordan det var å tro på Jesus. Fikk han noen hjelp av denne Guden han trodde på? Vennen var meget bekreftene - Jesus hadde hjulpet han mange ganger. Dette fikk Erik til å tenke, men han utsatte bestemmelsen om å begynne å tro på Jesus. Så skjedde det noe underlig en dag da han reiste på T-banen. På en av Hong Kongs travleste stasjoner, Admialty, var det som om han havnet inn i en slags "Saktegående film" mitt i menneskevrimmelen. Han ble først redd og lurte på om var i ferd med å få et illebefinnende, men samtidig opplevde han en veldig ro og fred og hadde en svært behagelig følelse i kroppen. Dette skjedde mens han beveget seg fra en linje til en annen for å skifte tog. Han hørte også en stemme - men klarte ikke høre om denne stemmen var en kvinne eller en mann som sa det følgende til ham. "Du som søker meg fortsett å lære om meg". Det tok en liten stunde før han skjønte hvem som hadde snakket ham, men da han gikk av på først stasjonen etter at han hadde skifte linje - hadde han bestemt seg. Han ville heretter tro på Gud. Nå er han døpt og medlem i en av kristen menighet i Hong Kong. Han har også brent alle bøkene sine om spådomskunst for som han sa selv. Tenk om noen fant de og begynte å lese i de - på samme måte som jeg gjorde i tenårene. Det ville ikke være bra.
Antirøykere har tatt over Hong Kong. Rett uten for Mong Yan Church, der vi bor ligger det en flott park. Bildet under er tatt fra taket på bygget - jeg står oppå en stor vann sisterne. Helt som norske parker er ikke denne parken. Den har mange flott bedd, benker og blomster, men bakken har ikke gress, istedet har den en type keramiske fliser. De blir vasket med gjevne mellomrom - det brukes høytrykkspyler. Jeg har aldri gått igjennom denne parken uten å se stab som holder rent. Det er heller ikke lov å røyke i denne parken, samt hunder er strengt forbudt.  Hong Kong har vedtatt meget strenke røykelover. Fra og med 1/1 2007 er det forbudt å røyke på offentlig plasser i Hong Kong inklusive parker og strender. Tenk det! Jeg synes det er flott greier, samtidig som mengden av folk som står og henger på fortauer og røyker rundt om i byen har økt dramatisk siden nyttår. Ikke helt like bra - men myndighetene har altså en klar holdning mot tobakk. Begrunnelsen for forbudet er det samme som i Norge. En vil beskytte helsa til folk som blir utsatt for passiv røyking. Ellers kan jeg jo fortelle at den nederste delen mot høyre på bildet viser plassen utenfor leiligheten til presten som bor over oss. Utenplassen utefor leiligheten hans "missunner" jeg ham litt. Jeg trøster meg med at han også må gå en etasje til - (han bor i fjerde) samt at taket hans er øverst. Solen er ikke å spøke med på disse breddegrader. (Ca Kanariøyene for å gi nordmenn en pekepinne om hvor langt syd Hong Kong Ligger. Går en igjennom parken og ut på andre siden når en raskt T-bane og tog og et stort kjøpesenter. Forsetter man er man etter ca 15 minutters gange i marka!
Som mange venner av fam. Grønvold vet allerede, døde svigerfar tidlig om morgenen den 2. januar.  Han døde fredfult hjemme etter over et års sykeleie. Den siste tre månedene ble han gitt mat via sonde. Alle kunne se at livet hans gikk mot slutten. Kone - Chan, Chun Hing og yngste sønn Nai Yan gjorde en kjempeinnsats i den siste tiden med å pleie ham slik at han kunne være hjemme. På mange måter var det godt at han fikk slippe, samtidig som familien selvsagt savner ham mye. Cheung, Chi Ching ble 79 år gammel. Svigerfar ble døpt som ung mann i en baptist menighet, men hadde etterhvert i mange år liten kontakt med denne menigheten. For ca 6 år siden fant han tilbake til sin tro og gikk så lenge han orket fast i en luthersk menighet her i nærheten av hjemmet. Han vil derfor bli begravet som en kristen - sannsynligvis den første kristne begravelse i den kinesiske del av vår familie - Cheung'ene. Bildet til venstre er spesielt. Det viser Po Chus bestemor med Po Chu (min kone) i armene. Herr og fru Cheung og to gutter - Po Chus brødre Hon Wai og Hon Hung - eller som de kalles på til dagelig - Ricky og Ah O. Bildet må ha blitt tatt en gang høsten 1952 - beregnet etter størrelsen på baby Po Chu. For et mer "up to date" bilde av svigerfar - ta en tur innom min hjemmeside på http://www.kinainfo.no. Vi lyser fred over hans minne.
|
